Lært hjelpeløshet: et håpløst, dypt hull

Lært hjelpeløshet er et av de verste hullene vi kan falle ned i. Det gir de perfekte vekstforholdene for angst og depresjon. Og faktisk er begge deler en konsekvens og en årsak til manglende selvhevdelse (“Hvorfor skape konflikt gjennom å si vår mening dersom det ikke har noen nytte?”). Det forandrer oss til tomme kropper med døde sjeler.

Denne tilstanden kan oppsummeres med “uansett hva du gjør, blir det feil.” Eller “uansett hva du gjør, spiller det ingen rolle, det fører ikke til noe. Resultatet vil alltid bli det samme.”

Og det er her lært hjelpeløshet oppstår. Hjelpeløshet vi har lært som et resultat av at vi har prøvd mange handlingsmåter, og sett at de ikke påvirker resultatet. Dermed har vi ingen motivasjon til å løse situasjonen vår.

Kanskje du har befunnet deg i denne typen situasjon. Alt du gjør, uansett hva det er, ender nesten alltid opp med å bli feil, og de gangene det ikke blir feil, aner du ikke hvorfor eller hvordan det er greit. Så du kan ikke gjenta det, uansett hvor hardt du prøver.

Lært hjelpeløshet fører til at vi gir bort kontroll

Bak denne urimelige holdningen, hører vi ting som “Jeg er den som dømmer det du gjør. Jeg lager reglene.” Folk som forårsaker lært hjelpeløshet hos andre er de som, ved å ha påvirkning på dem, gjør en verdivurdering uten forklaring.

Så hva kan en person lære av å bli utsatt for denne behandlingen? At det ikke er verdt å gjøre en innsats, ettersom resultatet er tilfeldig. Følelsen er at uansett hva man gjør, kan man ikke kontrollere utfallet.

Mangelen på kontroll over det som skjer med oss er smertefull og veldig begrensende. Ettersom du tydeligvis ikke kan gjøre noe med det.

Dette er ofte starten på emosjonelt misbruk. “Jeg bestemmer hva du skal føle. Du bestemmer ingenting. Jeg har kontrollen, ikke du.”

Løsningen er å dra, men lært hjelpeløshet gjør det vanskelig

Martin Seligman oppdaget fenomenet på 70-tallet. I et eksperiment som ikke kunne blitt gjort i dag på grunn av sine etiske dilemmaer, oppdaget Seligmann at hunder som ble utsatt for sjokk uansett hva de gjorde for å prøve å unnslippe, endte opp med å innta en passiv holdning til dem.

Dette fenomenet ble raskt forbundet med årsakene og holdningene til mange mennensker som har havnet i dyp depresjon. Angsten, depresjonen og den totale mangelen på motivasjon ender opp med å kontrollere personens holdninger og oppførsel. Til slutt blir de totalt passive.

Så dersom det dukker opp en mulighet til å endre situasjonen, kommer de ikke til å se den, og de går glipp av den. Troen og håpet deres har forsvunnet fordi de føler at uansett hva de gjør, uansett hvilken retning de velger, ser de uansett ikke de resultatene de ønsker seg.

Dette psykologiske fenomenet er veldig sterkt fordi det totalt blokkerer vår mulighet til å handle. Det stjeler vår kreativitet til å se alternativer og løse problemer. Det gjør at vi ikke ser løsningene på problemene våre. Det er ekstremt vanskelig å komme seg vekk fra dette ødeleggende stedet.

Hjelpeløshet tar kontroll over våre tanker, oppførsel og følelser

Mange mennesker klarer ikke å forlate situasjoner som skader dem. De er totalt fanget av hjelpeløsheten de har lært. Hjelpeløshet som tar kontroll over tankene, oppførselen og følelsene deres.

For å bryte denne voksende, nedadgående spiralen, må vi gå til roten av problemet. Vi kan ikke holde oss på overflaten. Å be noen om å forlate buret de er fanget i, å si “hvorfor ser du ikke problemet?” hjelper ikke.

De ønsker ikke å føle seg slik. De oppsøkte det ikke. Derfor må de forstå hvordan de endte opp her. Hvordan endte de opp med å gi bort kontrollen over hva som skjer med dem? Løsningen er å styrke dem. Gi dem tilbake kontrollen over sine egne liv.

En kontroll som gikk tapt for lenge siden, stjålet av personen som mishandlet dem. Men livet deres har alltid vært deres eget. De trenger bare hjelp til å ta det tilbake. Å forstå hva som har skjedd og akseptere det, er det første steget på denne veien.