Multiproblemungdom: et økende problem

Stadig flere ungdom utvikler psykiske problemer, i tillegg til at de kommer i konflikt med autoriteter. Hvorfor er det sånn?

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 29 mars, 2023

Å være tenåring kan være vanskelig. I denne perioden av livet, er det betydelige endringer som bestemmer hvordan de vil slå ut i voksen alder. Det å være tenåring innebærer å kutte noen av båndene som binder dem til barndommen og bygge nye.

Tenåringer kan imidlertid ofte oppfatte livet som stormfullt, dramatisk og ustabilt. Dette skjer fordi i vestlig kultur, i motsetning til andre, er det ingen ritualer, overganger eller praksiser som indikerer for ungdommen at de har sluttet å være barn og har blitt en fullverdig voksen (Madruga, 2019).

En farlig cocktail

Tenåringer opplever mange vanskeligheter. For eksempel er det betydelige endringer, både i deres kropp og deres sosiale relasjoner. I tillegg er hjernen deres langt fra ferdig utviklet, og de har en tendens til å oppleve følelser mer intenst. En prosentandel av dem finner at medikamenter er en måte å mestre og redusere kortvarig ubehag på. Men det betyr at de sannsynligvis vil falle i ekstremt smertefulle feller.

Begrepet multiproblemungdom brukes når tenåringen i denne livsviktige perioden har å gjøre med problemer som narkotikaavhengighet, så vel som andre problemer som psykisk helse og juridiske problemer. I Europa, opplever mer enn to millioner ungdommer disse problemene.

Tallene for psykiske lidelser i utviklede land, som Spania eller USA, viser at nærmere 15 prosent av personer mellom fire og 17 år har en diagnostisert psykisk lidelse (Ribas-Siñol, 2015). Dessuten er det stadig flere tilfeller av ungdom som bruker flere stoffer og utvikler andre komorbide kliniske bilder. De presenterer med andre ord flere kliniske entiteter samtidig.

Rus, et springbrett til andre psykiske lidelser

I dag øker rusmisbruket blant ungdom. Faktisk innrømmer 25 prosent å ha gjort det de siste ukene. Blant de mest konsumerte stoffene i denne befolkningen er alkoholholdige drikker og cannabis. I tillegg øker kokainbruken eksponentielt, noe som er alarmerende for ekspertene.

Denne dramatiske økningen i rusmiddelbruk har alvorlige konsekvenser. For eksempel har multiproblemungdom en tendens til å være mer voldelige og oftere engasjere seg i kriminell atferd. Ofte er målet deres å skaffe seg penger til å betale for narkotika. Som et resultat av dette opplever de det vanskelig å integrere seg i samfunnet og opplever alvorlige juridiske problemer.

Når en ungdom presenterer, i tillegg til narkotikaavhengighet, en annen klinisk entitet, for eksempel depresjon eller traumer, er det kjent som en dobbelpatologi. Denne typen tilstander gjør enhver intervensjon mer kompleks fordi helseproblemer er kombinert med problemer på juridisk nivå.

Hyppige lidelser hos multiproblemungdom

Det faktum at i dag begynner helseproblemer i ungdomsårene tidligere og er flere, er bemerkelsesverdig. Det har blitt funnet at nesten halvparten av ungdommene som lider av flere lidelser, viser mer enn tre lidelser samtidig. Dataene varierer avhengig av type studie, og det er noen kliniske lidelser som dukker opp oftere hos multiproblemungdom.

Alle disse kan henge sammen. Det er imidlertid vanskelig å vite hvem av dem som er utviklet først og har styrket de andre. Av denne grunn kreves det stor klinisk ekspertise når man tar opp problemene som disse ungdommene presenterer.

Atferdsproblemer

De hyppigste lidelsene i denne populasjonen er atferdsforstyrrelser. De er ofte manifestert i fiendtlig oppførsel. For eksempel tyveri, løgn eller ulydighet mot sosialt etablerte normer.

American Psychiatric Association (2014) hevder at et kjennetegn ved disse ungdommene er deres lave evne til å tolerere frustrasjon. Konsekvensene varierer, avhengig av kjønnet til ungdommen:

• Jenter har en tendens til å lyve mer. De skulker også skolen oftere og bruker mer rusmidler, sammenlignet med gutter. Aggresjonene de begår skjer i den relasjonelle konteksten, og er av mer psykisk enn fysisk karakter. For eksempel verbal trakassering.
• På den annen side begår gutter mer fysisk aggresjon. Dermed har de en tendens til å begå hærverk og slåss. Atferd knyttet til tyveri av gjenstander er også mer karakteristisk hos menn. De viser en mer intens motstand mot sosiale normer.

Ifølge den ontogenetiske modellen foreslått av McDonough (Fonseca, 2021), er rusbruk en kontekstuell disponerende faktor for utvikling av atferdsforstyrrelser. I tillegg er andre elementer som straffebasert oppdragelse og eksponering for voldelige miljøer relevante faktorer i dobbeltpatologi.

Skyggen av depresjon

Depresjon er den nest vanligste kliniske entiteten som lides av multiproblemungdom. Det er for tiden kjent at nesten fem prosent av ungdommene lider av depresjon. Det er en av de mest utbredte lidelsene i denne delen av befolkningen.

Blant menn er det spesielt assosiert med atferdsforstyrrelser og narkotikabruk. Denne cocktailen gjør dem mer sannsynlig å begå selvmord, som er den tredje vanligste faktoren for dødelighet i denne populasjonen (Ribas-Siñol, 2015).

En teori er kjent som selvmedisineringshypotesen. Det kan forklare hvorfor ungdom bruker stoffer som kokain, som er et sentralstimulerende stoff, med sikte på å redusere sine depressive symptomer. Det kan også være årsaken til at tilfeller av ungdom som bruker dette stoffet øker.

Sinn såret av traumer

Traumer er en annen lidelse som ofte beskrives i sammenheng med multiproblemungdom. I ungdomsårene oppstår det fra kontinuerlige overgrepssituasjoner. Faktisk kan rusmisbruk utføres av ungdom for å møte fiendtlige og voldelige miljøer.

TFO (2014) nevner faktisk at rus- og atferdsforstyrrelser er sterkt knyttet til barndomstraumer. Mer spesielt, opposisjonell atferdsforstyrrelse. I tillegg peker den på at rusmidler kan være en måte å unngå å håndtere ekstraordinært intense minner på fra et emosjonelt synspunkt.

Overlappende lidelser

Som du kan se, overlapper de kliniske lidelsene som dukker opp i sammenheng med narkotikamisbruk ofte. Tatt i betraktning det faktum at vi går gjennom et tiår preget av økonomisk ustabilitet, en pandemi og krig, er det forståelig at følelsene av usikkerhet og tomhet som ungdom kan oppleve, forsterkes.

Derfor er det stadig mer vanlig å finne ungdom på helseklinikker som har en omfattende historie med rusavhengighet, depresjon, atferdsproblemer og traumer. Denne økningen er ekstremt bekymrende og alarmerende for helsesystemene. De streber hele tiden etter å fortsette forskning og utvikle forebyggingsprogrammer som hjelper den unge befolkningen med å leve sunt.