Nevrolederskap: Kombinasjon av nevrovitenskap og organisasjonsledelse

Nevrolederskap er en ny tilnærming som, i motsetning til hva mange kanskje tror, fremmer et varmere og mer humant lederskap. Målet er at hvert av medlemmene skal gi viktige bidrag til den aktuelle organisasjonen.

Nevrolederskap er et konsept der nevrovitenskap og organisasjonsledelse er knyttet sammen. Målet er å forbedre lederskapseffektiviteten basert på en grundig forståelse av hvordan den menneskelige hjernen fungerer. Den takler hjernen til ledere, men også arbeidere og til og med forbrukere.

Arbeidsaktiviteter får en ny betydning hvis du ser på dem fra et nevrovitenskapelig perspektiv. Faktisk fokuserer nevrolederskap på å finne nye perspektiver for aspekter som beslutningstaking, samarbeid og teamarbeid, følelsesregulering, problemløsning og endringsprosesser.

Alle disse aktivitetene kan tilnærmes annerledes hvis de tolkes ut fra kunnskapen fra nevrovitenskapen. Men å forstå hjernen på arbeidsplassen har ingenting å gjøre med å prøve å manipulere den. Det som søkes er å legge forholdene til rette for at alt skal fungere bedre.

Prinsippene for nevrolederskap

Første gang konseptet nevrolederskap ble brukt var i 2005 i en publikasjon fra Harvard University med tittelen Harvard Business Review. Ett år senere ble teoriene og prinsippene for dette nye verktøyet samlet av David Rock og Jeffrey Swartz i artikkelen deres, The Neuroscience of Leadership.

Basert på det de foreslo, er dette prinsippene for nevrolederskap:

• Hver hjerne er unik. Derfor er ikke prosesser med en tendens til å standardisere eller homogenisere mennesker nyttige. Hvert individ viser sine egne særtrekk.
• Belønningssystemer er nøkkelen. Positive forsterkningsteknikker er mye mer effektive enn sanksjoner eller straff.
• Det er ingen handlinger uten følelser. Den største motivasjonen for handling er følelser. Hjernen reagerer mye raskere på en følelsesmessig stimulans. Dette påvirker åpenheten for læring og motivasjon.
• Informasjon påvirker forventninger og atferd. Mangelen eller overskuddet på informasjon, så vel som mangelen på klarhet, er aspekter som i betydelig grad endrer folks forventninger og oppførsel.
• Sinnet er programmert til å samarbeide. Viljen til å samhandle med andre på jakt etter konsensuelle løsninger på komplekse problemer er medfødt.
• Erfaring bestemmer atferd. Tidligere hendelser fortsetter å markere måten å handle på inntil det er andre erfaringer som bestemmer en ny kurs.

Fordelene med nevrolederskap

De første som drar nytte av nevrolederskap er lederne selv. Det er fordi de er i stand til å tilpasse ledelsesstilene sine til mer effektive parametere. Videre utvider dette perspektivet deres egne synspunkter og lar dem bedre forstå vanskelighetene og potensialene til menneskene de veileder.

Dette verktøyet gjør det også mulig å forbedre tilfredshetsnivået blant arbeidere. Dermed oppnås større samhørighet i team, og konflikt reduseres. Motivasjonen og følelsen av tilhørighet økes også.

I tillegg letter nevrolederskap endrings- og læringsprosesser. Det reduserer usikkerheten og stresset som ofte er tilstede når noen står overfor en ny situasjon. Med dette verktøyet oppnås en mer omfattende tilpasning.

Dens bruksområder

Det finnes mange spesifikke situasjoner der prinsippene for nevrolederskap kan brukes. Her er noen av dem:

• Leveringsdatoer. Når disse er presserende, reagerer hjernen med stress og blir mindre effektiv. Det ideelle er å gjøre dette aspektet mer fleksibelt. Men hvis det ikke er mulig, kompenser for stress med positive stimuli.
• Positivt lederskap. I denne tilnærmingen legges det stor vekt på lederens egne og andres følelser. Det er bevis på at dette ofte fører til bedre beslutninger og større effektivitet i arbeidsteam.
• Kvalitative evalueringer. Arbeidstakere føler seg langt mer motiverte når de blir evaluert på en mer omfattende måte, enn ved å bli sett på som bare å ha oppfylt forventningene deres. Nevroledelse fremmer mer subjektive og varmere vurderinger.
• Helhetlig motivasjon. Penger er ikke det eneste incitamentet til å jobbe. Faktisk kan et samarbeidende og inkluderende miljø ofte være enda mer motiverende. På den annen side kan eksklusjon og avvisning gi de samme effektene som fysisk smerte.

Nevroledelse er basert på en mer realistisk forståelse av mennesket og er forankret i vitenskapelig kunnskap. Det er et nytt verktøy, men et som lover å innta en svært fremtredende plass i organisasjoner i umiddelbar fremtid.