Kohlbergs Heinz-dilemmaet: Evalueringen av moralsk resonnement

Har du hørt om Heinz-dilemmaet? Det er et refleksivt forslag som psykologen Lawrence Kohlberg brukte for å evaluere vår etiske og moralske utvikling.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 20 januar, 2023

Noen hevder at vi går gjennom en tid da vår etikk og moral er ved et vendepunkt. Kanskje er det det faktum at det er en tid dominert av så mange endringer, kriser og utfordringer at mange av våre hjørnesteiner begynner å feile. En ting som er sikkert er at når ting går galt, er vi ikke alltid i stand til å forene oss for felles beste.

I et stadig mer polarisert samfunn, er det ekstremt vanskelig å oppnå enighet. Dessuten beveger verden seg stadig raskere, og det er virkelig vanskelig å stoppe opp for å reflektere et øyeblikk og bestemme hvor vi vil. Mange sier at dette ikke er et nytt dilemma, og at menneskeheten alltid har oppført seg på samme måte under lignende omstendigheter.

For eksempel ga psykologen Lawrence Kohlberg (1927-1987) som spesialiserte seg i moralsk resonnement, en advarsel i denne forbindelse. Ifølge studiene hans er det bare en liten prosentandel av voksne som gjør det rette fordi det er den moralsk riktige tingen å gjøre. Resten, så å si, gjør bare det som er etisk hvis de blir observert eller presset av tredjeparter. Når de er alene, gjør de det som gagner dem.

Dette faktum er til en viss grad overveldende fordi vi alle vil tro at, trykt i vårt indre, er de grunnleggende reglene for høflighet, etikk, rettferdighet og moralsk sans. Men tilsynelatende er dette dimensjoner som ikke alle av oss utvikler. For å vurdere om folk har nådd dette høydepunktet av moralsk utvikling, stilte Kohlberg Heinz’ berømte moralske dilemma.

Heinz-dilemmaet og moralske tilstander

Et spørsmål som alltid har vært av interesse for feltene psykologi og filosofi er hvordan vi utvikler vår sans for etikk og moral. Kommer de alltid fra oppdragelse eller familiepåvirkning? Eller har samfunnet selv en avgjørende rolle i å forstå hva som er rett og galt? Det er et utfordrende spørsmål.

Jean Piaget var en av de første skikkelsene som tok for seg moralsk utvikling. Han gjorde det fra et kognitivt perspektiv. Senere tok Lawrence Kohlberg, en ung psykolog med en Ph.D. i filosofi fra Harvard University, over. Vi kan si at han dedikerte hele karrieren til det målet, helt til han, dessverre, tok sitt eget liv på grunn av dyp depresjon.

Hans arv, som finnes i verker som The Philosophy of Moral Development og Essays on Moral Development (1981), fortsetter å bli studert og vurdert i dag. Kohlbergs formål var ingen ringere enn å skape et mer rettferdig samfunn gjennom utdanning. For dette foreslo han en didaktisk tilnærming basert på sokratisk moral.

Dialektikk og spørsmålsstilling var for ham grunnpilarene for å gi barn et mer kritisk, reflektert og åpent livssyn. I tillegg foreslo han at forslag som Heinz-dilemmaet skulle brukes. Dette var små historier som oppmuntret til analyse, spørsmål og forpliktelsen til å posisjonere oss fra et etisk og moralsk perspektiv.

Gjorde Mr. Heinz det rette?

“Kona til Mr. Heinz er alvorlig syk: hun har en ekstremt aggressiv kreft. Livet hennes henger i en tråd, og det er bare én medisin som kan redde livet hennes

På et tidspunkt, og midt i fortvilelsen, tar Mr. Heinz en avgjørelse. Legemiddelet koster 2000 dollar, så hans eneste mulighet er å låne pengene fra venner og slektninger. Han prøver, men får bare halvparten, 1000 dollar.

Oppgitt henvender han seg til det farmasøytiske laboratoriet som designet medisinen som kan redde hans elskede kone. Han forklarer situasjonen sin for dem og ber dem om å, for menneskehetens skyld, selge den billigere eller la ham betale resten av pengene senere når han kan skaffe pengene. De nekter.

Farmasøyten forteller ham at de oppdaget formelen og at målet hans nå er å bli rik med den. Mr. Heinz drar uten å si noe, men med en klar plan i tankene. Han kommer tilbake senere og stjeler legemiddelet som kan redde kona hans.”

Synes du herr Heinz oppførte seg bra? I så fall, hvorfor? Prøv å utdype resonnementet ditt.

Svar og vurdering av dilemmaet

Lawrence Kohlberg mente at den moralske utviklingen til et individ starter fra deres kognitive evolusjon og fra de sosiale opplevelsene de har gått gjennom. Noe som er tydelig, er at barn utvikler seg langsommere basert på deres psykobiologiske utvikling og situasjonene de er utsatt for. Men hva med voksne?

Kohlberg mente at litt mer enn 15 prosent av befolkningen når det siste nivået av moralsk utvikling, som han definerte som det post-konvensjonelle stadiet. Selv om det er sant at teorien hans senere ble kritisert, for å nå den høyeste tilstanden trenger vi, ifølge hamm gode abstrakte resonnementer for å oppnå solide verdier.

Hvordan vurderte du det berømte Heinz-dilemmaet? Ifølge Kohlberg finnes det tre forskjellige nivåer som dilemmaet kan tilnærmes fra:

Prekonvensjonelt nivå

Denne første fasen av moralsk utvikling er basert på to stadier. I den første er det blind lydighet til reglene og frykt for straff. I det andre trinnet fokuserer barnet på å tilfredsstille sine individuelle behov. Svarene som plasser Heinz-dilemmaet i den prekonvensjonelle fasen følger et tydelig barnslig mønster:

• Han burde ikke ha stjålet medisinen. Det er feil å gjøre det, og han vil havne i fengsel for å bryte loven.
• Han må stjele medisinen, for hvis kona hans dør, blir han alene.
• Han burde ikke ha stjålet medisinen fordi fengsel er et fryktelig sted og han vil lide.

Konvensjonelt nivå

Dette er nivået de fleste av oss ifølge Kohlberg er på. På dette stadiet av moralsk utvikling aksepterer vi sosiale regler basert på om de virker etiske, logiske og rettferdige for oss.

Men, og her kommer nyansen, i den konvensjonelle fasen verdsetter vi reglene basert på hvordan vi har blitt utdannet og hva samfunnet overfører til oss. Vi mangler så å si et vist kritisk og selvstendig syn.

Svarene vi pleier å gi vil være som følger:

• Det han har gjort er forståelig og akseptabelt. Kona hans vil bli reddet, men han må i fengsel fordi han har begått en forbrytelse. Tross alt må de som bryter loven straffes, ellers ville jungelens lov gjelde.
• Det han har gjort er forståelig. Han elsker sin kone og ville gjøre alt for henne. Det er lovlig.

Det postkonvensjonelle nivået

Å nå dette høydepunktet av moralsk utvikling krever en mer abstrakt, kritisk tilnærming, klamre seg til sine egne verdier, uten ytre eller kulturelle konvensjoner. På dette tidspunktet forstår vi at et samfunn må ha lover, men vi mener at disse lovene må tilpasses de virkelige behovene til mennesker.

Dette innebærer at verdiene som et individ forsvarer i mange tilfeller ikke alltid passer med rettferdighet og moralske prinsipper etablert i deres sosiale miljø. Svarene som vanligvis gis, danner et postkonvensjonelt nivå, er følgende:

• Det gir ingen mening å prioritere respekt for eiendom fremfor respekt for selve livet. Vi burde alle kunne kjempe for å forsvare en overlegen verdi som ikke er egoistisk.
• Vi har alle rett til å forsvare livet utover de lovene som prioriterer retten til økonomisk fordel, slik som farmasøytiske selskaper.

For å konkludere, kan vi ikke nekte for at Heinz-dilemmaet er en interessant øvelse å presentere for barn gjennom hele livet. Å få dem til å tenke og projisere seg inn i andres situasjoner tvinger dem til å foreta etiske og moralske vurderinger. Dessuten oppmuntrer det dem til å utvikle empati og kritisk tenkning. Det er verdt å huske på.