Naikan-terapi: den helende selvrefleksjonskunsten

Hva synes du om deg selv? Hvordan er ditt forhold til andre? Hvilket stadium av livet er du på? Noen ganger må vi alle gjøre oversikt over vår eksistens. Det finnes en viss terapi som kan hjelpe.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 28 juni, 2023

Selvrefleksjon passer egentlig ikke inn i dagens raske verden. Evnen til å gå dypere inn i oss selv og gjenkjenne hva som er i og ustemt i livene våre er en egenskap vi har en tendens til å mangle. Vi har vanligvis ikke tid. Og hvis vi har det, velger vi å bruke den på å se Netflix og koble fra alt.

Dette betyr at vi, nesten uten å være klar over det, tar avstand fra våre indre rom som bygger hvem vi er og realitetene som definerer oss. Stress fengsler og kveler oss, og ulykkelighet fra ukjente kilder dukker opp mens vi fortsetter å handle på automatpilot. Men, jo lenger vi beveger oss bort fra oss selv, jo nærmere kommer vi mentalt ubehag.

På japansk finnes det et veldig inspirerende begrep. Det er kjent som naikan. Det betyr å ha evnen til å se oss selv med sinn og sjel. Dette konseptet fungerte som grunnlaget for etableringen av en terapeutisk skole som, til tross for å være over 80 år gammel, forblir fascinerende og nyttig i dag.

Naikan-terapi

Det sies ofte at Naikan-terapi er som å bestige den høyeste toppen av et fjell for å få større perspektiv på livene våre. Fra denne vidvinkelposisjonen blir vi oppmerksomme på uendelige realiteter. For eksempel ser vi visse gråsoner som vi har latt vokse for mye. Vi legger også merke til territorier med stort potensial som vi vet vi bør utnytte. Vi kan til og med høre vindens stemme hviske en hemmelighet.

Du vil sannsynligvis ikke bli overrasket over å høre at denne tilnærmingen har sin opprinnelse i den stigende solens land. Det var Ishin Yoshimoto, en japansk buddhist, som la grunnlaget for denne terapien basert på selvrefleksjon, meditasjon og praksisen med å stille spørsmål ved oss selv.

Det som begynte på 40-tallet som en asketisk teknikk, nådde til slutt USA som en terapeutisk praksis. David K. Reynolds, et fakultetsmedlem ved University of California School of Public Health, introduserte det og opprettet de første programmene.

1. Mål

Naikan-terapi er en ressurs som det finnes rikelig med vitenskapelig litteratur og selvhjelpsbøker om. Et eksempel på dette er Naikan: Gratitude, Grace, and the Japanese Art of Self-Reflection (2002). Forfatteren, Gregg Krech, forklarer målene med denne formen for terapi. Hovedmålet er å vekke følelsen av selvrefleksjon i mennesket.

For å nå dette formålet må vi jobbe med tre strategiske områder:

• Utvikle dyp, betydningsfull og nyttig kunnskap om hvem vi er, hva vi trenger og hvor vi er i livene våre.
• Reflektere over vårt forhold til andre. Å erkjenne hvilke bånd som er til nytte for oss og om samspillet vårt med menneskene vi elsker er passende.
• Å reflektere over tilværelsens grunnleggende natur, en øvelse vi kanskje ikke er vant til.

2. Hvem har nytte av Naikan-terapi?

I dag er det Naikan-sentre i store byer rundt om i verden, ikke bare i Japan. Det faktum at det ikke bare har holdt ut over tid, men har dukket opp som en terapeutisk tilnærming verdig interesse, skyldes hovedsakelig dens effektivitet i ulike befolkningsgrupper.

• Naikan-terapi er ekstremt positivt for pasienter med generaliserte angstlidelser (GAD) og panikklidelse. En studie utført av University of Tottori (Japan) fremhever dette faktum.
• Det er nyttig for enkeltpersoner som går gjennom øyeblikk med krise, overganger eller viktige endringer.
• Det er en berikende ressurs for å øke selvfølelsen og relasjoner med andre, og forbedre personlig vekst på alle nivåer.
• Det faktum at det fremmer selvrefleksjon kan være positivt for pasienter som lider av depresjon, traumer, etc.
• Et forskningsområde er å evaluere nytten for innsatte i fengsel. Naikan-terapi kan være nyttig for å forbedre selvbevissthet, personlig ansvar og oppfatning av skyld.
• Intensive terapier utføres også for å løse spesifikke problemer. For eksempel alkoholisme, spilleavhengighet, etc.

Teknikkene

Vi vet at Naikan-terapi tar for seg brede områder som spenner fra personlig utvikling til mer spirituelle aspekter. Men som regel brukes den til terapeutiske formål og stammer fra et vitenskapelig og empirisk grunnlag. Det starter med tre grunnleggende spørsmål som hver enkelt må jobbe med. De er som følger:

1. Tenk på omsorgen og støtten vi får eller ikke får fra omgivelsene

I første del av terapien får pasienten følgende spørsmål: Hva har du fått fra …? Dette premisset er en direkte invitasjon til dyp refleksjon over våre bånd og daglige interaksjoner. Det er ikke begrenset bare til familien vår, men vi må åpne øynene våre for de forskjellige typene scenarier vi møter på daglig basis.

Dette lar oss vite om vi er lykkelige i forholdet vårt, på jobb, med venner og familier, hvor vi bor osv.

2. Bidrag til andre

Ishin Yoshimoto, skaperen av Naikan-terapi, insisterte på at vi skulle sikte på å finne en viktig balanse i livene våre. For å gjøre dette må vi tenke på følgende ideer:

• Hva har vi gitt og fått de siste månedene?
• Tar vi mer enn vi tilbyr?
• Hva trenger vi fra andre?
• Tenk på handlingene vi utfører daglig for menneskene i livene våre og hvordan vi har det når vi utfører dem.

3. Problemene og vanskelighetene som vi og andre forårsaker

Et av målene med denne terapien er å bli mer reflekterte og også mer ansvarlige mennesker. Det betyr at vi på den ene siden må være klar over lidelsen vi påfører andre. På den andre må vi innse hvilke relasjoner eller situasjoner som forårsaker oss mer ulykke enn eksistensiell balanse.

Først da vil vi våkne opp og erkjenne hvilke problemer og vanskeligheter som er rundt oss og være i stand til å møte dem trygt og modent.

Å se inn i oss selv

Mennesker er historier. For å skrive de beste livshistoriene må vi vite hvor vi vil. Det innebærer å vurdere livene våre og koblingene som omgir oss.

Bare når vi er i stand til å se inn i oss selv, er vi i stand til å være klar over hvordan vi kan leve bedre på utsiden. Naikan-terapi kan lette dette målet.