Nytelse og avhengighet – Stoff eller følelse?
Er nytelse og avhengighet relatert? Stoffavhengighet er et problem som rammer flere og flere mennesker hver dag. Årsaken til rus er imidlertid kanskje ikke relatert til dop, men til andre prosesser i stedet. I dag kommer vi til å komme med argumentet om at folk ikke nødvendigvis blir avhengig av stoffer i seg selv. Snarere føler vi nytelse over hva de får oss til å føle.
For å skinne noe lys over utsagnet ovenfor, er det viktig å referere til et av de mange eksperimentene som er utført med rotter siden disse er veldig avslørende. Det ble gjennomført på 80-tallet.
Nytelse og avhengighet, heroin, kokain og rotter
Eksperimentet som vi nevnte ovenfor gikk ut på å plassere en rotte i et bur. Det var to flasker i buret: den ene inneholdt vanlig vann og den andre inneholdt vann med enten utvannet kokain eller heroin. Resultatene var de samme hver gang, uavhengig av rotta som var i buret. Hver enkelt ble avhengig av stoffet og drakk blandingen til de døde. Dette er et mønster som gjentar seg hos avhengige mennesker.
Det er imidlertid en variabel som vi ikke har nevnt. Rottene var alene i buret. Hva ville da skje om det var andre rotter sammen med dem? Dette ble det neste trinnet i dette eksperimentet. Forskere opprettet en liten “rottepark”. I den var det mat, fargede baller og alt de trengte for å ha det bra. Resultatene var fantastiske!
Mange rotter drakk ikke av vannet som var tuklet med, og de som drakk det gjorde det med måte. Selv om alle rottene i isolasjonseksperimentet døde av en overdose, ble ikke gruppen i den morsomme rotteparken avhengig.
Isolasjon og dets forhold til dop
En ting var tydelig etter dette eksperimentet. De isolerte rottene med et dårlig miljø og mangel på stimuli hadde større sjanse for å bli avhengig, og som en konsekvens begikk de selvmord ved å hengi seg til dopet. Det samme skjer med mennesker. Stoffavhengighet har ingenting å gjøre med disse direkte, men heller med følelsen av nytelse og avhengighet av den som dop skaper.
Når vi isolerer oss fra andre, enten det er frivillig eller ei, produserer hjernen vår et stoff som kalles myelin. Det fører til endringer i vår kognitive og emosjonelle atferd som fører til depresjon, angst og frykt. Dermed føler vi oss dårlige fordi mennesker, akkurat som rotter, er sosiale skapninger som trenger å knytte seg til andre.
Det er lettere for oss å bli avhengig når vi er isolert. Dette er fordi dop øker sekresjonen vår av dopamin, stoffet som gjør at vi føler oss lykkelige.
Dop bedøver faktisk hjernen vår og hjelper oss med å unngå å tenke. De hindrer også og lar oss komme oss vekk fra alt som gjør vondt eller påvirker oss, i alle fall i et øyeblikk. De er en form for unngåelsesatferd.
Familiehistorie og stoffmisbruk
Til tross for alt dette, har vi forklart hvorfor vi ikke blir avhengige av stoffer, men av den nytelsen vi får av dem. Vi må imidlertid også nevne et viktig kjennetegn innen avhengighet: familiehistorie.
Hvis foreldrene våre er rusavhengige eller hadde et giftig forhold, er det mulig at vi ofte føler at vi ikke passer inn og føler oss ignorert og isolert.
Som vi nå vet, er dette en eksepsjonell grobunn for å søke tilflukt i narkotika siden miljøet vårt ikke er så morsomt og fullt av venner som rotteparken var. I stedet er vi mer som en av de rottene i ensomme bur.
Mange føler seg skyldige etter å ha blitt avhengige. De er imidlertid ikke klar over at det ikke er stoffene som de er avhengig av. De liker hovedsakelig hvordan dopet får dem til å føle seg. Spørsmålet er: hvorfor vil de ha det slik?
Alt som kan påvirke deg følelsesmessig kan føre til at du finner en annen måte å føle på med dop. I tillegg er det lettere å falle inn i denne onde sirkelen hvis du omgir deg med mennesker som også bruker det fordi de også har følelsesmessige problemer og må møte vanskelige situasjoner som får dem til å føle seg ulykkelige og isolerte.
Konklusjon: Nytelse og avhengighet
Hvis avhengighet var forårsaket av stoffer, hvorfor er det da noen mennesker som ikke kan leve uten mobiltelefoner eller spill? Årsaken til avhengighet ligger ikke i stoffene i seg selv, men hovedsakelig i hvordan disse får deg til å føle deg og hvordan de lar deg glemme problemene dine i noen få timer.
Når alt kommer til alt er ikke avhengighet noe mer enn rømingsvinduer, og de vil eksistere så lenge vi fortsetter å leve i vår onde sirkel.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Contini, E. N., Lacunza, A. B., Medina, S. E., Alvarez, M., González, M., & Coria, V. (2012). Una problemática a resolver: Soledad y aislamiento adolescente. Revista Electrónica de Psicología Iztacala, 15(1), 127-149.
- Everitt, B. J., Dickinson, A. y Robbins, T. W. (2001). The
neuropsychological basis of addictive behaviour. Brain
Research Review, 36, 129-138 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165017301000881 - Oviedo, R. (2012). Psicología de adicciones. Facultad de Psicología Universidad de Oviedo.(1). Recuperado de: https://www. unioviedo. es/gca/uploads/pdf/Psicologia% 20de% 20las% 20Adicciones, 2.
- Souza y Machorro, M. (2006). EditorialImagenología, neurociencias y adicciones. Revista Mexicana de Neurociencia, 7(4), 278-281.
- Vicario, M. H., & Romero, A. R. (2005). Consumo de drogas en la adolescencia. Pediatría• Integral, IX, 2, 137-135.
- Yucel, M. y Lubman, D. I. (2007). Neurocognitive and
neuroimaging evidence of behavioural dysregulation in
human drug addiction: implications for diagnosis, treatment
and prevention. Drug and Alcohol Review, 26,
33-39. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1080/09595230601036978