Moralsk utvikling - Kohlbergs teori

Vi har alle utviklet vår egen, ikke-overførbare, moralske sans. Vi har verdier som ikke bare adskiller “godt” fra “ondt” i den abstrakte verden, men som også påvirker vår atferd, våre persepsjoner og våre tanker. Du kan til og med si at det er så internalisert at de kan påvirke våre emosjoner. En av de viktigste og mest innflytelsesrike modellene som forsøker å forklare utviklingen av vår moral er Kohlbergs teori om moralsk utvikling.

Som nevnt, utvikler vi alle våre egne moralske kompasser. Derfor har det alltid vært vanskelig å etablere et universelt konsept om moral som kan anvendes for hele menneskeheten. De er mange filosofer og store tenkere som er opptatt av dette spørsmålet. Og det finnes like mange perspektiver som det finnes filosofer. Det Kantianske perspektivet av moral er basert på fordeler for hele gruppen. Og på samme måte er det utilitaristiske perspektivet inspirert av det individuelle velværet.

Psykologen Lawrence Kohlberg ønsket å ta et steg vekk fra selve innholdet i moral, og heller studere dens utvikling. Han brydde seg ikke om hva som var riktig eller galt. Lawrence var kun interessert i hvordan folk oppnådde ideen om rett og galt. Gjennom en rekke intervjuer og studier observerte han at barn bygger opp sin moral samtidig som de blir eldre. Akkurat som det er med andre ferdigheter, som språk eller logikk.

I Kohlbergs teori går moralsk utvikling gjennom tre nivåer: prekonvesjonell moral, konvensjonell moral, og postkonvensjonell moral. Hvert av disse nivåene er delt opp i to stadier. Det er viktig å forstå at ikke alle av oss går gjennom alle stadiene. Det er heller ikke alle av oss som når det siste nivået av utvikling. Nedenfor vil vi forklare hvert enkelt av stadiene i detalj.

Kohlbergs teori om moralsk utvikling

Fokus på straff og lydighet

Dette stadiet av kohlbergs teori om moralsk utvikling er en del av det prekonvensjonelle nivået. Her finner vi at personen delegerer alt moralsk ansvar over til en autoritet. Belønningen eller straffen gitt av den autoritære figuren angir kriteriene for hva som er rett og galt. For eksempel kan et barn tro at å ikke gjøre leksene sine er galt fordi foreldrene hans vil straffe han dersom han ikke gjør dem.

Denne måten å tenke på hindrer evnen til å akseptere eksistensen av moralske dilemmaer. Dilemmaer er uttalelser som ikke har et moralsk tydelig svar. Dette er fordi den autoritæres synspunkt formulerer alt, og personen legitimerer det. Dette er det enkleste stadiet av moralsk utvikling. Dette stadiet vurderer ikke forskjeller i interesser eller intensjoner for atferd. De eneste relevante faktorene på dette stadiet er konsekvensene: belønning eller straff.

Fokus på individualisme eller hedonisme

En ny idé kommer frem i dette andre stadiet av Kohlbergs teori. Ideen er at interessene varierer fra et individ til et annet. Selv om kriteriene for å avgjøre om noe er rett eller galt fortsatt er avhengig av konsekvensene av handlingene, blir de ikke lenger formulert av andre. Nå vil personen tenke at alt som er nytting for ham, er rett. I samme forstand vil alt som kan føre til tap eller ubehag være galt.

Til tross for det egoistiske perspektivet som er implisitt i dette stadiet av Kohlbergs teori om moralsk utvikling, tenker individet noen ganger at det er greit å tilfredsstille andres behov. Men dette skjer kun når det er en pragmatisk gjensidighet eller garanti involvert. Det betyr å tenke at “dersom jeg gjør noe for denne personen, må denne personen også gjøre noe for meg“. Dette stadiet er litt mer komplekst enn det tidligere, fordi individet ikke lenger delegerer ansvaret av moral over på en autoritet. På den andre siden er resonnementet fremdeles enkelt og egoistisk.

Fokus på gjensidige relasjoner

Det konvensjonelle nivået av moralsk utvikling begynner i dette stadiet. Individet må legge fra seg den karakteristiske egoismen fra det foregående stadiet da han/hun begynner å forme stadig mer komplekse relasjoner. Det som er viktigst nå, er å bli akseptert i en gruppe. I sin tur vil moralen dreie seg om dette aspektet.

For individet i dette stadiet er den rette tingen å gjøre diktert av det som hjelper eller er nyttig for andre. Her ligger viktigheten i de gode intensjonene bak atferd og i hvilken grad de er godkjent av andre i gruppen du ønsker tilhørighet i. Definisjonen av moral er basert på å være en “god person”, noe som betyr å være lojal, respektabel, samarbeidsvillig og vennlig.

Det finnes en meget interessant test for å se om barn har nådd dette stadiet. Testen består i å se på to videoer:

• Den første videoen viser et barn som spiller et puss på noen (dette barnet utfører en liten krenkelse, men med intensjon).
• I den andre videoen, ser vi et annet barn som forårsaker større skade, men denne gangen uten intensjon (eksempler kan være at han/hun knuser et glass eller søler på klærne sine).

Barn som allerede har integrert intensjon som en modulerende variabel i sine moralske vurderinger, vil si at barnet som gjorde noe galt er barnet som med vilje ønsket å forårsake skade, selv om skaden ikke var stor eller viktig. På motsatt side vil barn som fortsatt er i de tidligere stadiene av moralsk utvikling si at det barnet som knuste glasset var den som gjorde noe galt. I deres øyne gjorde det barnet størst skade, og de tar ikke intensjon med i sin vurdering av moral.

Fokus på autoritet og å opprettholde sosial orden

Individet slutter å se på moral som noe basert på grupper. I stedet begynner de å se på moral basert på samfunnet. Det som er nyttig for gruppen eller menneskene rundt ham eller henne, betyr ikke noe lenger. Kriteriene for hva som er rett og galt blir basert på om den bestemte atferden bidrar til å opprettholde den sosiale ordenen, eller hindrer den. Det som er viktig i dette stadiet er samfunnets stabilitet og at det ikke finnes kaos innenfor samfunnet.

Her finner vi et individ med den største respekten for lovverk og myndigheter. De blir viktige siden de begrenser individuell frihet til fordel for sosial orden eller en felles trivsel. Moralen går forbi personlige bånd og er knyttet til gjeldene lovgivning. De kan ikke være i strid med disse lovene for å opprettholde den sosiale ordenen.

Fokus på den sosiale kontrakten

Med dette stadiet går vi inn i det tredje og siste nivået av moralsk utvikling. Et stadium som svært få individer når gjennom hele deres liv. Her begynner moral å bli forstått som en fleksibel og variabel sak. Godhet eller ondskap eksisterer for individet fordi samfunnet har skapt en kontrakt som etablerer de moralske kriteriene. 

Individer i dette stadiet forstår begrunnelsen bak lover og, basert på det, enten forsvarer de eller kritiserer de disse lovene. I tillegg, for disse personene er ikke disse lovene evige, og kan forbedres. For personer og barn i dette stadiet, innebærer moral en frivillig deltakelse i et akseptert sosialt system. For alle, er det bedre å ha en sosial kontrakt.

Fokus på det universelle etiske prinsippet

Dette siste stadiet av Kohlbergs teori om moralsk utvikling er det mest komplekse av hele utviklingsprosessen. Nå skaper individet sine egne etiske prinsipper. Disse er omfattende, rasjonelle og universelt anvendelige. Disse prinsippene er abstrakte moralske konsepter som er vanskelige å forklare, og det strekker seg forbi eksisterende lover. Individet bygger sin moral etter hvordan de mener samfunnet bør fungere, og ikke hva samfunnet dikterer.

Et viktig aspekt ved dette stadiet er dets universelle anvendelse. Individet holder andre til de samme kriteriene de holder seg selv til. Og de behandler andre på den måten de ønsker å behandles på… eller, de forsøker i det minste å gjøre dette. Dersom dette ikke skjedde, ville vi vært på et mye enklere stadium, mer likt stadiet som har fokus på individualisme.

Når det er sagt, vet vi nå hvordan moral utvikles i et individ i følge Kohlbergs teori om moralsk utvikling. Så, nå har vi muligheten til å gjøre en personlig refleksjon. I hvilket av disse stadiene av moralsk utvikling befinner du deg?