Paracelsus: en lege, alkymist og astrolog

Paracelsus har hatt en så stor innvirkning på vår historie at han har både en asteroide og et månekrater oppkalt etter seg. Hans liv og arbeid inspirerte store diktere som Goethe og Borges. Han regnes som faren til moderne toksikologi. Lær mer om denne interessante figuren i denne artikkelen!
Paracelsus: en lege, alkymist og astrolog
Gema Sánchez Cuevas

Skrevet og verifisert av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Siste oppdatering: 22 november, 2019

Selv om de fleste kjenner han som Paracelsus, var hans egentlige navn Philippus Aureolus Theophrastus Bombastus von Hohenheim. Paracelsus var en av de mest interessante figurene i medisinens og vitenskapens historie. Han ble betraktet av noen som litt gal, og av de fleste som en meget fantasifull visjonær.

En av Paracelsus’ beste egenskaper var hans store intellektuelle  ambisjon. Han var veldig opptatt av å finne de vises sten, eller filosofenes sten. Et ukjent stoff som angivelig kunne forvandle uedle metaller til sølv og gull. Han ønsket også å finne eliksiren for udødelighet, som han jobbet utrolig hardt for.

Gjennom alle sine fantastiske eventyr ble Paracelsus en ekstraordinær forsker. Mange anser han som faren til moderne toksikologi og farmakologi. Man kan si at Paracelsus var en type hybrid mellom tryllekunstner og vitenskapsmann. Han var definitivt forut for sin tid, gitt at han holdt fast ved sin mytiske og mystiske tro.

Begynnelsen til et geni

Paracelsus ble født i 1493, i et område nær det som i dag er Zürich, i Sveits. Flere medlemmer av familien hans var leger, inkludert faren hans, noe som uten tvil påvirket hans interesse for dette emnet.

I løpet av ungdomsårene jobbet han som gruveanalytiker. Dette ga ham betydelig kunnskap om mineraler, som senere ville være avgjørende for arbeidet hans. Da han var 17 år gammel dro han for å studere ved universitetet i Wien. Noen år senere fikk han doktorgraden sin fra universitetet i Ferrara.

Paracelsus var overbevist om at medisin ikke var noe man kunne lære på en institusjon. Helt fra starten var han meget kritisk til den offisielle medisinen på den tiden. Han satte spørsmål ved læren fra Hippokrates, Avicenna og Galen. På grunn av dette var kollegene hans litt engstelige rundt ham.

Paracelsus var en viktig figur i medisinsk historie.

Paracelsus var en eksperimentør

Veldig tidlig valgte Paracelsus å eksperimentere på egen hånd og å jobbe direkte med de som var rammet av sykdom. Dette førte til at han fikk et dårlig rykte på seg i fagmiljøet sitt. Folk dømte han også på grunn av hans fysiske utseende. Han var kort, skallet og overvektig, noe som fikk mange mennesker til å avvise ham. Kanskje det var derfor dette geniet foretrakk selskapet til de mest forsvarsløse medlemmene av samfunnet.

Eksperimentene og de innovative metodene han begynte å bruke med suksess, skapte også mange rykter. Folk sa at han hadde inngått en pakt med djevelen. Populært ble han dermed kjent som “den forbannede legen”. De anklaget ham for magi og trolldom, selv om han hadde en fast og dyp tro på gud.

Anspentheten mellom han og kollegene, så vel som andre myndigheter, førte til at ha ble en vandrende mann. Det tok ikke lang tid før han begynte å oppleve konflikter med de rundt seg uansett hvor han gikk, så han ville forlate stedet og fortsette til ett nytt. Imidlertid var han samtidig kjent for å være en meget dyktig lege.

Paracelsus var faren til moderne toksikologi.

Paracelsus var interessert i alkymi og kjemi

Paracelsus brukte mineraler og kjemikalier for å behandle sykdom, noe ingen andre gjorde på den tiden. Dette tillot ham å behandle pasienter som hadde, etter datidens standarder, uhelbredelige sykdommer. Det er vitnesbyrd om at han behandlet tilfeller av epilepsi, spedalskhet og gikt. Han var den første legen som identifiserte syfilis, og foreslo behandling med kvikksølv for sykdommen.

Denne ekstraordinære forskeren oppfant også laudanum. Dette var et av de første, om ikke det første, kjemiske smertestillende midlene. I tillegg undersøkte han giftstoffer i detalj og formulerte et ordtak som gjenstår frem til i dag: “Bare dosen avgjør om noe er en gift”.

“Kunsten å helbrede kommer fra naturen, ikke fra legen. Derfor må legen starte fra naturen, med et åpent sinn.”

-Paracelsus-

I motsetning til de andre legene i hans tid, var Paracelsus veldig nær pasientene sine. Han mente også at kunnskapen hans burde gjøres tilgjengelig for offentligheten. Av den grunn holdt han foredrag for lokalsamfunn og forklarte vitenskapen sin med et enkelt språk.

Paracelsus tilnærming til medisin

Paracelsus fastslo at medisin hadde fire hovedakser: naturvitenskap, astronomi, kjemi og kjærlighet. Han hevdet at planter og mineraler ikke var helbredende av seg selv. I stedet mente han at for å være effektive, trengte de godhet og inspirasjon fra gud.

I motsetning til kollegene sine, trodde han bestemt på godheten til operasjoner. På den tiden var barberere de eneste som utførte operasjoner, og kun under veldig spesifikke omstendigheter. Flere hundre år senere følte mange leger seg inspirerte av metodene deres.

Det er viktig å merke seg at ikke absolutt alle andre leger så på han med mistenksomhet. Blant hans beundrere var ingen ringere enn Erasmus av Rotterdam, som hadde Paracelsus som sin personlige lege, og venn. En tysk prins gav ham også sin beskyttelse.

Paracelsus døde i en ung alder, kun 47 år gammel. Han ble overfalt og drept av en gruppe kjeltringer som ønsker å rane han. Imidlertid var dette totalt bortkastet, da han allerede hadde donert alle eiendelene sine til de fattige.

“Medisin er ikke bare en vitenskap; det er også en kunst. Den består ikke av å sette sammen piller og gips; den omhandler selve livsprosessene, som må forstås før de kan veiledes.”

-Paracelsus-


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Santos, S. E. (2003). Paracelso el médico, Parecelso el alquimista. In Anales de la Real Sociedad española de química (No. 4, pp. 53-61). Real Sociedad Española de Química.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.