Matematikklærermetaforen

Matematikklærermetaforen er en MBCT-øvelse som brukes for å vise hvordan vår tendens til å komme til konklusjoner uten å få all informasjonen kan ha noen forferdelige konsekvenser.

Det er mange tilfeller der tankene dine virker mer mot deg enn for deg. Problemet er ikke så mye hva tankene handler om, det er heller måten du kommer på dem på. De er ofte kognitive feil som stammer fra dårlige rammer som er innebygd i tankene dine. Dette kan forårsake problemer i dagliglivet. Men matematikklærermetaforen kan hjelpe med dette.

Et eksempel på disse problematiske kognitive rammene er noe som kalles vilkårlig inferens. Det betyr i utgangspunktet at du kommer til en konklusjon uten å ha bevis for å støtte den. I noen tilfeller kan det til og med være bevis på det motsatte.

Selv om det kan være nyttig å trekke konklusjoner fra dine egne erfaringer, kan denne prosessen også føre til at du trekker noen veldig off-base konklusjoner om verden rundt deg. La oss se nærmere på det.

Hvordan det å trekke konklusjoner kan være nyttig

Det å trekke konklusjoner basert på et karakteristisk eller konkret faktum kan spare deg for tid og krefter. Hvis noen forteller Alejandra at Will liker å gjøre husarbeid og sånt, er det ikke overraskende at hun kommer til tro at han elsker å lage mat. Dermed, neste gang de ser hverandre, foreslår hun kanskje en middag hvor de begge har med seg en rett.

Men Will har kanskje ikke noen anelse om hvordan man lager mat. Det kan være lurt å si at denne misforståelsen er helt forståelig, men det er en del av problemet. Den “normale” opplevelsen du tror du har i forskjellige situasjoner, kan faktisk føre til at du har et feilaktig syn på ting.

MBCT: Mindfulness-basert kognitiv terapi

MBCT er en modell som kombinerer to separate praksiser: kognitiv terapi og Jon Kabat-Zinn sitt mindfulness-baserte stressreduseringsprogram. Det opprinnelige målet med å slå sammen disse to praksisene var å bidra til å forhindre hyppige tilbakefall etter at en pasient hadde avsluttet behandlingen mot depresjon.

Det var mange studier om restsymptomer og tilbakefall hos depresjonspasienter etter at de hadde avsluttet en terapisyklus. Tallene var alarmerende. Cirka 70% av menneskene viste kognitive symptomer på depresjon etter at behandlingen var over. Selv 75% av menneskene som responderte bra på terapi hadde fem eller flere restsymptomer.

Generelt var disse symptomene ting som manglende konsentrasjonsevne, manglende fokus, problemer med å finne ord, mental treghet og problemer med å ta beslutninger.

Det er det som gjør MBCT, utviklet av Segal, Williams og Teasdale i 2002, så nødvendig akkurat nå. De skapte denne formen for terapi som noe å gjøre i gruppesesjoner. I disse øktene vil du jobbe med meditasjon, følelser og sinnsstemninger som en måte å forhindre tilbakefall på.

MBCT hjelper deg å lære å vende oppmerksomheten mot tanker som kan hjelpe deg med å komme deg ut av depresjonsnettet hvis du befinner deg der igjen.

MBCT og metaforer

Metaforer er et vanlig verktøy i MBCT. Målet med dette er å hjelpe mennesker med å endre sine kognitive prosesser, og vise dem hvordan de kan oppdage en irrasjonell tanke. Derfra kan de lære å takle den tanken på riktig måte.

En av metaforene som brukes i MBCT er matematikklærermetaforen. Denne innebærer å lukke øynene, slik at du kan være fullstendig klar over tankene, sensasjonene og følelsene som historien gir. Du kan lese videre om hvordan det fungerer.

Bevissthetsbygging: Matematikklærermetaforen

Her er den grunnleggende strukturen for historien:

Når du har fortalt historien, bør du la de andre få litt tid til å tenke på den. Deretter kan du spørre gruppen hva som skjedde i historien. I de fleste tilfeller vil du se dem gjøre feil fordi de har trukket raske konklusjoner.

Mest sannsynlig vil de begynne å tenke at Clara, karakteren i historien, er en student. Deretter vil de tro at hun er en lærer, bare for å til slutt finne ut at hun er en sekretær.

Faren ved å trekke raske konklusjoner

Det denne øvelsen viser er at vi har en tendens til å trekke konklusjoner og endre dem etter hvert som vi får mer informasjon. I matematikklærermetaforen kom sannheten ut etter at du fikk mer informasjon, men det er ikke alltid tilfelle i det virkelige liv. Ingenting og ingen har noen grunn til å rydde opp i feilaktige konklusjoner du har trukket.

Til syvende og sist er det ditt ansvar å endre måten du ser ting på og måten du tenker på. Det skal ikke være noe noen andre må gjøre for deg.

Å tro at Clara er en lærer og ikke en sekretær, er åpenbart ikke noen kritisk feil. Men du kan ta i bruk denne historien i mange forskjellige aspekter av livet. For eksempel, hvis Clara i virkeligheten er en god venn, og du ser henne gå på avstand, men hun vinker ikke, kan det hende du begynner å trekke noen konklusjoner.

For eksempel: Clara er frekk, Clara er veldig distre, Clara er sint, Clara liker deg ikke lenger, eller noe annet sånt. Disse konklusjonene kan ende opp med å ha stor innvirkning på humøret ditt, selv om ingen av disse tingene er tilfellet om Clara. Hun er bare nærsynt og kunne ikke se deg.

På samme måte kan du forestille deg at Beatriz forteller deg at hun allikevel ikke kan være med å betale for Claudias gave, selv om hun forpliktet seg, og du allerede har kjøpt den. Resten av vennene dine mener kanskje at hun er skamløs, egoistisk eller uforsiktig, og at hun ikke liker Claudia.

Men dette er konklusjoner de kommer til uten å ha mye informasjon. De kan med andre ord ta feil. Beatriz har kanskje problemer med penger, eller har nettopp kranglet med kjæresten og opptrådt impulsivt. Eller hun kan være i konflikt med Claudia uten at de vet det.

Matematikklaerermetaforen: Er det å påvirke andre mennesker ditt ansvar?

Denne tankegangen er ikke bare farlig i den forstand at den kan påvirke humøret ditt. Husk: tankene dine påvirker atferden din. Så konklusjonene du gjør kan også føre til at du handler på en bestemt måte. Men de er ikke nødvendigvis riktig, og du kan ende opp med å oppføre deg på en bestemt måte basert på noe som ikke en gang er sant.

Hvis du slutter å snakke med Clara fordi hun “ignorerte deg”, eller hvis vennegjengen krangler og blir sint på Beatriz for at hun “er egoistisk”, selv om det ikke er sant, gjør du i utgangspunktet noe du faktisk ikke vil. På toppen av det har ikke noe av det noen virkelighet, det hele bare i hodet ditt.

Dette er grunnen til at det er så viktig å virkelig assimilere matematikklærermetaforen og huske den når du føler at du har nådd en praktisk konklusjon. Ikke bare vil det forbedre dine rasjonelle tenkeevner, men du vil også ende opp med å ta feil side av ting sjeldnere.