Molly Russells død: Sosiale medier på prøve
Molly Russell var 14 år gammel da hun valgte å avslutte livet i 2017. Siden den gang har familien hennes ført en strabasiøs kamp mot dem som ifølge dem er de virkelige skyldige. Rettsmedisineren, Andrew Walker, konkluderte med at denne unge britiske kvinnen døde av selvskading forårsaket av depresjon på grunn av hennes interaksjon med skadelig innhold på nettet.
Molly hadde en tavle på Pinterest relatert til selvmord. Likeledes publiserte Twitter-kontoen hennes (med mer enn 200 000 følgere) sitater relatert til ideen om å slutte å eksistere og om å ta sitt eget liv. Hun kom med lignende kommentarer på Instagram. Algoritmen til disse sosiale medieplattformene tilbød henne kontinuerlig bilder av samme tema.
Molly led av en depressiv lidelse. Det digitale universet, som manglet filtre og kun hadde som mål å permanent fange brukere, forsterket og matet imidlertid hennes tanker om selvmord, helt til hun, dessverre, oppfylte dem. Fem år har nå gått siden hun døde. Hennes ødelagte familie fortsetter å kreve ansvar og endring.
Til tross for at innhold knyttet til selvmord er forbudt på sosiale medier, har brukere laget mekanismer for å fortsette å lage og motta innhold om emnet. I Molly Russells tilfelle fungerte de som de siste triggerne for hennes fatale avgjørelse.
Topplederne i Pinterest tok ansvar
Molly Russell brukte uendelige timer på mobiltelefonen og datamaskinen og så på innhold relatert til selvmord. Etter undersøkelser ble det funnet at Pinterest pleide å sende henne e-poster med meldinger av følgende type: «Ti tavler om depresjon som du kanskje liker». Vi vet til og med at det siste hun gjorde før hun døde var å lagre et bilde på Instagram med en melding om depresjon.
Å høre disse fakta kan fort fylle oss med indignasjon. Det er imidlertid viktig å gjøre dem synlige sammen med avsløringene fra de britiske rettsmedisinske ekspertene. De bekreftet at innholdet Molly mottok var overdrevent grafisk og ekstremt hardt. De fortsatte med å uttale at store teknologiselskaper som Instagram eller Pinterest normaliserer slikt innhold på en irrasjonell måte. De lar algoritmene fungere på en fullstendig ubalansert måte.
Rettssaksrapporten ga Mollys tragiske slutt skylden til Meta, morselskapet til Instagram og Pinterest. Det kan ikke benektes at bedriftskulturen til disse profittorienterte selskapene påvirker den mentale helsen til tenåringer i dag. I tillegg, i 2018, viste studier utført av flere universiteter det faktum at sosiale medier økte både selvskading og selvmordstendenser hos ungdom.
Problemstillingen er ekstremt alvorlig. Så mye at Meta for første gang måtte møte ved Mollys rettslige undersøkelse og se det faktum at de hadde oppmuntret en tenåring til å begå selvmord.
De ansvarlige for Meta innrømmet at det i 2017 var innhold på nettet som burde vært fjernet. Men for tiden, og ifølge dem, er det nå forbedret mye i dette spesifikke aspektet.
Pinterest innrømmet at plattformen ikke var sikker
Metas sjef for helse og velvære, Elizabeth Lagone, og Pinterests sjef for samfunnsoperasjoner, Judson Hoffman, hadde begge vitnet ved Mollys rettslige undersøkelse. Det første topplederne gjorde var å uttrykke sin beklagelse over det som hadde skjedd med Molly Russell. I tillegg innrømmet de at Pinterest ikke var en sikker plattform.
- De påpekte også at både Pinterest og Instagram hadde brutt selskapets sikkerhetspolitikk. Det ble med andre ord publisert bilder og informasjon som brøt med reglene for bruk av disse applikasjonene.
- De indikerte at det var innhold på deres sosiale mediesider som burde fjernes. Imidlertid insisterte de på at selskapet var fast forpliktet til å gjøre bruken av dem til en sunn opplevelse for alle, spesielt ungdom. De visste at både Pinterest og Instagram ikke var perfekte, men antydet at mange ting hadde forbedret seg fra 2017 til i dag.
Har sosiale medier virkelig blitt bedre siden Molly Russells død?
Har Molly Russells død virkelig tjent til å endre retningslinjene til disse selskapene slik den lille jentas familie ønsket? Er disse plattformene mye sikrere nå? La oss finne det ut.
Gjennomgangsteamene overser noen bilder
Hver dag publiseres et stort antall nytt innhold, som noen ganger slipper unna filteret til gjennomgangsteamene. Selv om det er sant at både Instagram og Pinterest bruker begrensninger for alle typer bilder med seksuelt innhold eller som inviterer til selvmordstanker, er det visse bilder som unngår algoritmene.
Alternative søkeord og emneknagger
I dag finnes det grupper og samfunn som oppsøker, forsterker og fremmer problematferd. De bruker ofte kodeord og emneknagger med dobbel betydning. Dette gjør det enkelt å finne informasjon relatert til selvmord, selvskading eller atferd knyttet til bulimi eller anoreksi osv.
Faren til Molly Russell kjemper for at myndighetene skal utvikle en nettsikkerhetslov så snart som mulig.
Ikke se etter informasjon om selvmord på sosiale medier
Vi går alle gjennom vanskelige tider når livet gjør vondt. I disse tider, nesten av treghet eller vane, kan vi lete etter informasjon på Internett og sosiale medier. Men vi må forstå at når vi går gjennom dårlige tider, kan det vi finner på Instagram-, Twitter- eller TikTok-kontoene våre, i stedet for å hjelpe oss, få oss til å føle oss verre.
Hvis det er noe i livet ditt som ikke går bra, hvis du føler deg alene, fortapt og har stor emosjonell smerte, er det første du bør gjøre å snakke med noen du stoler på. Legg sosiale medier til side for en stund og forklar dem hva du går gjennom. Du vil snart innse at du i virkeligheten ikke er alene. At det finnes mennesker som elsker deg og vil hjelpe deg.
Du må innse at smerten du lider nå ikke vil vare evig. Det er ressurser innen rekkevidde som vil hjelpe deg til å føle deg bedre og gå videre fra denne mørke tiden. Så vær så snill, hvis du tenker på å se etter en slutt, gi deg selv en ny sjanse og søk støtte. Og husk at det du finner i nyhetsoppdateringene til sosiale medier ikke alltid vil hjelpe deg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Luxton DD, June JD, Fairall JM. Social media and suicide: a public health perspective. Am J Public Health. 2012 May;102 Suppl 2(Suppl 2):S195-200. doi: 10.2105/AJPH.2011.300608. Epub 2012 Mar 8. PMID: 22401525; PMCID: PMC3477910.
- Memon AM, Sharma SG, Mohite SS, Jain S. The role of online social networking on deliberate self-harm and suicidality in adolescents: A systematized review of literature. Indian J Psychiatry. 2018 Oct-Dec;60(4):384-392. doi: 10.4103/psychiatry.IndianJPsychiatry_414_17. PMID: 30581202; PMCID: PMC6278213.