Måten du er på forutsier hvilken type terapi du trenger

Egenskapene, preferansene og personlighetsvariablene til personene som søker psykoterapeutisk hjelp er viktige for å velge den beste intervensjonen. Av denne grunn skal vi i denne artikkelen avsløre noen av dem. Oppdag dem!

Hvorfor forbedrer vi oss i psykoterapi? Ulike disipliner, som psykiatri eller psykologi, har forsøkt å svare på dette spørsmålet. I dag er det kjent at visse egenskaper ved klienten påvirker suksessen til psykologiske behandlinger. For eksempel, er spiritualitet viktig for dem? Hvordan er deres mestringsstil? Er de villige til å være «aktive» i den terapeutiske prosessen? Med dette i bakhodet kan vi trygt si at måten du er på, forutsier hvilken type terapi du trenger.

Ifølge Lambert (2019) skyldes opptil 33 prosent av den totale terapeutiske endringen av personer som går i psykoterapi, ekstraterapeutiske faktorer. Disse faktorene inkluderer de som er knyttet til klienten/pasienten og deres vitale historie. Dette er helt forståelig når man tar i betraktning at det er kunden som setter i gang endringsprosessen.

Karakteristikker ved terapeuten

Det er et bredt spekter av heterogene egenskaper som har blitt foreslått med hensyn til om en klient velger en eller annen type terapi. Vi skal fokusere på noen av dem.

For det første, for å gjennomføre en god terapeutisk prosess, er det nødvendig å inkludere klientens egenskaper, oppfatninger og preferanser, med sikte på å tilpasse terapien så mye som mulig.

1. Funksjonalitetsnivå

Et minimalt nivå av funksjonalitet er identifisert som en faktor som kompliserer prognosen for psykoterapi. Aspekter, slik som dybden av begrensningene pålagt av den kliniske tilstanden, er relatert til en dårligere prognose, og omvendt.

Det motsatte skjer imidlertid i barnepopulasjonen. Når alvorlighetsgraden av atferdsproblemer er større, er effektiviteten av foreldretreningsprogrammer også høyere.

Når det gjelder voksne, er det lett å utlede at hvis et individs liv er mer kompromittert, trenger de flere terapiøkter. På den annen side, når det premorbide funksjonsnivået er veldig lavt, er direkte terapier som tar sikte på å øke det svært fordelaktige. Blant disse er intervensjon gjennom atferdsaktivering.

2. Preferanser

Preferanser refererer til aktivitetene og psykoterapiforholdene som klienten føler seg mest komfortabel med. Det finnes ulike instrumenter, som for eksempel C-NIP (The Cooper-Norcross Inventory of Preferences) som letter evalueringen av klientens preferanser. Den foreslår at når du velger en psykoterapeut, bør følgende aspekter vurderes:

• Aktivitetspreferanser. Dette er oppgavene som skal utføres gjennom hele behandlingen, målene klienten ønsker å oppnå, og antall, varighet og hyppighet av økter de ønsker å ha. De bør bli enige om disse preferansene med den valgte terapeuten.
• Psykoterapeut-preferanser. Klienter føler seg vanligvis mer komfortable med å se en terapeut av et bestemt kjønn. Dette er helt normalt. Graden av direktivitet er også viktig. Det refererer til det spesifikke manuset som terapien følger. For eksempel er kognitiv atferdsterapi generelt ekstremt retningsgivende. Det er fordi øktene er mer forberedt og terapeuten utøver mer innflytelse. Dessuten blir det mer «lekser» mellom øktene. På den andre siden er psykoanalyse ikke spesielt retningsgivende.

Visse klientpreferanser kan være skadelige. I så fall vil terapeuten gi dem råd om den beste intervensjonsmetoden.

3. Spiritualitet og religiøsitet

Vitenskapelig litteratur støtter forholdet mellom spiritualitet/religiøsitet og fysisk og mental helse. Det gir blant annet en følelse av tilhørighet, tilknytning og støtte. Kunden kan velge å foreslå visse «tilpasninger». Hvis religiøsitet og spiritualitet representerer et kjerneaspekt av deres identitet, kan terapeuten ta hensyn til dette faktum.

Det har blitt bevist at når behandlinger tilpasser spesifikke egenskaper hos klienten, er resultatene like effektive som «lekmanstilnærming».

4. Mestringsstil

For Beutler er mestringsstil et personlighetstrekk. Det driver individet til å oppføre seg på en bestemt måte for å tilpasse seg skiftende og ukontrollerbare miljøer og redusere ubehaget de kan oppleve. Det finnes to typer mestringsstiler; internalisering og eksternalisering.

De med en eksternaliserende mestringsstil er impulsive og omgjengelige og viser en markant tendens til å delegere sitt ansvar til andre. Denne stilen har vært knyttet til rusbruk og antisosial personlighetsforstyrrelse.

På den annen side har de med en internaliserende mestringsstil lav impulsivitet, en tendens til å gruble og et stort kontrollbehov. Denne mestringsstilen har vært knyttet til generalisert angstlidelse, OCD, depresjon eller sosial angst.

• Hvis mestringsstilen din er av den eksternaliserende typen, har du sannsynligvis en tendens til å prøve å «unngå» eller «rømme» fra stressende situasjoner. Hvis du opplever at du må møte dem, kan du klandre andre eller miljøet ditt for ubehaget ditt.
• Hvis mestringsstilen din er av internaliserende type, har du en tendens til å håndtere eventuelle endringer og trusler. Hvis du mislykkes, kan du klandre deg selv.

Klienter med eksternaliserende mestringsstiler drar mer nytte av atferdsmodifiseringsterapier fokusert på symptomreduksjon. Blant disse er trening i emosjonelle reguleringsferdigheter, problemløsning og selvkontrolltrening.

Omvendt kan klienter med internaliserende mestringsstiler ha større nytte av terapier som søker å fremme innsikt eller selvbevissthet. Den mest fordelaktige intervensjonen i disse tilfellene er den som fremmer forståelse, selvrefleksjon, forståelse og mellommenneskelig bonding. Hvis du har en internaliserende mestringsstil, bør du se etter en terapi som fokuserer på kognitiv endring og emosjonelle uttrykk. For eksempel kognitiv terapi eller REBT.