Mine erfaringer med søvnløshet

Hvis du lider av søvnløshet, vil du vite hvor ødeleggende det er. Når du ikke klarer å sove godt, innser du hvor viktig hvile er. I denne artikkelen vil jeg fortelle deg om min erfaring med søvnløshet.

Jeg har vært våken i 48 timer før nå. Sengetid var i årevis en grusom påminnelse om umuligheten av hvile for meg. Jeg tror søvnløsheten min oppsto fra et tap jeg led i ungdomsårene og som jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere. Men jeg var heldig nok til å finne litt hjelp som reddet meg.

Å være ute av stand til å legge seg i Morfevs’ hender og måtte stå opp midt på natten, når alle andre sover og alt er mørkt og stille, er ekstremt ubehagelig. Selv om jeg visste at jeg ikke var alene, følte jeg meg fortsatt utrolig ensom.

Konsekvensene av søvnløshet

Har du noen gang følt deg trøtt når du ikke burde det? Selv om jeg ikke fikk sove om natten, gjespet jeg ofte på dagtid og sovnet til og med i skoletimene. Søvnigheten min på dagtid var ekstremt alvorlig.

I løpet av dagen gjør vanlige mennesker produktive ting: går på jobb, skole eller universitet, eller henger med venner eller partnere. Det var forferdelig å ikke kunne gjøre de tingene som folk som kan sove normalt gjør.

Jeg begynte å stryke i alle fagene mine. Til tross for at jeg leste, falt ytelsen min drastisk. Over tid forsto jeg at søvn er en grunnleggende fysiologisk prosess for hukommelsen.

Det er takket være søvnen at overføringen av informasjon beholdes på kort sikt og overføres til langtidshukommelsen. Derfor, siden jeg ikke kunne sove, kunne jeg ikke beholde noen ny informasjon.

Terapi hjalp meg

Jeg bestemte meg for å besøke en psykolog. Jeg var heldig fordi jeg vet at noen mennesker har problemer med å få tilgang til effektiv og rimelig psykologbehandling. I terapi lærte jeg hva angst betydde og hvordan grubling påvirket søvnen min.

Å gå til psykolog var en av de mest trøstende opplevelsene i livet mitt. Å være i trygge omgivelser, uten å føle seg dømt, og kunne «gi slipp» var radikalt befriende.

Hos psykologen lærte jeg at det å snakke om problemer med andre ikke er et tegn på svakhet. Å snakke om tingene som fikk meg til å føle meg skjør og hjelpeløs fikk meg til å se på livet med snillere øyne.

I terapi lærte jeg visse atferder som jeg måtte utsette. Først var det å slutte å se på klokken. Dette er en av de verste egenskapene til en som er søvnløs.

Jeg pleide å tenke «Er klokken tre? Jeg kommer aldri til å få nok søvn! Men jeg må sove godt for å kunne prestere, så jeg kommer til å være ubrukelig i morgen». Det var uten tvil virkelig kontraproduktivt å se på klokken.

Over tid lærte jeg at søvn er ustyrlig. Jeg forsto også at det kan gjøres tiltak for å gjøre det lettere, som å ha en kveldsrutine eller å trene. Det er også nyttig å slite hjernen litt ut med litt lesing, i stedet for å sitte passivt foran en skjerm.

Skyggen av søvnløshet fortsetter å besøke meg fra tid til annen, men nå har jeg verktøyene for å bekjempe den. Jeg trener, prøver å spise en lett og tidlig middag, og praktiserer en øvelse som jeg lærte av psykologen min som heter bekymringsutsettelse. Det består i å bevisst bestemme meg for å utsette bekymringene mine til neste morgen. Det fungerer virkelig!