Nevropolitikk: Studiet av politisk atferd

Nevropolitikk er et nytt kunnskapsfelt som øker i styrke. Med data samlet inn via ulike instrumenter, er det mulig å oppdage intime følelser i møte med makt og forme dem.

Nevropolitikk er en kunnskapsgren som studerer politisk atferd fra nevrovitenskapens synspunkt. Som regel fokuserer det på å forstå den politiske beslutningsprosessen. Det inkluderer imidlertid også andre aspekter, som politiske holdninger, interaksjoner på dette området, og politikernes opptreden mv.

En gren av nevropolitikken har studert rollen som politikk og politisk konkurranse spiller i hjernens utvikling. Interessant nok har denne grenen ikke bare fokusert på studiet av disse realitetene hos mennesker, men også hos dyr, spesielt hos primater.

Nevropolitikk er ikke bare et teoretisk felt, men har også praktiske anvendelser. Når det gjelder politikere, kan informasjonen som kommer fra dette feltet brukes i kampanjer, gjennom nevromarkedsføring. Den gir også veiledning om hvordan man kan kommunisere beslutninger eller aspekter knyttet til myndighetsledelse.

Når det gjelder innbyggere, gjør nevropolitikk det mulig for dem å bedre forstå sin egen atferd og følgelig bli mer bevisst på sine beslutninger.

Opprinnelsen til nevropolitikk

I gamle tider ble det anerkjent en sammenheng mellom politiske beslutninger og måten sinnet eller hjernen fungerer på. Mange tenkere, inkludert Platon og John Locke, spekulerte i hvordan mennesker behandler informasjon som kommer fra makt.

Senere gjennomførte Roger Sperry en serie eksperimenter som viste at mennesker med hjernedysfunksjon endret sine politiske syn. Imidlertid var det psykologen og etologen Frans de Waal som tok et avgjørende skritt mot konsolideringen av nevropolitikken som en kunnskapsgren.

Frans de Waal publiserte en berømt bok kalt Chimpanzee Politics: Power and Sex Among Apes, angående hans observasjoner på primater. Han hevdet at dyr var i stand til å inngå strategiske allianser for å manipulere tredjeparter. Senere, med utviklingen av nevroavbilding-teknikker, ble feltet nevropolitikk stadig mer aktuelt.

Nevropolitikk og nevromarkedsføring

I dag er nevropolitikk nært knyttet til nevromarkedsføring. Faktisk har det blitt brukt til å designe politiske kampanjer. Kandidaten blir sett på som et produkt og velgeren som en oppdragsgiver. Målet er å justere ’tilbud og etterspørsel’, slik det gjøres ved salg av enhver artikkel.

Rådgiverne og direktørene for noen politiske kampanjer har tydd til analysen av de følelsesmessige reaksjonene på budskapene gitt av noen maktpersoner. I hovedsak analyserer de mikrouttrykk. Disse inkluderer de muskulære gestene i ansiktet og også responsene som kan observeres i øyet, i utgangspunktet pupillen.

Som med alle markedsundersøkelser, rekrutterer konsulenter frivillige og utsetter dem for budskap fra maktpersoner. Mens dette skjer, fanger de opp mikrouttrykkene. De identifiserer deretter hvilke budskap som «selger mest». Derfor kan budskap utformes som inneholder det klienten (borgeren) ‘ønsker å høre’ og også definerer deres mer gjennomtrengelige holdninger.

Et fremtidens instrument

Nevropolitikk er et kunnskapsfelt med større relevans for fremtiden enn nåtiden. Til dags dato har det blitt brukt til å veilede maktkamper. Fremover forventes det imidlertid at denne kunnskapen vil ha en stadig større tilstedeværelse i beslutningstakingen til velgerne.

Vi lever i en verden der vår oppførsel, reaksjoner og til og med ansiktsuttrykk studeres av disse maktanalytikerne. De tar hensyn til det vi deler på sosiale medier, og tar bilder og videoer av individuelle uttrykk til mennesker i møter eller demonstrasjoner. Faktisk ser de på oss hele tiden.

Mange maktsektorer ser på oss som enkle forbrukere. Ikke bare av varer, men også av budskap, og til og med drømmer. Det er mer enn sannsynlig at vi i nær fremtid vil ha enheter festet til kroppen vår, eller til og med inne i dem. De vil tilby mer presis informasjon om våre fysiologiske og nevrologiske reaksjoner på virkeligheten. Det er økosystemer i horisonten der nevropolitikk vil være hovedpersonen.