Er det mulig å endre tilknytningsmønstre vi lærte som barn?

mai 31, 2018 i Psykologi 0 delt
Er det mulig å endre tilknytningsmønstre vi lærte som barn?

Du kan definere tilknytning som et bånd mellom to personer som gjør at de ønsker å forbli sammen, fysisk og over tid. Mennesker oppretter denne relasjonen i de første månedene av våre liv med vår primære omsorgsperson. Den typen relasjon vi har (tilknytningsmønstre) veileder oss også følelsesmessig i senere relasjoner.

Psykoanalytiker John Bowlby dedikerte sitt liv til å studere tilknytning. Han trodde at prosessen begynner veldig raskt etter fødselen. Det er imidlertid ikke før babyer når omtrent 8 måneder at det første båndet dannes mellom babyene og omsorgspersonene.

Senere, identifiserte og klassifiserte psykologen Mary Ainsworth tilknytning i tre typer:

  • Sikker Tilknytning: barnet føler seg komfortabelt i relasjonen. Det vet om det gråter, vil foreldrene svare. Det kan utforske omgivelsene og vite at det har et trygt sted å komme tilbake til. Hvis det føler seg engstelig, ser det etter den primære omsorgspersonen.
  • Usikker-Avvikende Tilknytning: Barnet lærer at dets makt til å forårsake reaksjoner i menneskene rundt seg er begrenset. Som et resultat er det ikke spesielt uttrykksfullt.
  • Usikker-Ambivalent/Motstridende Tilknytning: Noen ganger når barnet gråter kommer noen til og trøster det, men andre ganger kommer det ingen. Det er ikke sikkert på hvem som er den primære omsorgsperson. Noen ganger vet det, noen ganger gjør det det ikke. Dette får barnet til å føle seg usikkert når det er på tide å møte verden. Det føler at det har evne til å forårsake reaksjon fra noen, men det forstår også at reaksjonen er uforutsigbar.

«Vi tror at det er viktig for spedbarn og unge barns psykiske helse å oppleve et varmt, intimt og kontinuerlig forhold til den primære omsorgspersonen, som de også finner tilfredsstillelse og glede hos.»

-John Bowlby-

Tilknytning gir oss vår første ide om hva som finnes rundt oss, og det er en ide som vi dypt internaliserer. Med mindre vi lærer andre mønstre senere, vil dette utgangspunktet være måten vi relaterer oss til de vi elsker senere.

Kan man endre sine tilknytningsmønstre?

Som vi nevnte tidligere, når relasjonsbånd er dannet, vil vi prøve å reprodusere dette mønsteret, med mindre vi lærer et annet. Men, selv om dette er en sterk modell, så betyr det ikke at du er forutbestemt eller dømt til å gjenta det for alltid. Det betyr heller ikke at du ikke kan lære noe annet.

De første tilknytningene er svært viktige fordi de tillater dannelsen av trygge relasjonsbånd og fremmer barnets fysiske, sosiale og følelsesmessige helse. Noen ganger er ikke babyer i stand til å danne de riktige tilknytningene. Det betyr at de må gjøre det i fremtiden, med sine jevnaldrende eller første signifikante andre. Da vil bildet de har av relasjoner og bånd få en ny mening.

Derfor er det mulig å endre tilknytningsmønstre. For å gjøre dette må du lete etter nye relasjoner som viser deg at båndet, tilliten eller forholdet til den andre personen er forskjellig fra hva du forventet.

Betydningen av tilknytning gjennom hele livet

Å internalisere et tilknytningsmønster som forsterker og bekrefter våre relasjoner, vil hjelpe oss å føle oss trygge i våre forhold med andre mennesker. Vi vil få folk i nærheten som vi kan åpne oss opp for, som vi kan stole på. De kan hjelpe oss på et dypere nivå fordi vi vil få bedre kommunikasjon.

Det er mye lettere å etablere sunn tilknytning fra begynnelsen av. Hvis din første tilknytning ikke er positiv, kan det være vanskelig å endre senere. Faktisk, hvis du vil hjelpe noen andre til å endre mønsteret deres, må du være ekstremt tålmodig. Hvis du vil endre ditt eget, må du dedikere tid og ressurser for å skaffe verktøyene du trenger.

Når tilknytningsmønstre er etablert, blir de selvoppfyllende profetier. Med andre ord, hvis du føler at du bor i en usikker verden, vil du alltid filtrere ut de tingene som bekrefter hypotesen din. Du trenger mindre bevis for å bekrefte det du allerede tror. I tillegg, hvis du ikke stoler på andre mennesker, gjør det det vanskeligere for folk å stole på deg. Det kan også gjøre at det blir lettere for folk med onde intensjoner å identifisere deg som et enkelt mål.

Par ute i solnedgang

Foreldrene eller de primære omsorgspersonene har ansvar for å opprette disse første tilknytningsbåndene. Så mye som mulig må de forsøke å følge modellen for sikker tilknytning. Senere i livet er vi alle ansvarlige for relasjonene og forholdene vi går inn i. Vi må analysere dem og gjøre de endringene vi må. Endring er mulig, selv om det kan virke umulig først.

FRA NETTET