Bofellesskap: En ny måte for samfunnet å leve på

desember 10, 2019
Bofellesskap er ikke bare et fremtidsprosjekt for pensjonistfellesskap. Yngre generasjoner har også blitt interessert i denne livsstilen. Les videre for å lære mer om den!

Bofellesskap, eller «cohousing» som det kalles på engelsk, er mye mer enn bare en trend. De er fremtiden, en ny måte å leve på for både pensjonister og andre generasjoner. De er et fellesskap av hus med delte åpne områder der man kan drive med mange ulike aktiviteter. Alt dette finner sted i en naturlig setting hvor man kan nyte både naturen og kameratskap.

Hvorfor ikke prøve det? Hvorfor planlegger du ikke et slikt prosjekt med vennene dine? Små og komfortable hus der dere deler ressurser i et seniorsamfunn som er bygget for nettopp dere. Det er en veldig fristende idé, spesielt nå som ensomhet er så vanlig blant eldre i samfunnet vårt.

Denne typen prosjekter er ikke noe nytt. Bofellesskap dukket først opp i Danmark på 70-tallet. I løpet av 80-tallet var disse samfunnene vanlige i byer som Oakland, Berkeley, Bellingham og Washington. De har noen av de vakreste naturlandskapene i landet. I disse dager kan du finne bofellesskap i både Europa og Japan.

Et godt organisert bofellesskap-prosjekt kan være gunstig for den generelle helsa di. De gjeldende samfunnsmodellene oppfordrer nemlig ikke til menneskelige tilknytninger. I dette stadig skiftende, sofistikerte og avanserte samfunnet, ser det ut til at ideene våre om hvordan vi ønsker å bli gamle holder på å bli mer tradisjonelle.

Hage i bofellesskap

Bofellesskap, kameratskap og livskvalitet

I denne hypertilkoblede verdenen vi lever i, er vi mennesker nesten alltid under press. I denne verden er ikke arbeidslivet ditt alltid i samsvar med det personlige livet ditt. Vi må håndtere tidsplaner, pendle til og fra arbeid, og bo på små og forurensede steder.

Mange faktorer gjør bofellesskap til et mer attraktivt alternativ blant yngre generasjoner. Disse generasjonene viste nemlig også interesse for denne måten å leve på. En studie gjennomført av Dr. Jo William ved University of Manchester, viser at folk lengter etter positive sosiale interaksjoner.

Bofellesskap har et arkitektonisk og økologisk mål: å gjenskape modellen for å leve bevisst i et sosialt tilknyttet samfunn.

Samarbeidende miljøer for alle behov og aldre

Bofellesskap-livsstilen fokuserer ikke bare på pensjonister. I dag er det mange forskjellige typer mennesker som har opprettet disse samfunnene. I dem kan du finne unge mennesker som vet hvordan de vil leve livet, familier som starter på nytt, og til og med vellykkede fagpersoner som har skilt lag med partneren sin eller pensjonert seg.

På samme måte kjemper noen samfunn for intimitet, i tilfelle det er det du er ute etter, mens andre fokuserer på en kontinuerlig sosial forbindelse. Det finnes mange slags samfunn å velge mellom, men husk at bofellesskap fokuserer på kameratskap, samarbeid og at man deler både tid og ressurser.

Hus i bofellesskap

Det handler om balanse

Mange vennegrupper har skapt bofellesskapsamfunn fra bunnen av. De har kjøpt tomter og rett og slett begynt å bygge hus. Det er imidlertid også mulig å finne ferdige bygninger som er innflyttingsklare.

Videre er det viktigste med dem den perfekte balansen mellom privatliv og fellesskap. I motsetning til andre samfunn, kan alle beholde inntektene sine, og du trenger ikke å handle produkter med naboene dine for at samfunnet skal overleve.

Disse samfunnene har noen arkitektoniske retningslinjer:

  • I slike fellesskap må det være et felleshus. Det er her man finner områder som spisestuen, kjøkkenet, lekeplassen, musikkområdet, kontorene, biblioteket, verkstedet, vaskerommet og møteplassene.
  • Alle må være enige om vedlikehold og gjøremål. Møtene planlegges slik at man blant annet kan planlegge gjøremål og organisere arrangementer og prosjekter.
Hus i grønt område

Samarbeidende miljøer og økologi i bofellesskap

En av de mest interessante sidene ved bofellesskap er hvor miljøvennlige de er. Disse husene er ikke bare basert på naturlige landskaper. De er også designet for å oppmuntre omgjengelighet og solidaritet ved å prøve å bruke naturlige ressurser (for eksempel strøm med solcellepaneler).

Alt i alt, er bofellesskap som dette en realitet. Disse fellesskapene eksisterer verden rundt og forskjellige generasjoner nyter det å være en del av dem.

  • Lietaert, M. (2010). Cohousing’s relevance to degrowth theories. Journal of Cleaner Production18(6), 576–580. https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2009.11.016
  • Williams, J. (2005). Designing neighbourhoods for social interaction: The case of cohousing. Journal of Urban Design10(2), 195–227. https://doi.org/10.1080/13574800500086998