Transdiagnostisk terapi mot angst

august 18, 2019
Klinisk psykologi har begynt å bruke transdiagnostisk terapi for å behandle flere problemer med den samme strategien. Fortsett å lese for å finne ut om Nortons arbeid med behandling av angstlidelser. 

I det siste tiåret har klinisk psykologi sett mange fremskritt innen behandlingene tilgjengelig for å hjelpe pasienter. En av dem er transdiagnostisk terapi.

Vanligvis lærer terapeuter hvordan man bruker en spesifikk behandling for hver psykopatologi. Men, noen studier har vist at det kan være mer effektivt å bruke den samme behandlingen for flere lidelser. Dette konseptet kalles transdiagnostisk terapi.

Transdiagnostisk terapi fokuserer på den felles røde tråden som går gjennom forskjellige lidelser. For eksempel deler panikk, fobier og generell angst et sett av kjennetegn som er vanlige i alle angstlidelser. Dette kan være plagsomme eller negative tanker, fysiologisk hyperaktivering, unngåelse eller sikkerhetsatferd.

Gir det da mening å bruke en type kognitiv adferdsterapi (KAT) for hver spesifikke lidelse? Ifølge Norton-gruppen ved University of Houston (Norton, Hayes, og Hope 2004; Norton og Hope, 2005), er svaret nei.

Forskerne gjorde tilfeldige kliniske tester ved bruk av transdiagnostisk kognitiv-atferds gruppeterapi på en gruppe pasienter med forskjellige depresjons- og angstlidelser. Ikke bare ble angst-symptomene bedre, men det gjorde også den komorbide sekundære diagnosen som ikke var relatert til angst (depresjon, for eksempel).

«Ifølge Peter Norton, førsteamanuensis i klinisk psykologi og direktør for Anxiety Disorder Clinic ved University of Houston (UH), var kombinasjonen mer effektiv enn KAT kombinert med andre typer angstlidelsesbehandlinger, som avslapningstrening.»

kvinne sitter på sofaen og ser trist ut

Hvordan ser transdiagnostisk terapi mot angst ut?

Nøkkelen for transdiagnostisk terapi, er en terapeut som klarer å finne den røde tråden som går gjennom flere angstlidelser.

Det har ikke noe å si om du lider av panikkanfall, edderkoppfobi, eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD). Innen transdiagnostisk terapi glemmer man de spesifikke merkelappene, og sier rett og slett at pasienten lider av angst. Den spesielle manifestasjonen av angsten spiller ingen rolle.

Denne vanlige nukleære patologien fra Norton bestemmes i utgangspunktet av strukturen til trepartsmodellen for angst og depresjon (Clark og Watson, 1991).

For Clark og Watson foreslår trepartsmodellen for angst og depresjon at depresjon og angst har delte komponenter (generalisert negativ påvirkning) samt unike komponenter (anhedoni og fysiologisk hyperaktivering).

Norton brukte disse referansene og antok at negativ påvirkning kan ses på som en sentral psykopatologisk komponent hos både angst og depresjon. I samsvar med denne teoretiske modellen, er prosessen og komponentene i behandlingen de samme for forskjellige og unike manifestasjoner av angst.

De vanlige ingrediensene i transdiagnostisk KAT er:

Psykoeduka

Terapeuten lærer pasienten om angst generelt: hvordan det ser ut, hvorfor det skjer, og hvorfor det vedvarer. Ved å følge trepartsmodellen vil terapeuten også tilby informasjon om de negative påvirkningene, som er vanlig i angst og depresjon.

Profesjonelle innen mental helse bør forstå at hvis de administrerer emosjonalitet og beveger seg vekk fra kunstige distinksjoner, vil komorbiditeten til hver pasient forbedres.

Komorbiditeter er patologier som ofte går overens med hovedproblemet. Angst og depresjon er eksempler på dette. Faktisk, i de fleste tilfeller, er de så like at man nesten ikke ser forskjellen. En måte å forsone dem på, er ved å se på grunnlaget av negativ påvirkning.

Kognitiv restrukturering

Vi vet at de fleste pasienter med angst lider av plagsomme eller negative tankemønstre. Vi vet også at angst er en følelse av potensiell fare.

Studier viser at den intuitive responsen til fare ikke fungerer riktig for pasienter med angst. Tankene deres er overdrevet og ute av kontakt med virkeligheten. God trening med kognitiv rekonstruering kan hjelpe pasienter med å identifisere og modifisere de plagsomme tankene deres. De kan bruke Sokratisk dialog for å erstatte de negative tankene med mer realistiske tanker.

For eksempel, når noen har panikk tenker de ofte ting som «Kommer jeg til å få et panikkanfall?» eller «Holder jeg på å bli gal?» Noen med generell angst tenker kanskje: «Hva hvis datteren min blir voldtatt når hun drar ut i kveld?»

Målet er at pasienten skal fokusere på virkeligheten og faktaene som finnes i øyeblikket, i stedet for å se for seg ting som ikke har skjedd enda. Selv om ting pasienten så for seg skjer, er det lite sannsynlig at det skjer akkurat slik de så det for seg.

trist mann lener seg mot en vegg

Eksponering og responsforebygging

Denne strategien er nyttig for å eksponere pasienten for ting de er redd for. Eksponeringen kan være ekte, innbilt eller introspektiv. Ideen er å bruke eksponering for å hjelpe pasienter med panikklidelse å håndtere følelsene som ofte oppstår.

Eksponering hjelper med den fysiologiske tilvenningen av angst, så vel som angsttriggere. Det andre utfallet er at pasienten lærer å slutte å håndtere hendelser ved å unngå situasjonen. Håndteringsmetoder inkluderer tankene og handlingene av obsessiv-kompulsiv lidelse, generalisert angstlidelse-oppførsel, eller å ta beroligende mot en panisk lidelse.

Konklusjoner om transdiagnostisk terapi

Transdiagnostisk terapi gir gode resultater. Ifølge Norton, ser pasientene mer forbedring med transdiagnostisk terapi enn med vanlig terapi. De ser også positiv påvirkning på sekundære diagnoser. To tredjedeler av komorbiditetene forsvant, sammenlignet med 40% suksessrate når man behandlet hver enkelt lidelse.

Du kan se at transdiagnostisk terapi er mer effektivt for pasienter generelt. Det er også mer effektivt for terapeuten, som kan behandle en gruppe mennesker med den samme diagnosen samtidig.

Det transdiagnostiske psykopatologiske perspektivet gjør det mulig å se på mentale lidelser fra et bredere standpunkt. Å se dem fra konvergensen av forskjellige psykologiske prosesser som er vanlige for flere sett med lidelser, gjør behandlingen mer helhetlig og effektiv.

Vi kan også konkludere med at forskere har undervurdert viktigheten av andre følelser, slik som avsky. Nyere studier har vist at anhedoni og frykt også spiller en viktig rolle i noen angstlidelser, spesielt fobier og OCD.

Selv om forskere ikke har funnet ut hvor stor rolle avsky spiller i den generelle negative påvirkningslidelsen, ser alt ut til å indikere at det kan være en generisk transdiagnostisk dimensjon av sensitivitet til avsky, som kan være etiologisk underforstått i noen grupper av mentale lidelser.

Logisk sett bør CBT inkludere modifisering av nevnte konstruksjon i nye transdiagnostiske protokoller. Men uansett er resultatet svært lovende foreløpig. Ikke bare er transdiagnostisk terapi effektivt for voksne, men også for barn og tenåringer, som ofte er vanskeligere å diagnostisere.

  • Norton, P. J. (2012). Group cognitive-behavioral therapy of anxiety: A transdiagnostic treatment manual. New York: Guilford.
  • Sandín, B.; Chorot, P.; Valiente, R. (2012). Transdiagnostico: Nueva frontera en psicología clínica. Revista de Psicopatología y Psicología Clínica. Vol. 17, N.º 3, pp. 185-203.