Klimaangst og miljøangst: Hva er det?

Klimaendringer er et alvorlig problem som vi står overfor. Som en konsekvens har dette fått mange personer til å føle seg engstelige.

Med mindre du har tilbrakt de siste fem årene av livet ditt under en stein, så vet du sikkert hvem Greta Thunberg er. Hvis du ikke vet hvem hun er, så er hun en 17 år gammel miljøaktivist som har en stor lidenskap for å redde planeten fra klimaendringer. Ved å høre talen hennes og observere alt hun gjør, så lurer vi på om hun kanskje lider av klimaangst og miljøangst. Er dette mulig?

Sannheten er at vi ikke har et ordentlig svar. Grunnen til dette er at det vitenskapelig ikke finnes noen psykisk tilstand i seg selv som kalles miljøangst. I 2019 lagde en gruppe eksperter fra Climate Psychology Alliance imidlertid dette begrepet for å referere til et fenomen som kan betraktes som en reell og rasjonell bekymring som er langt fra å være en patologi.

Hva er klimaangst og miljøangst?

La oss forenkle begrepet så mye som mulig. I utgangspunktet refererer miljøangst til bekymringen for det naturlige habitatet som vi bor i. Dette inkluderer ødeleggelse av naturtyper, klimaendringer og forurensning. Det inkluderer også alle økologiske problemer og katastrofer som er forårsaket eller forsterket av menneskelige handlinger og deres produktive aktivitet på planeten.

Folk som lider av disse bekymringene føler seg engstelige når de tenker på sin egen dødelighet, så vel som sine nærmeste. Videre gjør det å tenke på verdens fremtid dem utrolig urolige.

Det er imidlertid viktig å ikke forveksle dette med en klinisk angstlidelse. Som vi nevnte ovenfor, så regnes ikke dette som en patologi og gir heller ikke et spesifikt klinisk bilde.

Likevel definerte American Psychological Association (APA) dette begrepet i 2017. I følge dem kan denne kroniske frykten for miljødødelighet forverre eksisterende psykiske helseproblemer. Den kan også trigge tidligere ikke-eksisterende helseproblemer.

Den nevnte amerikanske foreningen opplyser at det var en generell økning i klimaangst og miljøangst i 2019. Dette skyldes naturkatastrofene som skjedde og innvirkningen de hadde på medienes innvirkning.

Klima og psykisk helse

Klima har en direkte innvirkning på alles sinn. Noen personer føler seg påvirket av det som skjer nå. Andre bekymrer seg derimot mer for hva som kommer. Det er for eksempel ekstremt bekymringsfullt at visse øyer kan være helt under vann om noen år på grunn av klimaendringer.

Begge tilfellene kan imidlertid forårsake forskjellige følelser. For eksempel kan sinne, sjokk eller terror og alle disse følelsene, mer eller mindre intenst, føre til posttraumatisk stresslidelse.

Videre påvirker konsekvensene av klimaendringer økonomisk og sosial aktivitet. Naturfenomener kan påvirke næringer som landbruk, husdyr og mange infrastrukturer. Dette kan som en konsekvens føre til følelser av fatalisme, maktesløshet og andre forskjellige typer psykiske lidelser.

Det vitenskapelige tidsskriftet Global Environment Change la ut en studie som koblet depresjon og angst til miljøet. Når det gjelder klimaangst og miljøangst, så er faktisk kvinner og personer med lave inntekter de mest berørte personene. Det finnes imidlertid fremdeles ingen tydelig informasjon i denne forbindelse.

Hva vet vi om de som er berørte?

For det første er det visse typer angst man kan si er ubegrunnet eller uforholdsmessig frykt (når man sammenligner den med trusselens omfang eller sannsynlighet). Når man snakker fra et økologisk synspunkt, så er dette imidlertid et reelt problem.

Dessuten blir denne følelsen av utrygghet en naturlig respons på grunn av rastløsheten som den framprovoserer. I tillegg er disse faktorene spesielt merkbare hos kvinner i følge informasjonen som støtter eksistensen av problemet. Årsaken til dette er at kvinner har en tendens til å være mye mer opptatt av forurensning, global oppvarming eller klimaendringer. Faktisk er det mange av dem som mener at det til og med kan påvirke fruktbarheten deres.

Videre påvirker klimaangst og miljøangst også unge mennesker på en intens måte. Tenåringer, unge voksne og til og med noen barn viser større tilknytning til miljøet og en stor bekymring for deres fremtid. Likevel er middelaldrende voksne bekymret for dette problemet på grunn av innvirkningen som det kan ha på deres barns utvikling.

Finnes det en løsning for miljøangst?

Heldigvis er det fremdeles tid til å minske denne typen angst. Det er trygt å si at hvis det fortsetter slik, så kan det bli et alvorlig problem for mange mennesker. For dette ville den beste løsningen være å endre sosial og økonomisk atferd, unngå kompulsivt forbruk og handel og begynne å implementere grønnere energiformer.

I tillegg til dette, så er det også nødvendig å utvikle resiliens som kan følge en balansert og miljøvennlig politikk som kan ha en positiv innvirkning på den menneskelige psyken.

Når du begynner med sunnere vaner, for eksempel mindre bruk av biler eller det å tilbringe mer tid i naturen, så vil du også kunne forbedre din miljøangst. Det er opp til deg!