Ønsket om å late som på sosiale nettverk

Ønsket om å late som på sosiale nettverk ser ut til å bli fremmet av vårt iboende behov for sosial godkjenning. Vi må aksepteres og få våre meninger styrket av andre.

Skrevet og verifisert av psykologen Laura Rodríguez.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Det er for øyeblikket et stort ønske om å late som på sosiale nettverk. Men er vi virkelig så glade som vi ser ut til å være på de sosiale medieprofilene våre? Dette spørsmålet stammer fra begrepet “lykke”, kanskje fiktiv, som vi kontinuerlig må vise i hverdagen vår og som oversettes til sosiale nettverk.

Hvis du surfer på et hvilket som helst sosialt nettverk, vil du se mange innlegg av bekjente som reiser verden rundt. Eller kanskje vil du se et bilde av den vennen du ikke har snakket med i løpet av noen uker som nå plutselig er forelsket.

Merk at i henhold til en studie på sosiale nettverk utført ved University of Pennsylvania, bruker vi omtrent 37 timer online per uke. Det er omtrent 22% av tiden vår.

Av denne grunn, ifølge studien, har vårt personlige sosiale liv forbindelser til de sosiale plattformene vi bruker på Internett, i større grad. Så det er ikke overraskende at vi bruker disse appene for å sende meldinger til folk nære oss.

Kort sagt, er vi alle sammenkoblet på nettet gjennom sosiale nettverk og de er en del av vårt daglige liv. På omtrent samme måte som begrepet å ta selfies er en del av vår daglige rutine. Derfor bør vi spørre oss selv: hvilken del av vår virkelighet viser vi faktisk gjennom sosiale nettverk?

Posering i sosiale nettverk og behovet for sosial godkjenning

Vi har et brennende ønske om å late som om vi er glade og prøve å få verden til å tro det, selv når det kanskje ikke er slik.

Ifølge flere undersøkelser er det et genuint ønske om å late som for å prøve å glede andre. Dette er tydelig av behovet for sosial godkjenning vi viser på sosiale nettverk, ifølge noen studier som ble utført om emnet.

Derfor ser iveren etter å vises på sosiale nettverk ut til å bli fremmet av et iboende behov for sosial godkjenning. Det vil si at vi ønsker at andre skal akseptere oss og gi oss positiv forsterkning. For eksempel følelsen av velvære som vi får når vi laster opp en “selfie”. Får vi forsterkning når vi teller likes og smigrende kommentarer. Hvem liker ikke smiger?

OK, men hva betyr holdning i denne forbindelse? “Posering” er et uttrykk samlet av Oxford Learner’s Dictionaries. Det refererer til holdningen eller oppførselen som ikke er naturlig eller oppriktig, men ment for å tiltrekke oppmerksomhet eller ha en spesiell effekt, spesielt på sosiale nettverk.

Psykolog José Elías, et medlem av International Association of Hypnosis, definerer holdningskonseptet som adopsjon av visse vaner, gester og holdninger som søker å projisere et godt image. Et bilde som får positiv anerkjennelse, bare for å bevise at vi er glade, selv om vi ikke er det og ikke engang er overbevist om det.

Posering er med andre ord behovet for sosial godkjenning ved å vise et bilde av oss som kanskje ikke er en del av virkeligheten, ifølge psykologen.

“Smittsom lykke”-effekten

Ifølge en studie fra University of California, endres folks humør og er betinget av innleggene vi ser på sosiale nettverk. Det publiserte innholdet har til hensikt å gi et bilde av “smittsom lykke”. Ifølge denne studien oppmuntrer det oss å se andres glede og velvære til å selv ønske å nå den tilstanden. Dermed oppfordrer det oss til å dele lignende innhold og produsere effekten av “smittsom lykke” selv.

I denne forbindelse sprer visningen av “lykke” i sosiale nettverk seg som en ild i tørt gress. Det fremmer også ønsket om å være til stede på sosiale nettverk. Ønsket om å glede seg over en kontinuerlig bølge av “glade” meldinger og bilder.

Ønsket om å late som – er det vi publiserer ekte?

Psykolog Yolanda Pérez sier at det er litt av alt. Det vi ser oftest er menneskene som viser sannheten, de som ikke er ekte og selv de som bare viser halvsannheter. Forfatteren legger også til “vi viser hvor kjekke og glade vi er i et øyeblikk, men vi viser bare en del av virkeligheten vår. Dagen har 24 timer, og det er umulig å være glade og smilende hele tiden”.

Virkeligheten som vi projiserer på sosiale nettverk er sannsynligvis ikke helt fullstendig. Dette er fordi det er umulig å være lykkelig til enhver tid. Livet er fullt av positive og negative følelser og å ignorere sistnevnte vil bare skade oss.

Avslutningsvis er det klart at det meste av det vi ser på sosiale nettverk ikke er en refleksjon av virkeligheten. Utseendet i sosiale nettverk er relativt, som vi forklarte ovenfor. Vi bør ikke falle i feilen med å tro at det er mennesker som er ekstatiske 24 timer i døgnet. Husk at vi alle opplever tristhet og frustrasjon.

Dermed er det å ha dårlige dager en del av livet. De hjelper oss også med å verdsette de gode tidene enda mer. Husk at ingen sitt liv er perfekt, så ikke gi slipp på ønskene dine for å late som om du er noen du ikke er.