Kokain: Typer og virkninger

Kokain er en kraftig stimulans. Den er ekstremt vanedannende og brukes nesten utelukkende til rekreasjonsformål. Den utvinnes av cocabladet og ble populær som narkotika på 1980-tallet. I sin naturlige form har cocabladet blitt benyttet i tusenvis av år av de innfødte i Sør-Amerika.

Den rene, kjemiske formen er kokainhydroklorin, en subtans som har blitt framstilt i laboratorier i mer enn 100 år. På starten av det 20. århundre var kokainhydroklorid hovedingrediensen i mange eliksirer og tinkturer brukt til medisinske formål. Til og med i dag benyttes det som en lokalbedøvelse under hals-, øre- og øyeoperasjoner.

Kokain var også en komponent i flere leskedrikker. Den mest kjente av disse er Coca Cola. Den originale oppskriften inneholdt opp til 8 milligram kokain per liter.

Men stoffet ble upopulært på grunn av sine alvorlige bivirkninger, og Coke fjernet det som en ingrediens i 1903. I 1914 ble kokain et ulovlig narkotika.

Nå for tiden er det vanskelig å finne kokain i sin kjemisk rene form. I stedet er den ofte blandet med stivelser, talkum, sukker eller andre elementer. På gatene blir stoffet referert til som “blås”, “flak”, “coca” eller “snø”.

Kokainhydroklorid

Som sagt, er kokainhydroklorid den rene kjemiske formen av kokain. Selv om renhetsnivået varierer avhengig av manipulasjon, vil den reneste typen kokain oppnå 98 % renhet. På svartebørsen kalles dette “Yen”. Det er den dyreste varianten, som er hvitere og klarere enn de andre.

Hydrokloridet kommer i form av pulver. Det anslås at kokainpulveret som selges på gater er mellom 5 og 40 % rent. Noen ganger er det blandet med veldig farlige substanser som amfetaminer eller ulike bedøvelsesmidler.

Kokainpulver blir vanligvis inhalert eller “sniffet.” Men mange brukere injiserer det.

Det finnes ulike varianter av “hvitt kokain” fra middels til lav renhet. Den mest populære varianter kalles “kritt”. Dette er fordi det har en gråhvit farge og er litt “kjedelig”. Denne varianten er veldig euforisk.

Deretter er det en annen kategori som kalles “gulaktig kokain.” Dens mest merkbare karakteristikk er en sterk lukt av bensin eller parafin. Den er den sterkeste av alle.

Andre typer kokain

Kokain finnes også i “grunnform.” Dette er det som populært kalles “crack”. Forbruket av crack gikk opp da myndighetene begynte å innføre strengere restriksjoner på kjemikaliene som trengs for å lage kokainhydroklorid.

Dette førte til at prisen på kokain gikk opp og nådde et nivå som mange brukere ikke hadde råd til. Som svar, ble grunnformen kommersialisert, fordi den er 15 ganger billigere.

Crack er en blanding av kokainhydroklorid og andre kjemikalier som ammoniakk, eter eller natron. Det røykes vanligvis i en pipe og har en mye sterkere effekt sammenlignet med raffinert kokain.

Dessuten er det potensielt mye mer vanedannende og øker risikoen for å dø. Det kalles crack på grunn av lyden det lager når det knuses.

Et annet produkt laget av dette stoffet er kokainpasta, som også kalles “kokainsulfat”. I dette produktet består opptil 50 % av stoffet av et sulfat.

Under produksjonen benyttes giftige kjemikalier som metanol og svovelsyre. Vanligvis blander brukerne det med marihuana eller tobakk og røyker det.

Både crack og kokainsulfat produserer en effekt som kalles et “flash.” Det vil si at det har en rask, veldig kraftig effekt. Det er derfor avhengige har behov for å konsumere mange doser på rad, for å forlenge effekten. Begge har en høy risiko for overdose.

Kortvarige virkninger av kokain

Effektene av kokain oppstår nærmest umiddelbart etter inntak. Noen ganger varer disse virkningene bare i noen minutter, andre ganger kan de vare en time. Substansen fører til følelser av eufori og vitalitet. Brukeren føler seg mentalt alert og føler dette i sine sanseopplevelser, spesielt syn, hørsel og berøring.

Å bruke kokain jevnlig senker behovet for å spise og sove. Mange personer bruker kokain slik at de kan jobbe raskere. På den andre siden føler mange mennesker at kokain sinker dem.

Varigheten og intensiteten av effekten varierer med typen av kokain og hvordan den ble inntatt. Jo raskere stoffet tas opp i kroppen, desto mer intens men kortvarig er effekten. Noen ganger vil brukerne oppleve uro, angst eller irritabilitet. Spasmer, paranoia og vertigo er også vanlig.

Fra et fysiologisk perspektiv, forstyrrer kokain hjerterytmen og fører til hodepine, magesmerter og oppkast.

I tilfelle av overdose, kan brukeren oppleve kramper, slag eller de kan falle inn i et koma. Umiddelbar død er sjelden, men stoffet kan føre til hjertestans. Dette kan føre til dødsfall.

Langvarige effekter

Den viktigste langtidseffekten av kokain er alvorlig avhengighet. Ettersom potensialet for avhengighet er stort, er det umulig for en person å forutsi i hvilken utstrekning de vil trenge stoffet etter førstegangs bruk.

Det er også en stor risiko for tilbakefall når en bruker har sluttet å bruke det. Dette kan til og med skje etter mange år uten bruk.

Hjernen tilpasser seg til bruken av kokain. Dette betyr at personen føler mindre og mindre tilfredsstillelse over tid. På grunn av dette, må den avhengige konstant øke dosen for å oppnå den samme euforiske følelsen.

Over tid vil de behagelige følelsene forårsaket av stoffet bli erstattet med angst, paranoia og eksplosivt raseri.

I de mest alvorlige tilfellene, kan langvarig bruk av stoffet føre til at brukeren mister kontakten med virkeligheten i lengre perioder. Hallusinasjoner oppstår, først i form av lyder, og deretter inntrer paranoide psykoser.

Kokain splitter og ødelegger personligheten. Den får brukerens liv til å dreie seg om stoffet.

MR-undersøkelser viser at hjernen til en person som er avhengig av kokain har færre dopamin–reseptorer. Som konsekvens, kan ikke personen lenger føle gledelige opplevelser på en normal måte.

Framtiden til en avhengig

Det er veldig vanskelig å forutsi skjebnen til en person som er avhengig av kokain. Dette fordi det avhenger av mange faktorer og noe handler om tilfeldigheter.

Så lenge forbruket opprettholdes, øker risikoen for dødsfall stadig. Det samme gjør skadene på personligheten og forholdene til andre.

Avhengighet av denne typen substanser fører vanligvis til kriminelle eller ulovlige handlinger for å skaffe stoffet.

For øyeblikket testes ulike medikamenter, men ingen av dem har passert alle testene.

Støttegrupper er alltid et godt valg. Vanligvis blir de akkompagnert av individuell terapi. Dette, i tillegg til et sunt kosthold, en fastsatt treningsplan og et støttenettverk ser ut til å ha gode resultater i de fleste tilfeller.

Men det er ikke lett å komme seg ut av avhengighet. Derfor er det alltid best å forebygge. Kokain er ikke et stoff å prøve ut av nysgjerrighet eller for å oppleve noe nytt.

En enkelt dose har potensialet til å utløse noe som, i lengden, kan ende opp med en alvorlig tragedie.