Kurt Lewin og feltteori: Interaksjon med ens miljø

I sosialpsykologiens opprinnelse finner vi en interessant teori om forholdet mellom mennesker og deres miljø.
Kurt Lewin og feltteori: Interaksjon med ens miljø
Roberto Muelas Lobato

Skrevet og verifisert av psykologen Roberto Muelas Lobato.

Siste oppdatering: 25 mai, 2023

La oss snakke om feltteori.

For noen år siden, før det var en gren av psykologi som ble kalt sosialpsykologi, anså folk vår oppførsel som ingenting annet enn bare reaksjoner. Behaviorisme var en populær teori på den tida, og forskerne brukte den til å prøve å forklare vår atferd. Når noen slår deg, er reaksjonen din å forsvare deg selv ved å avbøye eller unngå det neste slaget. Så, ifølge dette tankemønsteret, var stimuli og assosiasjoner det som formet vår oppførsel.

Men dette forholdet mellom stimulus og respons var for enkelt. Behaviorisme overså våre oppfatninger og til og med våre tanker. Den skapte ikke sammenhengen om at vår atferd bare er et utfall av samspill mellom en person og deres miljø.

Den eneste personen som skjønte det var Kurt Lewin. Denne psykologen kom opp med feltteori, blant mange andre teorier. De legger vekt på menneskers interaksjon med deres miljø. Hans forskning var så viktig at han nå anses som en av fedrene av sosialpsykologi.

Kurt Lewins liv

Kurt Lewin ble født i Preussen, et land som kalles for Polen nå. Senere flyttet familien hans til Tyskland, hvor han studerte medisin og biologi. Til slutt begynte han å ha mer interesse for psykologi og filosofi.

Under første verdenskrig ble Kurt skadet etter at Tyskland sendte ham i kamp. Da han kom hjem, begynte han å jobbe på Psykologisk institutt i Berlin. Kurt bestemte seg for å forlate Tyskland da nazistene begynte å få mer makt. Han endte opp med å bosette seg i USA, der han studerte på noen få ulike universiteter.

Han hadde vært i kontakt med ideologier som lignet sosialisme, marxisme og kampen for kvinners rettigheter. Disse ideene førte ham til en konklusjon: psykologi kan bidra til å gjøre samfunnet mer likestilt. Derfor gjorde han en innsats for å prøve å plukke ut og forstå hvilke faktorer som egentlig spilte en rolle i vår oppførsel.

“Hvis du virkelig vil forstå noe, prøv å endre det.”

-Kurt Lewin-

Energifelt

Med et mål å undersøke menneskelig atferd, lette Kurt Lewin etter inspirasjon i teorier om relativitet og kvantemekanikk. Han fant en teori som kunne fungere for ham: feltteori. For å gjøre den teorien til en del av psykologi bestemte han seg for å studere menneskelig atferd, men uten å skille den fra sin naturlige sammenheng.

Derfor fokuserte han på å studere grupper. Hans forskning satte presedens for noe som senere ble til sosialpsykologi og organisasjonspsykologi. Hans eksperimenter dreide seg om gruppepsykologi, dynamikken i organisasjonsendring og lederskap.

Feltteori

Med utgangspunkt i feltteori i fysikk, etablerte Kurt Lewin to grunnleggende forhold for hans feltteori.

  • Den første er at en oppførsel stammer fra en helhet av fakta i sameksistens.
  • Den andre sier at disse sameksisterende fakta har egenskapene av et “dynamisk felt”. Dette betyr at tilstanden til hver av feltets deler er avhengig av alle de andre feltene.

I fysikk er et felt faktisk et område eller rom hvor det finnes egenskaper som oppstår som fysiske mengder (temperatur, energi, osv.). Lewin brukte begrepet “energifelt” fra fysikk i feltteori for å forklare miljøfaktorene som spiller en rolle i menneskelig oppførsel.

Ifølge ham er oppførsel ikke avhengig av fortida eller fremtida. Det avhenger faktisk av alle aktuelle fakta og hendelser og hvordan en person oppfatter dem. Fakta er sammenkoblet og de utgjør et dynamisk energifelt som han kalte livsrom.

Livsrommet

Livsrommet, eller det psykologiske energifeltet, er omgivelsene som omfatter en person og deres oppfatning av deres umiddelbare virkelighet. I utgangspunktet er det et subjektivt, personlig rom.

Det er som et sammendrag av måten du oppfatter verden på, med alle dine mål, muligheter, frykter, erfaringer og forventninger. Men dette feltet har også grenser som kommer spesielt fra de fysiske og sosiale egenskapene til omgivelsene.

Newtons vugge

Kurt Lewins feltteori undersøker vår atferd med en følelse av totalt perspektiv. På den måten ender vi ikke med en analyse der alt er delt opp separat. Innflytelsen av det psykologiske feltet på vår oppførsel er så stor at Lewin selv sa at hvis det ikke er noen endringer i feltet, vil det ikke være noen endringer i oppførselen.

Lewin mente at psykologi ikke burde fokusere på å undersøke mennesker og deres omgivelser som om de var to helt separate stykker. I stedet trodde han at vi må se på måten de påvirker hverandre på i sanntid.

Hvis det ikke er noen endringer i feltet, vil det ikke være noen endringer i oppførselen.

Relevante variabler

På samme måte som med et energifelt, påvirker hver del alle andre deler. For å forstå vår oppførsel må vi ta hensyn til alle variablene som spiller en rolle i den i sanntid. Dette gjelder både på et individuelt nivå og på gruppenivå.

Vi kan heller ikke analysere disse elementene individuelt. Derfor må vi fokusere på å undersøke måten de samhandler på for å få et komplett bilde av nøyaktig hva det er som skjer. Lewin kom opp med tre nøkkelvariabler for å forklare denne ideen. De er:

  • Energi: det som forårsaker handlinger, det som motiverer dem. Når det er et behov, oppstår en energi eller et energifelt, og så vil dette føre til en handling. Alle disse handlingene har en ladning, enten positiv eller negativ. Ladningen av disse handlingene fører også til andre handlinger (positivt) eller presser tilbake (negativt). Oppførselen som stemmer fra alt dette reagerer på den psykologiske blandingen av forskjellige energier.
  • Spenning: forskjellen mellom en persons mål og deres nåværende tilstand. Spenningen er innvendig og presser deg til å gjennomføre dine intensjoner.
  • Behov: det som gir den motiverende spenningen en grobunn. Når en person har et fysisk eller psykologisk behov, vil en innvendig tilstand av spenning vekkes inni denne personen. Denne spenningen gjør at systemet (personen) endres for å prøve å komme tilbake til sin opprinnelige tilstand og tilfredsstille behovet.

Lewin sier at feltteorien viser hva hver persons mulige og umulige oppførsel er. En bevissthet om livsrommet hjelper oss med å lage en logisk prediksjon om hva en person vil gjøre. Hver eneste oppførsel, eller i det minste hver eneste tilsiktet oppførsel, har en motivasjon. Det er spenninger som driver oppførselen, energier beveger seg, ladninger styrer den, og alt dette har et mål.

Feltteori

Motivasjoner

Kurt Lewin sa at du kan forklare alle dine handlinger med et enkelt faktum: vi ser bestemte veier og måter å lindre bestemte spenninger på. Vi er tiltrukket av handlingene vi ser som måter å slippe ut denne spenningen på.

Kurt trodde at slike handlinger må ha en positiv ladning. Så det ville være hvorfor du føler energi som presser deg til å utføre disse handlingene. Og dermed må andre handlinger ha en motsatt effekt. De vil øke spenningen din, og dermed må de ha en frastøtende effekt.

For å forstå alt dette bedre, her er et eksempel på et behov vi alle har: behovet for anerkjennelse. Når du begynner å føle dette behovet, vekkes det en motivasjon for å få anerkjennelse i et område som interesserer deg. Denne motivasjonen vil ha en positiv ladning og føre deg til å handle med målet om å få anerkjennelse.

Motivasjonen ville vekke opp en spenning mellom din nåværende situasjon og ditt behov for anerkjennelse. Så vil dette føre deg til å tenke på mulige tiltak for å få denne anerkjennelsen. Og avhengig av hvilket område du vil bli anerkjent i, vil du gjøre det som du tror gir deg de beste sjansene for å få det til.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Caparrós, Antonio (1977). Historia de la psicología. Barcelona: Círculo Editor Universo.
  • Díaz Guerrero, Rogelio (1972). La evolución psicológica según Kurt Lewin: Dos conferencias.
  • Fernández, Alejandra (1993). Kurt Lewin (1890-1947): Una evaluación actual de su significación para la psicología. Madrid: Universidad Nacional de Educación a Distancia.
  • Lewin, Kurt (1988). La teoría del campo en la ciencia social. Barcelona: Paidós.
  • Lewin, Kurt (1997). Resolving social conflicts: Field theory in social science. Washington, DC: American Psychological Association.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.