Lider du av G.I. Joe-feilslutningen?

Tror du at folk endrer eller forbedrer atferden sin ved å ha kunnskap? G.I. Joe var først en tegneseriehelt og senere en animert TV-karakter som pleide å si «Nå vet du det. Og å vite er halve kampen ...» Er du enig i denne ideen?

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 17 mars, 2023

Et problem som definerer mennesker er illusjonen av kunnskap. Faktisk tror noen mennesker, etter å ha tilegnet seg viss teoretisk kunnskap, at de kan erobre verden. Men senere gir virkeligheten og dens intrikate utfordringer dem en dose ydmykhet. Tross alt tilegnes ekte læring ved praksis og ikke bare fra bøker.

Vi kan si at vi lever i en verden der det er mange ignorante som tror de vet alt (Dunning-Kruger-effekten), mens de høykompetente ofte tror at de ikke er det (bedragersyndrom). Faktisk har denne enorme ironien alltid definert mennesker. Det hindrer også vår fremgang og bidragene vi gir til samfunnet.

Visdom, kunnskap og enhver form for kompetanse sees i de daglige handlingene til de som bruker sin visdom i de mest forskjellige situasjoner. Det er ikke nok å være belest eller ha en tittel for å handle riktig eller til og med å være lykkelig. Denne feilslutningen ble definert av Dr. Laurie R. Santos og Tamar Gendler, og den bærer et veldig originalt navn.

G.I. Joe-feilslutningen

G.I. Joe var opprinnelig en tegneserie laget av David Breger for amerikanske soldater som kjempet ved frontlinjen under andre verdenskrig. Senere ble det et populær tegneserie på 80-tallet som ble brukt til å lære barn visse leksjoner. På slutten av hver episode avsluttet de med følgende uttrykk: «Nå vet du, og å vite er halve kampen …»

Disse ordene var faktisk vanskelige å benekte. De ble et slagord som preget en hel generasjon. De erfarne soldatene ønsket at barn skulle internalisere ideer som å ikke stole på fremmede eller ikke krysse gaten på rødt lys. I dag, år senere, har Laurie Santos, en kognitiv vitenskapsmann, og filosofen Tamar Gendler, begge fra Yale University (USA), laget et begrep inspirert av denne serien.

G.I. Joe-feilslutningen påpeker at kunnskap ikke alltid er nyttig. Med andre ord, det å ha kunnskap betyr ikke nødvendigvis at halve kampen er vunnet. Noen ganger lar det oss ikke vinne i det hele tatt. Ta for eksempel røykere. De er alle klar over de skadelige effektene av denne vanen, men dette betyr ikke at de slutter.

Noen ganger er det lite nyttig å vite noe

Kunnskap lar oss ikke alltid oppnå suksess eller ta de riktige avgjørelsene. Dessuten bruker vi ikke all informasjonen som kommer vår vei på riktig måte. For eksempel vet vi at det å trene og spise balansert kosthold vil påvirke både helsen vår og forventet levealder. Imidlertid fortsetter mange av oss å leve stillesittende liv og spise dårlig.

Det er godt mulig at G.I. Joe i programmet for alle de årene siden rådet barn til å spise grønnsaker. Imidlertid er det like sannsynlig at mange av dem så på serien og spiste snacks med høyt sukkerinnhold. På samme måte får vi alle korrekt informasjon som vi ikke alltid følger. Vi gjør det ikke fordi det som virkelig betinger oss er vanene våre.

Forskning utført av University of Utrecht (Nederland) hevder at vi alle ønsker å forbedre livsstilen vår på lang sikt. Men lav selvkontroll og kraften i vanene våre hindrer oss ofte i å nå disse målene. Å vite hva som er bra for oss er derfor ikke en garanti for at vi på et tidspunkt vil ta de nødvendige skrittene for å gjennomføre det.

Det rasjonelle sinnet og dets biaser

Et tydelig eksempel på hvordan G.I. Joe-feilslutningen fungerer, er fobier. Personen som er redd for å fly vet at det er liten sjanse for at flyet vil krasje, men frykten vedvarer. Dessuten vet de at biler er langt farligere, og likevel setter de seg gjerne bak rattet og kjører i timevis. Dette er et bevis på at det å vite noe ikke får frykten vår til å forsvinne.

Et annet eksempel på denne feilslutningen kan finnes i markedsføringskampanjer. Vi vet alle at mellom 199 og 200 kr er det bare én kr forskjell, men de tallene som ender på 99 vil alltid oppfordre oss til å kjøpe. Å vite at våre rasjonelle sinn faktisk er dominert av uendelige biaser hindrer oss ikke i å fortsette å falle for denne typen triks.

Fra kunnskap til praksis: det er handling som teller

Det spiller ingen rolle om du har ti mastergrader og to doktorgrader, det som betyr noe er hvordan du utøver yrket ditt. Det spiller heller ingen rolle hvor mange lykkebøker du leser hvert år. Det er hva du gjør med informasjonen du får som betyr noe. G.I. Joe-feilslutningen sier at kunnskap ikke betyr at halve kampen er vunnet. Faktisk er kunnskap bare nyttig når den settes i verk.

Det er handling som betyr noe. Din evne til å bryte dine gamle vaner vil tillate deg å bruke informasjonen du har mottatt og la den formidle din suksess eller velvære. Det er imidlertid ikke lett å ta dette steget. Derfor er det viktig å vite hvordan man kan gjøre plass for nye verktøy og prosesser som letter denne typen handlinger.

Pass på at du noterer deg følgende praksis som du bør fremme hvis du ønsker å vinne «ekte kamper».

• Lær å kontrollere impulsene dine.
• Vit hvordan du regulerer stress.
• Planlegg handlingene dine.
• Hold deg motivert.
• Ta ansvar for dine handlinger og evaluer resultatene.

Konklusjon

De sier at kunnskap ikke tar plass. Men hva er nytten av å samle kunnskap eller ha mye informasjon som vi ikke bruker til fordel for oss? Mens TV-serien G.I. Joe er ute av moten og tilhører en annen tid, vedvarer G.I. Joe-feilslutningen og er dypt forankret i oss som mennesker.

Av denne grunn bør du vurdere dine vaner og tanker. Tross alt vet du at mange av dem ikke er sunne og ikke gjør deg lykkelig. Kunnskap er makt, men bare hvis du bruker den klokt. Det er på tide å ta grep og fremme noen sunnere endringer.