Løsningsaversjon: En veldig vanlig oppførsel

Det er aldri lett å finne felles grunnlag for å løse konkrete problemer. Faktisk blir det mer komplisert når en parts ideologi eller personlige interesser får dem til å benekte eksistensen av nevnte problem. Dette kalles løsningsaversjon.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

“Klimaendringer eksisterer ikke. En gruppe mennesker fant det på for å tjene sine egne interesser.” “Folk er fattige fordi de ikke vil jobbe.” “Jeg har ingen helsetilstander, så jeg kan spise hva jeg vil, og jeg trenger ikke trene.” Dette er eksempler på hva eksperter kaller “løsningsaversjon”.

Du har sannsynligvis møtt noen som kommer med ekstreme argumenter som eksemplene vi nevnte ovenfor. Å lytte til dem kan være bekymringsfullt og frustrerende. Hvordan er det mulig for noen å benekte så klare bevis? For eksempel benekter noen fortsatt farene ved å røyke.

Psykologer har alltid vært interessert i hvorfor noen mennesker nekter å tro klare og overbevisende vitenskapelige bevis. I tillegg, i den sosiale konteksten vi har opplevd nylig, synes løsningsaversjon å forverre politisk polarisering.

I 2014 undersøkte psykologene Troy Campbell og Aaron Kay fra University of Oregon dette fenomenet. La oss dykke dypere ned i det.

Hva er egentlig løsningsaversjon?

Et veldig relevant eksempel på løsningsaversjon er mennesker som benekter eksistensen av klimaendringer. Det har ikke noe å si at havnivået og temperaturen stiger, eller at meteorologiske hendelser blir mer ekstreme hvert år. Ørkendannelse ser heller ikke ut til å overbevise dem.

En del av grunnen til at folk benekter klimaendringer, er det faktum at de ikke liker løsningene som aktivister foreslår for å få slutt på det. Mange av de potensielle løsningene består i betydelig reduksjon eller eliminering av fossilt drivstofforbruk, noe som vil innebære full endring av industrien og produksjonen.

Dermed, når noen ikke liker en løsning, kan de fullstendig benekte hele problemet. Men det stopper ofte ikke der. I tillegg til å benekte problemet, kan de videre krenke og nedvurdere folk som forsvarer bevisene.

Du kan se andre klare eksempler på dette fenomenet hos mennesker som ikke vil endre livsstil eller slutte å røyke etter at de har fått et hjerteinfarkt. Vanlige argumenter inkluderer “Vi kommer alle til å dø av noe!” eller “Min far røkte hele livet og levde til han var 95!”

Når ideologien din ikke lar deg godta løsninger

Troy Campbell og Aaron Kay, psykologene vi nevnte ovenfor, skapte begrepet “løsningsaversjon” for omtrent seks år siden. Deres løsningsaversjonsteori hevder at to forskjellige typer mennesker viser denne oppførselen:

• De som ikke vil akseptere løsninger fordi de ikke passer inn i deres personlige ideologi.
• De som ikke vil akseptere dem fordi de strider mot deres behov, det de liker eller interessene deres.

Den første typen er mer vanlig og har en tendens til å tiltrekke seg mer oppmerksomhet i politikken. I USA, for eksempel, motsetter det republikanske partiet seg tradisjonell innsats for å adressere klimaendringer eller våpenkontrollover. Da dette ville stride mot interessene deres, er det lettere å bare benekte problemet. Det demokratiske partiet, derimot, sier alltid at de er den eneste sosiale og politiske gruppen som taler for disse endringene.

Løsningsaversjon for å unngå å akseptere et problem

Daniel, 15 år gammel, ble diagnostisert med diabetes. Imidlertid vil han ikke akseptere denne diagnosen. Ideen om å måtte injisere insulin eller spise mindre sukker stresser ham.

Natalia, 68 år gammel, ble nettopp diagnostisert med en øyesykdom. Dermed kan hun ikke fornye førerkortet. Hun nekter å akseptere dette, og insisterer på at det å ha et problem på det ene øyet ikke begrenser hennes kjøreegenskaper på noen måte. Hun vil fortsette å kjøre.

Det er lett å komme med eksempler på hva folk gjør når de ikke liker de mulige løsningene på et problem. Vi liker dem ikke fordi de ville innebære en livsstilsendring. Når du står overfor disse mulighetene, er det altfor vanlig å reagere med frykt, sinne og frustrasjon.

Løsningsaversjon er mye mer vanlig enn du kanskje tror. Imidlertid kan det virkelig komme i veien for felleskapets beste. Det kompliserer evnen vår til å komme videre som et samfunn fordi vi ikke kan jobbe sammen mot en løsning.