Myten om Kharon: underverdens fergemann

Myten om Kharon forteller om en virkelig interessant karakter, hvis jobb var å lede de døde til deres endelige hjem til Hades (underverdenen). Kharon var et mystisk vesen, sur av natur, Han var sønn av Erebus (mørket) og Nyx (natten).

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Edith Sánchez

Siste oppdatering: 02 august, 2023

Myten om Kharon forteller om en av de mest gåtefulle karakterene i gresk mytologi. Han var underverdenens fergemann. Hans oppdrag var å frakte sjelene til de som hadde dødd til Hades, hvor de skulle være i all evighet.

Kharon beskrives som en fillete og ustelt gammel mann, med et bustete hvitt skjegg. Ansiktet hans var uhyggelig og dystert, og han hadde en sur holdning. Myten om Kharon hevder at han forflyttet sin rustne og falleferdige båt ved hjelp av en stang.

Kharon reiste langs elven Acheron, som betyr ‘smertens elv’. Arbeidet hans var uendelig og rutinemessig, derav hans sure karakter. Det eneste som tok ham ut av hans uendelige rutine var de eksepsjonelle situasjonene hvor levende mennesker ville inn i underverdenen. Dette skjedde med Herakles og Orfeus. Resten av tiden var aktiviteten hans en evig gjentakelse av det samme.

Opprinnelsen til myten om Kharon

Myten om Kharon forteller at fergemannen fra underverdenen var sønn av Nyx og Erebos. Dessuten ble han født for så lenge siden at det ikke var noen som husket ham. Nyx var nattens gudinne. Hun var utstyrt med en så overveldende skjønnhet at selv Zevs fryktet henne. Hun var datter av Khaos og hadde vært tilstede ved skapelsen av universet.

Erebos var mørkets og skyggenes gud. Han regjerte over de dype tåkene som omringet jordens ender og var til stede i hele det underjordiske. Han var broren til Nyx, og sammen med henne unnfanget han to barn: Aither, himmelsk lyd og øvre luft, og Hemera, dagen.

Ifølge myten om Kharon unnfanget Nyx de andre barna selv, uten innblanding fra broren og ektemannen Erebos. Dette var hvordan fergemannens søsken ble født, De var: Moros (skjebne), Thanatos (død), Hypnos (søvn), Geras (alderdom), Oizys (elendighet), Apate (bedrag), Nemesis (hevn), Eris (strid, ufred), Filotes (hengivenhet), Momus (hån, kverulering), Hesperidene (kveldens døtre), Oneirer (drømmer), Kerer (voldelig død) og Moirer (sjebne).

Fergemannen Kharon

Myten om Kharon hevder at navnet på denne karakteren betyr «ivrig blikk» som refererer til blinkende eller feberaktige øyne. Det sies å representere øynene til mennesker, et sekund eller så før de dør. De kunne også hentyde til Kharons sinte og hissige natur, slik det ofte er avbildet i litteraturen.

Myten hevder at de som kalte ham til å gjøre sin plikt var moirene, søstrene hans. De vekket en rasende utålmodighet i ham da noen holdt på å dø. Det var da Kharon ventet langs elvebredden på sjelene til de nylig avdøde. Imidlertid kunne ikke alle krysse Acheron, elven av sorg. Dessuten måtte de betale for passasjen med en mynt.

Dette var grunnen til at grekerne begravde sine døde med en mynt, obolus, under tungen. Det var betalingen de måtte gi fergemannen for å ta dem til Hades. Hvis de ikke hadde en mynt, eller de hadde blitt begravet på en upassende måte, var de dømt til å forbli som spøkelser kjent som de rastløse døde.

Kharon og Hades

Myten om Kharon forteller at bare to karakterer klarte å ta turen til Hades uten å dø i forsøket. En av dem var Herakles. Kharon fraktet ham til underverdenen, uten egentlig å vite hvorfor og uten å be om noen betaling. Av den grunn straffet gudene ham, og han måtte tilbringe et år i fengsel.

Den andre dødelige som var i stand til å krysse var Orfeus. Han klarte å trollbinde Kharon med magien i musikken og bøye viljen hans. Kharon lot også gudinnen Psyche, som representerte sjelen, passere på grunn av triksene hun brukte for å forvirre ham.

Selv om Kharon bare krysset Acheron-elven, hadde han også rett til å navigere i andre elver i underverdenen som Kokytos, jamringens elven, Flegethon, ildens, Lethe, glemselens elv, og Styx, hatets elv.

Kharon i litteratur og kunst

Ifølge World History Encyclopedia ble Kharon først nevnt i diktet, «Minyas», rundt 600-tallet f.Kr. Han dukket også opp i greske verk, for eksempel Aristofanes’ «Froskene», og i romerske verk, som Virgils «Æneiden» og Lukians «Dialoger i Dødsriket».

Den tidligste illustrasjonen av fergemannen fra Hades ble sett på begravelsesvaser fra 400- og 500-tallet. Bilder kan også sees i knidiernes leskhe i Delfi, i etruskisk kunst og på sarkofager.

I både litteratur og kunst har denne mytologiske karakteren alltid hatt på seg og driver båten med en åre. I baugen har fartøyet et øye som gir beskyttelse mot onde ånder.

Konklusjon

Myten om Kharon er en av de mest gåtefulle i gresk mytologi. Figuren hans har blitt illustrert på forskjellige måter. Den mest kjente representasjonen er imidlertid den av en fillete og skjeggete gammel mann som styrer båten sin med én åre.

Hans rolle som fergemann og transportør av sjeler til underverdenen betyr at han er en ekstremt viktig mytologisk karakter. Så mye at han, selv i dag, fortsatt snakkes om som et symbol på døden og reisen til livet etter døden.