Land der dødsstraff fremdeles håndheves

Siden antikke tider har dødsstraff blitt brukt når noen har begått en viss forbrytelse, eller som en løsning på en konflikt mellom mennesker i samme samfunn. På den andre siden, viser data at antallet dødsstraff-saker har sunket over tid.

Dødsstraff er henrettelse av en kriminell som er dømt under en rettssak. Det fungerer som en straffesanksjon mot de såkalte “kapitallovbruddene”, noe som betyr svært alvorlige forbrytelser. 

Dødsstraff har forårsaket en rekke interne og eksterne konflikter i landene der det fremdeles håndheves. Det internasjonale samfunnet har faktisk vedtatt nye tiltak som forbyr denne typen sanksjoner.

I denne artikkelen skal vi studere de viktigste internasjonale standardene som regulerer dødsstraff-håndhevelse, samt tilfellene det gjelder i dagens verden.

Politikk knyttet til avskaffelse av dødsstraff

Gjennom historien har dødsstraff utviklet seg, både i utførelsen og i de tilfellene det gjelder. Faktisk gjelder dødsstraff spesifikke forbrytelser, og det er ofte en løsning på en konflikt mellom personer fra et samfunn.

Dødsstraff var aksen som stammesamfunn var basert på. Det var det man brukte for å gjenopprette freden takket være den avskrekkende effekten det hadde. I dag har imidlertid de fleste demokratiske land opphevet det. 

Ifølge Store norske leksikon, ble dødsstraff fullstendig avskaffet i Norge i 1979. Den siste henrettelsen etter dom fant sted i 1948.

I forbindelse med den omfattende grunnlovsreformen i 2014, vedtok Stortinget 13. mai 2014 at § 93 første avsnitt i Grunnloven skal lyde slik: «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden».

Videre har det internasjonale samfunnet vedtatt flere standarder som forbyr bruken av dette:

• Second Optional Protocol til International Covenant on Civil and Political Rights, har som mål å avskaffe dødsstraff.
• Protokollen til American Convention on Human Rights to Abolish the Death Penalty.
• Artikkel 6 og 13 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Disse artiklene snakker om avskaffelse av dødsstraff under alle omstendigheter.

Internasjonale lover sier at dødsstraff bør begrenses internasjonalt. Mange organisasjoner, som Amnesty International, mener imidlertid at dødsstraff aldri bør være et alternativ i det hele tatt, og hevder at det er et symptom på en voldskultur.

Håndhevelse av dødsstraff

I disse dager har mer enn to tredjedeler av land i verden avskaffet dødsstraff. Tendensen til å henrette kriminelle synker. På 20 år har mer enn 50 land fjernet det fra lovgivningen sin. Totalt 108 har eliminert det, syv har opphevet det for lovbrudd etter alminnelig lov, og 29 har utsetting av henrettelser. Det er imidlertid fremdeles rettskraftig i 55 land.

Selv om det er vanskelig å finne ut av det totale antallet henrettelser på grunn av mangel på offisielle data fra noen land, registrerte Amnesty International 690 henrettelser i 20 land i 2018, noe som var 31 % færre enn året før det, og det laveste antallet på ett år hittil. Landene som henrettet flest mennesker var Kina, Iran, Saudi-Arabia, Vietnam og Irak, i den rekkefølgen.

Henrettelse av personer som var mindreårige da de begikk forbrytelsen

Videre fordømmer noen land fortsatt dødsstraff på mennesker som var mindreårige på det tidspunktet de begikk forbrytelsen. Dette skjer fremdeles i dag, selv om de internasjonale menneskerettighetslovene forbyr dødsstraff i disse tilfellene.

Siden 1990 har Amnesty International dokumentert 145 henrettelser av mindreårige i ti land: Saudi-Arabia, Kina, USA, Iran, Niger, Pakistan, Den demokratiske republikken Kongo, Sudan, Sør-Sudan og Yemen.

Selv om antall henrettelser av barn har gått ned sammenlignet med det totale antallet, går viktigheten av det utover data, ettersom denne praksisen stiller spørsmålstegn ved forpliktelsen til eksekutorer til å overholde internasjonale lover. Uansett er dette et veldig kontroversielt tema som har stor innvirkning på politiske kampanjer i utviklede land som USA. Derfor er det viktig å fortsette debatten.