Nevroarkitektur: Miljøets kraft over hjernen
Selv om nevroarkitektur virker som en ny disiplin, er den faktisk nesten sytti år gammel. Hensikten er å skape rom med lykke, trivsel og produktivitet. Med andre ord, bygninger som reduserer stress og angst. Dette er miljøets kraft over hjernen.
I denne disiplinen samarbeider arkitekter og nevrologer for å designe mellomrom og bygninger fokusert på å optimalisere forholdene for de som okkuperer dem. Denne samarbeidsvitenskapen er basert på flere arkitektoniske komponenter. For eksempel vurderer den vindusplasseringer, vinkler på vegger og møbler, farger, teksturer, åpne rom og lyder, blant mange andre aspekter.
Hva er nevroarkitektur?
Denne disiplinen bidrar til å skape bygninger som påvirker hjernens funksjoner . Med dette i tankene kan du si at denne disiplinen går tilbake til de første gotiske bygningene. Men som en vitenskap er den mye yngre enn det. Faktisk kan du si at nevroarkitektur først dukket opp for omtrent 25 år siden.
Neuroarkitektur er en disiplin som er interessert i hvordan miljøet endrer hjernekjemi og følelser, tanker og atferd.
Dr. Fred Gage, en nevrolog ved Salk Institute for Biological Studies, var interessert i effektene av miljøforandringer i hjernen. Han er fokusert på å forstå hvordan hjernen tolker, analyserer og rekonstruerer plassen som omgir den.
Dermed gir nevrovitenskap verdifulle spor til arkitekter om hvordan man lager og distribuerer rom. Visse miljøer får hjernen til å sette mekanismer som produserer nødvendige hormoner for utvikling av visse følelser og opplevelser i bevegelse.
Den psykososiale innflytelsen av arkitektur
Det anslås at mennesker bruker mer enn 90% av tiden sin inne i bygninger. Siden miljøet har makt over hjernen, er det viktig å skape mer humane og sunne bygninger som genererer trivsel. Nevroarkitektur fokuserer på både estetiske og symbolske aspekter.
Denne nevrovitenskapen kan kartlegge hjernen og forstå hva som stimulerer den og hva slags ting som aktiverer den. Med dette i tankene behandler nevroarkitektur begreper som mengde og projeksjon av lys eller takhøyde. Det vet hvordan man skal påvirke kreativitet og produktivitet. På samme måte tar det hensyn til hvilke arkitektoniske elementer som produserer en samarbeidsvirkning eller et behov for privatliv i hjernen.
Elementene
Vi vet allerede om flere arkitektoniske elementer som har kraft over hjernen og påvirker vår mentale tilstand. For eksempel vet vi at arkitektonisk design med merkbare eller spisse vinkler favoriserer manifestasjon av stress. Rektangulære rom fikk folk til å føle seg lukket. Belysning er et annet viktig element. Dårlig kunstig lys tvinger hjernen til å jobbe hardere, noe som påvirker produktiviteten.
Høye tak er egnet for kreative og kunstneriske aktiviteter. På den annen side favoriserer lave tak konsentrasjon og rutinearbeid. Farger kan påvirke humør, og dermed beslutningstaking og holdning. For eksempel reduserer grønnfarger hjertefrekvensen og lindrer stress. På den annen side stimulerer rødfarger kognitive og oppmerksomhetsprosesser. Derfor er de en stor hjelp i oppgaver som krever mental konsentrasjon.
Symbiose med naturen
I de senere årene begynner nevroarkitektur å forstå betydningen av utendørsarealer og natur for riktig hjernefunksjon. De er like grunnleggende som å lade opp et batteri i elektroniske enheter. Naturen gir hjernen muligheten til å koble fra og lade opp.
Et annet viktig element når det gjelder å koble fra er den auditive cortexen. Dette området av hjernen omhandler tolking av lydvibrasjoner. Vi vet at når en person aktiverer dette området med musikk som de liker, genererer det ekstra mengder dopamin, et hormon som forbedrer arbeidskonsentrasjonen.
