Påvirker tilknytningsstilen i barndommen romantiske forhold?
Tilknytningsstilen i barndommen er en variabel som spiller en avgjørende rolle for etableringen av sunne og balanserte romantiske forhold i voksen alder. Flere parterapeuter enn noensinne kommer fram til ideen om at tilknytningsstilen i barndommen har en stor innflytelse på tilknytningsstilen din som voksen.
John Bowlbys tilknytningsteori definerer tilknytning som de emosjonelle forbindelsene du skaper med menneskene rundt deg hele livet. Først oppretter du dem sammen med foreldrene dine i løpet av barndommen. Senere gjør du det samme med andre skikkelser som søsken, utvidet familie, venner og partnere. Den emosjonelle forbindelsen som du oppretter med pleierne dine, har en direkte innvirkning på hvor trygg og beskyttet du føler deg.
Nivået av trygghet og selvtillit som du oppfatter fra foreldrene dine, bestemmer tilknytningsstilen i barndommen. Samtidig kan den samme tilknytningsstilen påvirke den typen romantiske forhold som du oppretter som voksen.
La oss se på de forskjellige typene tilknytning og hvordan de påvirker romantiske forhold.
Den sikre tilknytningsstilen i barndommen: tillitsfulle og positive forhold
Trygghet og tillit danner grunnlaget for den sikre tilknytningsstilen i barndommen. Personene som har omsorg for oss er de som inspirerer de følelsene.
I den sikre tilknytningsstilen forstår foreldrene sine emosjonelle behov og reagerer på disse behovene. Denne dynamikken gjør at unge føler seg elsket og beskyttet. Det er et trygt miljø der de kan uttrykke følelsene sine siden det er et klima av tillit. De kan være seg selv uten frykt for å bli avvist.
Hvis tilknytningsfigurene oppmuntrer disse to grunnleggende kjennetegnene (trygghet og selvtillit), så vil de oppdra et barn som er selvsikkert og stoler på andre. Barnet deres vil også ha evnen til å regulere følelsene sine og utvikle gode sosiale vaner. Slik uttrykker Rafael Guerrero, psykolog og direktør for Darwin Psychology Services, det:
“Det er sannsynlig at de som fikk en trygg tilknytning i barndommen vil ha sunnere og mer balanserte romantiske forhold.”
Det er mer sannsynlig at de vil stole på partneren sin og unngå avhengighetsproblemer. Dessuten vil det være lettere for dem å kommunisere godt og identifisere andres behov.
Unnvikende tilknytningsstil: usikre og fjerne forhold
Barn med denne tilknytningsstilen har blitt avvist av foreldrene sine og behovene deres ble ikke ivaretatt i tilstrekkelig grad.
Fordi pleierne deres ikke var tilgjengelige, så viste forholdet til foreldrene emosjonell avstand og mangel på tilgjengelighet. De var ikke der for å støtte eller hjelpe dem da de trengte det.
- De har lært å unngå emosjonell kontakt og intimitet med andre. Dette er et resultat av at de har fått vite at de ikke kan stole på tilknytningsfigurene deres.
- De har problemer med å uttrykke følelser fordi de frykter for at de kommer til å bli avvist eller oppleve likegyldighet. Dette er fordi de led på samme måte da foreldrene tok hånd om dem.
- De ender opp med å danne et slags usynlig skjold og bygger en tilsynelatende autonomi basert på et sett med strategier de har lært. De lærte seg disse strategiene av frykt for å bli avvist.
Romantiske forhold med en unnvikende tilknytningsstil har en tendens til å være fjerne siden en person føler at de egentlig ikke kan stole på den andre. De unngår emosjonelle forbindelser på grunn av angst og frykt for partneren sin og seg selv. I tillegg til dette er det veldig vanskelig for dem å be om eller ta imot hjelp fra andre.
Unnvikende tilknytning: ustabile og avhengige forhold
I unnvikende tilknytning har barn ustabile foreldre. Noen ganger avviser de barna uten noen form for sammenheng i motivene.
Denne typen usikkerhet får barn med denne stilen til å ikke utforske verden fordi de ikke vet om kravene deres vil bli oppfylt hvis de ber om hjelp.
Mennesker med denne tilknytningsstilen vil sannsynligvis utvikle emosjonell avhengighet, og de lærer å leve med frykt og usikkerhet i forhold. De har en tendens til å ha et negativt selvbilde, lav selvtillit og lav følelse av kontroll over det som skjer.
De er redde for å bli forlatt og krever mye oppmerksomhet. De trenger at andre stadig viser sin kjærlighet.
Vi kan konkludere med at dette forklarer koblingen mellom tilknytningsstiler og romantiske forhold. Forholdene du etablerte med de første hovedfigurene i barndommen ser ut til å påvirke den type partner du velger senere i livet. Det påvirker også hvilke typer forhold du oppretter og kvaliteten på forbindelsen du har med de som er nærmest deg.
