Kunsten å oppfatte fra hjertet
Å oppfatte er ikke bare å høre, se og lytte. Å oppfatte fra hjertet går lenger enn det. Det er å føle, sanse, å vite hvordan man skal lytte uten å dømme. Det er å ikke ha noen fordommer, å nyte livet med alle smaker og å berøre virkeligheten med alle dens teksturer. Denne forstanden, så merkelig som den kan virke, er ikke noe som alle vet hvordan man bruker, og spesielt ikke hvordan man nyter.
Få områder av psykologi er like viktige og grunnleggende som studiet av oppfatning. Hvordan vi oppfatter ting rundt oss og hvordan vi organiserer og tolker dem, utgjør en del av hvem vi er og hvordan vi samhandler med andre.
“Din visjon blir bare klarere når du ser inne i hjertet ditt … Han som ser utover, drømmer. Han som ser inne i seg, våkner.”
-Carl Jung-
Det var på 1800-tallet da berømte psykologer og fysiologer, som Johannes Peter Müller og Gustav Theodor Fechner, begynte å studere samspillet mellom stimuli og oppfatning. I en stund ble det antatt at oppfatning var rent naturlig. Med andre ord, at våre erfaringer bare bestemmes av stimulansen, ikke faktorer som hukommelse, læring eller tidligere erfaringer.
I dag er denne tilnærmingen endret. Vi vet nå at kunsten av oppfatning er avhengig av mange forskjellige faktorer: vår motivasjon, våre følelser, kultur, intuisjon, tidligere erfaringer og forventninger.
Hvis vi vet noe i det hele tatt, er det at alle oppfatter verden på forskjellige måter. Noen vil oppleve en bestemt farge som marineblå, og andre vil se den som fiolett. En person vil se sinne i et barn, og en annen vil se frykt.
Alt dette fører oss til følgende konklusjon: Det er de som titter, men ikke ser, og de som hører, men ikke lytter. Det er også de som ikke klarer å se utover det de kan se med det blotte øye. Men de frarøver seg selv en verden med fantastiske farger som de bare kunne se hvis de ville oppfatte fra hjertet – og med hjertet.
Sanser, hjernen og oppfatninger
Nå, hvis vi spurte en tilfeldig gruppe mennesker hvor mange sanser et menneske har, er det en stor sjans for at 90% av dem vil si “5”. Fra en ung alder av, lærte vi alle hva Aristoteles fortalte oss i sin bok “On the Soul“. I denne boken forklarte han oss at mennesker mottar informasjon fra verden gjennom å høre, smake, lukte, se og berøre.
Imidlertid er det fascinerende å vite at vi faktisk har mer enn 20 sanser med tilhørende “under-sanser”. (For eksempel å oppfatte surhet, søthet etc.). Og så skal vi legge til for eksempel andre som kinanestesi, propriosepsjon, varmefølelse, nosisepsjon, ekkolokalisering og til og med følelsen av våkenhet. Alle åpner en rekke muligheter for oss, noe som kan gjøre oss i stand til å tilpasse oss mye bedre til våre miljøer.
Nå må det sies at ikke alle utvikler dem på samme måte eller til samme nivå. Forskere ved University of Washington, for eksempel, forteller oss at “følelsen av varsomhet” varierer mye mellom mennesker. Noen mennesker har liten følelse av fare, overmodighet, noe som betyr at de sjelden forventer spesielle tilfeller av potensiell fare.
På den annen side har andre en “intern radar”, en sjette sans som advarer dem om at enkelte mennesker eller situasjoner ikke er trygge. Denne forstanden ligger faktisk i hjernens anterior cingulate cortex, et område som er ansvarlig for å holde oss på vakt i ukjente eller forskjellige situasjoner, slik at vi kan ta beslutninger så raskt som mulig.
Å oppfatte fra hjertet, en sann kunst
Å oppfatte fra hjertet har å gjøre med følsomhet og åpenhet. Det er evnen til å ikke bare beholde hva våre sanser formidler til oss, men også å anvende løsninger, følelser, empati og intuisjon for å komme til dypere tolkninger. Vi kaller denne typen forhøyet oppfatning en “kunst” av en svært spesifikk grunn. Den gjør at vi kan være mer oppmerksomme på ting, naturen, mennesker og verden.
“Å se og oppleve er mer enn å gjenkjenne. Ingenting i nåtiden er identifisert i form av en frakoblet fortid. Fortiden er hentet til nuet på en måte som utvider og utdyper innholdet.”
-John Dewey-
Det må sies at det ikke er lett å sette denne typen oppfatning i praksis. Det er fordi det krever flere prosesser: indre fred, evnen til å ikke hoppe til konklusjoner, god selvkunnskap og fremfor alt aksept.
Fordi å oppfatte noen ganger betyr å måtte innse at vi ikke kan forandre mange av de tingene vi ser. For eksempel må vi akseptere mennesker som de er, og deretter respondere tilsvarende.
Å oppfatte fra hjertet er også en av de høyeste evnene som mennesker kan utvikle. Hvorfor? Fordi det lar oss synkronisere våre sanser med våre følelser ved hjelp av våre erfaringer. Vi gjør det med objektivitet og en kjærlighet som inviterer oss til å se verden gjennom linsen av respekt og hensyn.
Så la oss begynne å praktisere denne typen sensorisk og emosjonell åpenhet. La oss lære å oppleve omgivelsene våre med mer bevissthet, åpenhet og, mest av alt, hjerte.