Papageno-effekten: Ansvarlig rapportering om selvmord
Har du noen gang lurt på hvor mange unge mennesker som dør av å begå selvmord? I USA, i 2020, var selvmordsraten 14,24 per 100 000 blant unge mennesker mellom 15 og 24 år. Videre er selvmord den 12. ledende dødsårsaken.
Inntil nylig var det tabu å snakke om selvmord. Det var som om folk trodde at det ville bringe uflaks å snakke om det. Heldigvis er dette nå i ferd med å endre seg. Kampanjer og budskap utvikles med sikte på å øke bevisstheten om dette dødelige problemet.
Handling er nødvendig nå. Dessuten er det en sak som angår oss alle. Enten vi er slektninger, venner, fagfolk eller politikere, bør vi være interessert i implementering av planer for forebygging av selvmord for å bidra til å redusere gjeldende rater. De trengs nå mer enn noen gang.
“I 2021 ble det registrert 658 selvmord i Norge.”
– FHI –
Medias rolle
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer suicidal satferd som handlinger der mennesker påfører seg selv skader, uavhengig av dødelig hensikt eller graden av kunnskap om motivet.
Noen tror at selvmord øker fordi emnet snakkes så mye om i disse dager. I virkeligheten har det alltid vært en intens debatt om rollen som informasjon og sensur spiller. Så, fremmer eller beskytter media mot selvmord?
Forskning på dette faktum er betydelig. Den har en tendens til å referere til to fenomener: Werther-effekten og Papageno-effekten.
Werther-effekten
Werther-effekten har fått navnet sitt fra et av Goethes verk. I sin bok, Den unge Werthers lidelser, tar hovedpersonen Werther sitt eget liv etter å ha gjort det slutt med kjæresten sin. Da denne boken ble utgitt på 1700-tallet, solgte den som varmt hvetebrød. Selvmordstallene steg imidlertid også til enestående høyder.
Derfor refererer Werther-effekten til overføring av meldinger om selvmord som fører til selvmordssmitte. De siste undersøkelsene (Santonja, 2022) tyder på at hvordan selvmord skrives og snakkes om har en innflytelse inntil to måneder etterpå. Det kan til og med øke mengden av påfølgende selvmord med mellom åtte og 18 prosent.
God kommunikasjon og Papageno-effekten
Det finnes forskjellige måter å kommunisere på. Dette er indikert i forskning som støtter Papageno-effekten. Den hevder at når media (digitale nettsteder, kommunikasjonskanaler, radio, presse osv.) snakker om selvmord med sannferdig og kvalitetsinformasjon, spiller det en beskyttende rolle for individet med ideer om selvskading.
Papageno-effekten ble først identifisert i 2010 av Niederkrotenthaler. Den har fått navnet sitt fra hovedpersonen i en av Mozarts mest kjente operaer, Tryllefløyten . I denne produksjonen vurderer Papageno selvmord, men tre andre karakterer viser ham andre måter å løse problemene på, og han gjennomfører det ikke.
Sunne medier
Media, og innholdet de deler, kan være ekstremt kraftige kilder til helsefremmende arbeid. Forskning viser at det finnes ulike teknikker som kan tilrettelegges av media. For eksempel foreslår Lucía Santonja (2022) at:
- Data bør fortelles sannferdig av en ekspert når det kommer til historier om de som har klart å overvinne sine selvmordstanker og ideer. I denne forbindelse kan fortellingene enten være ekte eller oppfunnet.
- Ovennevnte bør implementeres i ulike kommunikasjonsformater. For eksempel videoer, artikler, lesninger og nettsteder. Denne informasjonen må overvåkes, støttes og støttes av fagpersoner innen psykisk helse.
Når disse handlingene utføres gjentatte ganger over tid og godkjennes av eksperter på området, anses de for å være veletablerte, effektive og trygge. Dette er tilfellet for hele befolkningen generelt.
Å forhindre selvmord er alles jobb. Kommunikasjon er en viktig faktor i denne forbindelse. På minussiden kan det gi en skadelig effekt. For eksempel kan det få folk som er midt i virvelvinden av å lure på om de vil fortsette å leve til å faktisk begå selvmord.
Heldigvis oppstår også den motsatte effekten. Hvis selvmord snakkes i dybden og det gis eksempler på de som har overvunnet virkelig vanskelige øyeblikk i livet, vil mange mennesker bli forhindret fra å begå selvmord. Kommunikasjon kan redde liv.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Ayuso, L. S. (2023). El efecto Papageno: una revisión de alcance. Revista Española de Enfermería de Salud Mental, (17).
-
Salvador Iglesias, P. (2022). El tratamiento mediático del suicidio en los medios españoles:¿ Efecto Werther o efecto Papageno?.