Nidoterapi – Psykiske lidelser og miljø

21 mars, 2020
Selv om miljøets påvirkning på psykiske lidelser alltid har blitt tatt med i betraktning, er nidoterapi så langt det eneste systematiske og tidskontrollerte miljøinngrepet for vedvarende psykiske lidelser.

Begrepet “nidoterapi” refererer til en moderne form for terapi. Hovedmålet er å endre miljøet til de som lider av schizofreni og andre alvorlige psykiske lidelser.

Profesjonelle fagpersoner bruker denne typen behandling i kombinasjon med andre intervensjoner. I stedet for å kun fokusere på direkte inngrep med pasienten, er målet å hjelpe dem med å identifisere behovet for endring. Som en konsekvens vil dette motivere dem til å kjempe for en endring i miljøet.

Formålet med nidoterapi er ikke å endre individet, men å gjøre forholdet mellom pasienten og miljøet mer behagelig. Det er klart at dette vil gi en generell forbedring i pasientens liv. Dette er imidlertid ikke det direkte resultatet av behandlingen. I stedet oppstår det fra å føre til et mer harmonisk forhold mellom personen og det som er rundt dem.

Faktisk har en persons miljø en stor innvirkning på forekomsten av sykdommer og tilbakefall. Når det er sagt, jobber nidoterapeuter med de som lider av schizofreni for å kunne identifisere disse faktorene, for så å forsøke å redusere antallet av, og alvorlighetsgraden av tilbakefall.

Det teoretiske grunnlaget for nidoterapi

Psykiateren Peter Tyrer er grunnleggeren for denne terapiformen. I de 40 årene har han vært aktiv i yrket, han har gitt ut 38 bøker, vært redaktør for The British Journal of Psychiatry og utviklet nidoterapi som en form for miljøinngrep. Det teoretiske grunnlaget er knyttet tett opp til det darwinistiske evolusjonsbegrepet.

Adapsjonen en organisme går gjennom for å tilpasse seg miljøet og omgivelsene sine, sikrer dens velvære. Når det er sagt, dersom vi får miljøet til å adaptere seg for å passe organismen på en lignende måte, vil det være mulig å oppnå positive endringer i organismens atferd.

Videre har fagpersoner innen mental helse alltid tatt hensyn til betydningen av miljøet og omgivelsene i evalueringen og behandlingen av personer med psykiske lidelser. Allikevel er det sjelden de følger en konsekvent strategi for intervensjoner i miljøet.

Å gi miljøet primær betydning tillater endringer som ellers ikke ville vært mulige. Miljøproblemer vil oftere enn ikke være hovedårsaken til tilbakefall av psykiske lidelser.

For å oppnå suksess gjennom inngrep i miljøet, er det nødvendig å balansere pasientens behov, samtidig som man også vurderer andres behov.

Nidoterapi blir mer og mer brukt for å hindre tilbakefall for pasienter som lider av schizofreni.

Prinsippene bak nidoterapi

Hovedprinsippene for nidoterapi er:

  • Sikkerhetsplassering, dette refererer til å ta hensyn til miljøet fra pasientens synspunkt.
  • Formulering av realistiske mål for miljøet.
  • Å sette spesifikke mål relatert til endringer i miljøet.
  • Forbedring av sosiale funksjoner. Med andre ord, å fokusere på funksjoner i stedet for symptomer.
  • Adapsjon og personlig kontroll. Gjennom dette kan pasienten i utgangspunktet delta på korrekt måte, og påta seg ansvaret for programmet.
  • En bredere integrering av miljøet og meglere.
  • Å involvere andre – inkludert uavhengige meglere – i prosessen med å løse de vanskeligere aspektene ved miljøendring.

Synkronisering med andre terapier og agenter av endring

Nidoterapi kan fungere parallelt med anvendelsen av andre eksisterende terapier og behandlinger. Den må imidlertid også samtidig være uavhengig av disse, slik at dens funksjon forblir den samme.

Å hjelpe pasienten med å fokusere på miljøendringer kan forbedre deres tilpasning til miljøet.

Målene som foreslås under nidoterapi involverer ofte mange teammedlemmer, for eksempel sosionomer, psykologer, ergoterapeuter, kreative terapeuter eller andre samfunnsagenter.

Nidoterapi: Varighet og faser

De formelle inngrepenes varighet vil vanligvis være avhengig av terapeutens erfaring, men generelt, har denne terapeutiske modellen 5 ulike faser.

Fase I. Å identifisere begrensningene til nidoterapi

Nidoterapi implementeres vanligvis etter at pasienten har mottatt omfattende behandling og har oppnådd all den fremgangen de kan via de tilgjengelige inngrepene. I andre tilfeller kan denne formen for behandling implementeres etter en lang kamp mellom behandlere som har forsøkt å bruke intervensjoner og pasienten som motstår dem.

Dersom behandleren får pasienten til å skille mellom fenomenene som oppstår fra lidelsen, og de som oppstår fra miljøet, vil sjansene for konflikter reduserer. Videre vil også muligheten for godt samarbeid med andre typer intervensjoner øke.

Fase II. Full analyse av miljøet

Alle pasientens ønsker må tas med i betraktningen, uansett hvor usannsynlige de måtte være.

Først av alt, vil terapeuten gjennomføre sin egne analyse av miljøet. Etter det er det deretter pasientens tur. Terapeutens analyse kan gjennomføres med eller uten pasienten. Det er viktig å merke seg at de to analysene mest sannsynlig vil være ulike. Når de er fullført, må terapeuten og pasienten komme til enighet om målene som skal settes. Dersom det oppstår uenigheter, må de bringe inn megleren.

Fase III. Implementering av en felles plan

Denne fasen tar vanligvis mange timer å gjennomføre, men dersom den er vellykket, kan de neste fasene forhandles frem raskt. De ulike elementene i denne felles planen må identifiseres og planlegges for hver intervensjon.

Mange av disse endringene må være nøye gjennomtenkt. Videre er det også viktig at endringene skjer gradvis. Det er viktig å sette passende tidsrammer for disse endringene for å unngå fremtidig skuffelse.

Fase IV. Monitorering av fremskritt

Det kan en stund før man når de målene som er satt. Til tross for dette må pasienten imidlertid ha dem i bakhodet til enhver tid, og prosedyrene for å oppnå dem må være transparente.

Det er også viktig å gi pasienten tilbakemeldinger på fremdriften deres. Mange behandlere anbefaler å gi tilbakemeldinger hver tredje måned. Til tross for fremgang og tilstrekkelige tilbakemeldinger, er det svært usannsynlig at alle målene vil oppnås.

Fase V. Tilpasning av nidoterapi

I visse tilfeller viser det seg at målene som ble satt i begynnelsen av behandlingen kan være uoppnåelige. Når dette skjer, er det nødvendig å gå tilbake og sette opp en ny plan med nye mål – de kan være mindre ambisiøse eller mer ambisiøse avhengig av tilfellet.

I denne oppgaven vil pasientens rolle være ekstremt viktig. Det er også viktig å nå avgjørelsen med ærlighet, og å akseptere den.

Samarbeidet mellom behandler og pasient er viktig for en vellykket nidoterapi.

Konklusjoner

Kort sagt, kreves det mer forskning på dette emnet for å kunne danne et fullstendig bilde av behandlingens effektivitet, dens fordeler samt mulige risikoer. I mellomtiden bør personer med psykiske lidelser, helsepersonell, ledere og beslutningstakere se denne terapien fra et eksperimentelt perspektiv.

Totalt sett er nidoterapi en kompleks prosess som fremdeles er under utvikling. Så langt er denne terapien det eneste systematiske og tidskontrollerte miljøinngrepet for vedvarende psykiske lidelser. Terapeuter må få opplæring i å møte pasientene sine på det nivået de befinner seg, og godta dem som de er, og ikke det behandleren ønsker at de skal være.

  • Tyrer, P., Sensky, T., & Mitchard S (2003). The principles of nidotherapy in the treatment of persistent mental and personality disorders. Psychotherapy and Psychosomatics, 72, 350-356