Kronisk smerte hos barn: en oversett sykdom
Smerte er en opplevelse så kompleks som den er personlig, og derfor er mye omsorg og kommunikasjon nødvendig for å svare på pasientens behov. Men når vi ser kronisk smerte hos barn (pediatrisk kronisk smerte), kan kommunikasjon være vanskelig fordi barn ikke kjenner ordene for å uttrykke det de føler, unntatt gjennom gråt. Det var derfor i løpet av det tjuende århundre, pediatrisk kronisk smerte ble oversett av moderne medisin og psykologi.
Faktisk, til midten av 1950-tallet, trodde leger at barn var mindre følsomme for smerte enn voksne. Denne ubestridte troen hadde alvorlige konsekvenser. På mange sykehus utførte legene kirurgiske prosedyrer på barn under to år med svært liten eller ingen anestesi.
Selv om de ikke kan uttrykke det, føler barn og babyer smerte på samme måte som voksne gjør.
Verktøy som brukes til å måle pediatrisk kronisk smerte
I dag innser medisin og psykologi at pediatrisk kronisk smerte har de samme karakteristikkene som kronisk smerte hos voksne. Derfor behandler de det på samme måte. I denne forstanden varer p ediatrisk kronisk smerte i 6 eller flere måneder, med eller uten fysiologiske årsaker.
Problemet ligger i det faktum at det ikke var noen protokoller eller verktøy for å diagnostisere pediatrisk kronisk smerte før i tiden. Dette skyldes at verktøyene spesielt utviklet for voksne, ble tilpasset barn. Heldigvis ble dette endret, og klinisk psykologi spiller en viktig rolle i denne endringen.
Gjennom projektive teknikker til anerkjennelsesteknikker og emosjonelle uttrykk er pediatrisk kronisk smerte hos barn mer anerkjent, studert og behandlet. Smerte ses ikke på som enkel klaging fra barn. Legene gir det den betydningen det har, og ser det ikke som en måte å få foreldrenes oppmerksomhet på.
Tegninger, ansiktsuttrykk eller farger, mer enn begreper voksne bruker til å uttrykke smerte, er de mest nyttige og vanligste måtene å hjelpe barn til å gjenkjenne, uttrykke og kontrollere deres kroniske smerter på.
Når det gjelder spedbarn eller barn under tre eller fire år som fortsatt ikke har den nødvendige språklige eller kognitive utviklingen for å uttrykke sin smerte gjennom ord eller tegninger, er de mest pålitelige diagnostiske metodene atferdsmessige rapporter og fysiologiske endringer. Eldre barn og tenåringer bruker forskjellige teknikker for å uttrykke sin smerte.
Noen av de vanligste er:
- Smertetermometer: Normalt nummerert fra 0 til 10, der 0 representerer ‘Ingen smerte’ og 10 representerer ‘Den mest intense smerten som kan forestilles’. Barnet indikerer intensiteten av smerten ved å fargelegge det tilsvarende området av termometeret.
- Eland Color Tool (ECT): En skala av farger hvor barn velger en av åtte farger som tilsvarer ulike intensiteter av smerte, fra ‘Ingen smerte’ til ‘Den mest intense smerten som kan forestilles’.
- Ansikts-smerteskala: Brukes med barn over 5 år. Den består av ni ansikter. Fire av dem representerer et mangfold av positive uttrykk, fire representerer negative uttrykk, og den siste representerer et nøytralt uttrykk. Barnet velger ansiktet som ligner mest på følelsen av smerte i det øyeblikket.
- Pediatrisk smerte-spørreskjema: Brukes med eldre barn eller tenåringer. Den består av 8 spørsmål relatert direkte til smerten.
- Smertejournal: Selvrapportering i et journalformat, som inkluderer en smerteskala fra 0, noe som betyr “Ingen smerte”, til 5, “Svært alvorlig smerte” for å indikere smertenivået for øyeblikket. Legene vurderer smerte to ganger daglig i løpet av perioden etter operasjonen.
Psykologisk behandling av kronisk smerte hos barn
Når vi diskuterer behandlinger for kronisk smerte hos barn, kommer vi over en alarmerende virkelighet. De fleste medisiner som brukes til å behandle smerte, har ikke indikasjoner for bruk til barn. Det legges derfor spesiell vekt på tverrfaglige behandlinger for barn.
Klinisk psykologi, i dette tilfellet, bidrar til en rekke behandlinger som anses å være effektive for barn fra 7 år og opp. Disse behandlingene har også hatt svært lovende funn i behandlingen av kronisk smerte hos yngre barn også. Behandlingen avhenger generelt av hvilken type smerte og hvordan den analyseres.
Noen av de mest brukte teknikkene er:
- Biofeedback-øvelser: Brukes hovedsakelig på ulike typer hodepine. Den består av å kontrollere fysiologiske indikatorer for spenning samt temperatur innenfor målte parametere.
- Avslappingsteknikker: Dyp pusting eller muskel-avslapning. Det er veldig effektivt hos barn fordi de reduserer aktivitetens smerteårsaker.
- Mindfulness: De knappe studiene viser statistisk signifikante forbedringer i variabler som intensitet og frekvens av smerteepisoder.
- Hypnose: Dette psyko-terapeutiske målet har en tendens til å være rettet mot å kontrollere de fysiologiske responsene, oppmerksomhetsstyringen og kognitive aspekter knyttet til oppfatningen av smerte.
- Visualisering: Å bruke mentale bilder eller interne representasjoner for å regulere opplevelsen av smerte og dermed frembringe en smertestillende effekt.
- Distraksjon: Det har blitt påvist at å fokusere på en smertefull stimulant øker følelsen av smerte og motsatt.
- Beredskapskontroll: Gjennom en funksjonell analyse av motivet, er hensikten å omorganisere miljøet for å lette den justerte oppførselen og forholdsmessig til øyeblikkene av smerte, unngå å forsterke eller belønne urolig oppførsel.
Til tross for alle disse fremskrittene, og selv om det har vært tegn på effektivitet, er det ikke mye tilgang til psykologisk behandling av kronisk smerte hos barn. Derfor er tverrfaglig utvikling og flere studier på dette området nøklene til å fremme kampen mot kronisk smerte hos barn.
