Konseptet om selvet – dette er det og her kommer det fra

Vi kan forstå konseptet om selvet som en idé eller et bilde vi har av oss selv. Det er skapt og formet av de mange rollene vi har, våre mål og vår personlighet. Vår ideologi og vår filosofi. Og alt annet som gjør oss til de vi er. Og ikke nok med det – selvet er dynamisk og forandrer seg over tid.

Det å kjenne oss selv hjelper oss til å bestemme hva og hvordan vi skal tenke og hva vi skal gjøre i forskjellige situasjoner. Denne kunnskapen om oss selv handler om vår individuelle identitet, eller vår identitet som del av en gruppe. Bevisstheten rundt vårt eget selv, og andres selv, gjør livet vårt enklere og legger til rette for forhold.

I psykologi kan du studere konseptet om selvet fra forskjellige perspektiver. Personlighetspsykologer vil fokusere på at de kjenner innholdet til en identitet, og med det skape typer av det. Sosialpsykologi ønsker å se til hvilken utstrekning selvet påvirker våre forhold og motsatt.

Hvordan er selvet skapt, og hvordan endrer det seg?

Vi vil nå se litt på to teorier som forklarer hvordan konseptet om selvet har blitt skapt og utviklet. En av disse er teorien om en indre uenighet som dreier rundt ens eget indre. Den andre er teorien om speilet, som dreier rundt sosiale faktorer.

Konseptet om selvet – Teorien om en indre uenighet

Denne teorien baserer seg på at alle mennesker ønsker en sammenheng mellom alle inntrykkene vedkommende har av seg selv. Her er kommer konseptet om selvet inn i bildet.

• En har et ideal – den versjonen av selvet en ønsker å bli.
• En har det ansvarlige egoet som er den delen av selvet en bør ønske å bli.
• Det potensielle selvet er det selvet vi kan bli om vi legger all vår energi i det.
• Det forventede selvet er det selvet en ser for seg at en kan bli i fremtiden.

Disse versjonene av konseptet selvet er ganske like hverandre, og det er bare nyanser som skiller dem. Det viktige med disse versjonene av selvet er at de skaper en uenighet i vår egen oppfattelse av oss selv. Når en av dem ikke stemmer med vårt nåværende selv blir vi engstelige. Og derfra fører angsten til at vi søker å endre vårt eget selv for å løse denne ulikheten.

For eksempel: Hvis vi i vårt ideal ser oss selv om deltakere i et samfunn, mens vi i det nåværende holder oss for oss selv, vil det føre til en slik uoverensstemmelse. Vi kan løse denne på forskjellige måter:

• Ved å endre vår egoistiske oppførsel og med det vårt nåværende selv.
• Vi kan endre hvordan vi ser på vår oppførsel, og med det ikke lengre se på hvordan vi er som egoistiske, noe som igjen vil endre måten vi ser oss selv på.
• Vi kan endre hva idealet vårt er og dermed tilpasse det vårt nåværende konsept av et selv.

Teorien om speilet

Denne teorien stammer fra en tanke om at selvet er er skapt som del av en prosess hvor samfunnet rundt oss spiller en stor rolle. Hva andre tenker om oss er viktig i denne sammenhengen. Vi bygger vår formening om hvem og hva vi er basert på hva andre mener om oss, og da spesielt hva vi vet at de mener om oss.

Dette er fordi vi antar at andre har en mening om hvem vi er. Derfor søker vi å finne ut hva de mener vi er. Vi ønsker heller ingen ulikhet mellom hvordan andre ser oss og hvordan vi ser oss. Når det er en uoverensstemmelse her kan den løses på to måter:

• Vi kan endre vårt forhold til andre slik at de ikke ser oss på samme måte lengre.
• Vi kan endre idéen vi selv har om oss selv.

Denne teorien forklarer hvorfor vi ofte søker forhold som stemmer overens med vårt eget syn på oss selv, og derfor også unngår folk som ser oss som noe annet enn det vi selv mener vi er. Det hjelper oss også til å forstå effektene av forventninger på folk, også kjent som Rosenthal-effekten.

Et viktig aspekt er at vi normalt ikke ser oss selv på samme måte som andre ser oss, men som vi tror de ser oss. Vi bestemmer hvordan andre ser oss, ikke på grunn av informasjonen vi får fra dem, men på grunn av vårt syn på hvordan vi er. Vi skaper en idé om oss selv, og tror at andre ser oss slik vi vil.

Begge disse teorien forklarer hvordan konseptet om selvet er skapt og endret på forskjellige måter, uten at de er motstridende. Det er interessant å se på det fra et bredt perspektiv og på den måten forstå hvordan selvet i den selvsentrerte teorien også kan bli skapt og endret på grunn av eksterne faktorer. Ved å ta begge teoriene med oss får vi et bredere syn på teorien om selvet.