Nikola Tesla, lysets ensomme geni

Det er lett å si at Nikola Tesla var det geniet som belyste verden. For å forestille deg en verden uten ham, er alt du trenger å gjøre å slå av lyset. Men for å fullføre karakteren hans, må du legge til ensomhet og misforståelse som ofte følger med store sinn. Det er alltid komplisert, men alltid fascinerende.

En av de mest kjente sitatene fra Tesla er et som ble udødeliggjort av journalister i hans tid. Det tjener til å skissere litt mer av hans heftige og alltid “oppsiktsvekkende” stil: “Nåtiden er din, men fremtiden er min.”

Kanskje han har et poeng. Det er mange som sier at uten han ville vår verden se ut som den stille skogen i Skjønnheten og Udyret. Et mørkt land, ingen radio, ingen tv, ingen store næringer eller den uendelige summelyden i våre moderne byer.

Det er Tesla vi må takke for induksjonsspolen som førte oss inn i radioens tid. Han var også arkitekten til overføringssystemet som transporterer elektrisk energi til våre hus, fjernkontrollen, den trådløse telegrafen, røntgenstråler og MR. En annen av hans ingeniørdrømmer som til slutt mislyktes og ble glemt var “Wardenclyffe»-prosjektet. Målet var å gi gratis trådløs strøm til hele verden.

For mange, falt  denne moderne “Prometheusen” av serbisk opprinnelse inn i glemmeboken fordi han prøvde å gå i møte med kraften av industrien på den tiden og forsøkte å gjøre dens tjenester mer tilgjengelige.

Nå, noe vi ikke snakker om så ofte, er Teslas personlighet. Hans psykologi og personen bak geniet. Bli med oss ​​og lær litt mer om denne bemerkelsesverdige historiske figuren.

Kreativitet og disiplin: Nikola Teslas komplekse sinn

Det er flere bøker som dykker inn i det dypere universet av Nikola Tesla. Lightning, av Jean Echenoz, er en av dem. Det samme er Nikola Tesla, personality and neurosis, av den serbiske legen Zarko Trebjesanin.

Tesla var alltid en smart person med høy IQ. Denne egenskapen ble næret av noe han begynte å praktisere fra en tidlig alder: sta, gjenstridig disiplin.

Nikola Teslas demoner

Når en idé dukket opp i tankene hans, klarte han ikke å gi slipp på den før den var helt utformet eller fullstendig kassert. Vi vet at han sov lite og spiste enda mindre. I tillegg, siden tidlig i livet hans trodde han at kreativiteten krevde ubøyelige regler, konkrete tidsplaner og regulerte følelser.

Hans vitenskap hadde en vilje av jern, til det punktet at han ønsket å praktisere askese. Han ønsket å unngå “sentimentale” relasjoner. Ifølge ham, ville denne typen forhold få ham til å miste objektivitet i hans kreative arbeid.

Dette var uten tvil noe han angret senere. I noen intervjuer snakket han selv om ensomheten han følte. Han innrømmet at kreativitet krever lidenskap, men at hans sultne sinn også var en av hans største fiender. Han var alltid full av ideer. Komplekse prosjekter angrep ham som stormer, og han kunne ikke gjøre noe annet enn å adlyde sin lyn-lignende kraft.

Nikola Tesla kom til New York i år 1885. Han tok med seg bare en notatbok full av beregninger, et sinn fullt av ideer, noen dikt, og fire cent i lommen. Men han visste veldig godt hva han ønsket å oppnå.

Bare et år senere, hadde han allerede solgt et patent på vekselstrømsmotoren (AC) til George Westinghouse. I tillegg ble han nedsenket i det som var kjent som “strømmens krig” med sin erkefiende, Thomas Edison.

Dessverre var det mange av Teslas ideer som aldri bar frukt. Han så aldri verden koblet til elektrisitet og usynlige systemer, i det minste ikke slik han hadde håpet. Han snublet over to store rivaler: et jernsystem og retningslinjer som ikke harmoniserte med Teslas “risikable” ideer. I tillegg led han av tvangslidelse (OCD), som tok energien og helsen hans fra ham i slutten av livet.

Et edelt, besettende sinn

De siste årene av Teslas liv var spesielt vanskelig. Hans OCD overtok mange av hans daglige rutiner. Han bodde på hoteller, der han alltid ba om 18 håndklær. Han spiste sjelden, men da han gjorde det, spurte han personalet om å plassere 18 servietter på bordet.

Tesla bodde alltid i rom 207, fordi dette nummeret kan deles på 3. Hans merkelige besettelse med nummer 3 og ideen om å gi fri trådløs strøm til verden tok fra ham hans helse og balanse. Kravene han hadde satt for seg selv var så høye at hans nevrose eskalerte seg. Lyder ville gi ham smerte; han ble overfølsom. I tillegg gikk han tom for  penger fordi han ikke hadde noen forretningsmessig følelse eller ambisjon.

Han solgte alle sine patenter og døde i den mest ekstreme fattigdommen. Han etterlot seg alle slags arbeider og dokumenter som andre brukte for å bli rike. I dag har Teslas navn fått styrken sin og følelsen av fremgang tilbake. I tillegg forbinder vi nå hans navn med altruismen til en person som aldri ønsket å berike seg selv, bare å få vitenskapen til å tjene menneskeheten.