Kjenner du symptomene og årsakene til dysartri?
Språk er en del av hverdagen din. Det lar deg kommunisere dine behov til andre. Kan du forestille deg at du ikke klarer å uttale ord? Dette er en realitet for mennesker som lider av dysartri. I denne artikkelen vil vi diskutere de vanlige årsakene til dysartri, samt symptomer og behandlinger.
Hva er dysartri?
Denne lidelsen er en nevrologisk veksling som påvirker kommunikasjon og svelg. Personer med dysartri kan ikke strukturere eller uttale ord ordentlig, og de har også problemer med å svelge mat. Musklene som regulerer disse mekanismene blir kompromittert på grunn av mangel på muskeltonus og kontroll- og koordinasjonsproblemer. Her er de vanlige symptomene på dysartri:
- Problemer med å bevege lepper, kjeve og tunge.
- Vanskeligheter med å kontrollere stemmetonen.
- Pusteproblemer (mister pusten, for eksempel).
- Problemer med å uttale ord.
- Veldig myke eller stive muskler.
- Overflødig produksjon av spytt.
- Innviklet tale.
- Langsom tale.
- En anspent, nasal eller pustende stemme.
- Problemer med svelging.
Effekten som disse symptomene har på pasienters sosiale liv kan føre til psykiske problemer. Personer med dysartri kan også ende opp med klinisk depresjon.
Det er forskjellige typer og årsaker til dysartri:
- Slapp dysartri. Kjennetegnes av problemer med tone og fonisk muskelbevegelse.
- Spastisk dysartri. I spekteret av ataksiske lidelser. Denne typen dysartri er forårsaket av hjerneskader. Pasientenes bevegelseskoordinering blir avbrutt. De har problemer med rytmemønster og taleproblemer.
- Blandet. Dette er den mest komplekse formen for dysartri. Dysfunksjonen av tale er et resultat av forskjellige egenskaper i de involverte motoriske systemene.
- Ekstrapyramidale dysartri.
Det finnes også spastisk dysartri, som involverer de øvre motoriske nevronene. Det forårsaker svakhet og muskelspasmer på den ene siden av kroppen.
Årsaker til dysartri
Personer med dysartri har en slags hjerneskade, og det er det som gjør det vanskelig for dem å artikulere lyder og ord. Noen årsaker til dysartri er:
- Medisiner som beroligende midler eller narkotika.
- Ulykker. Hodetraumer kan forårsake dysartri.
- Hjernesvulster.
- Nevrodegenerative sykdommer. Parkinsons, Alzheimers, MS (multippel sklerose) og ALS (amyotrofisk lateral sklerose, også kjent som Lou Gehrigs sykdom) er noen eksempler.
- Encefalitt. Infeksjoner som kan forårsake hjernebetennelse, som er betennelse i hjernen.
Infeksjoner i sentralnervesystemet, manganforgiftning, aterosklerose og idiopatisk degenerasjon (dvs. en ukjent årsak) fører også til dysartri.
Behandling for symptomer på dysartri
Behandlingen for dysartri avhenger av pasientens symptomer. Her er noen av de vanligste:
- Svelgeterapi. Denne behandlingen innebærer stimulering av leppe, tunge og svelg for å øke bevegeligheten og forbedre problemet. Terapeuter bruker teknikker som har innvirkning på tungebevegelse og mimikk i ansiktet.
- Oral rehabilitering. Dette avhenger av hver pasient, omgivelsene, typen terapeutisk intervensjon og terapeuten. Det er i utgangspunktet et sett med teknikker designet for å forbedre artikulasjon av tale. Terapeuter bruker forskjellige øvelser som involverer pasientens aktive deltakelse. De stimulerer også leddene for å forbedre bevegelighet og koordinasjon.
- Jobbe med holdning. Pasienten lærer å stå og bevege seg ordentlig slik at de kan avgi lyder riktig. En god holdning hjelper artikulasjon, pust og svelg.
- Tilpasning av mat. Dette innebærer å introdusere mat med forskjellige konsistenser for å redusere risikoen for kvelning. Selv om forskere antyder at all mat kan forårsake problemer, er det viktig å observere pasienten og tilpasse terapien til deres behov.
- Artikulasjonteknikker. Dette er et sett med teknikker for å styrke og forbedre koordinasjonen av kjeve, tunge og lepper. Pasienten jobber blant annet med forlengelse, projeksjon, lateralisering og rotasjonsbevegelser.
En tverrfaglig tilnærming til dysartri
Behandling av dysartri krever en tverrfaglig tilnærming. Pasienter trenger hjelp fra leger, logopeder, ergoterapeuter og psykologer.
Av alle disse er logopedens arbeid kanskje det viktigste. I en studie med tittelen “The role of the speech and language therapist in the management of dysarthria and dysphagia in Parkinson’s disease”, oppdaget forskere at intervensjonen fra logopeder forbedret taleforståelsen hos Parkinsons-pasienter. De oppdaget også at taleterapi bidro til å styrke organene og musklene som var involvert ved svelging.
Avslutningsvis påvirker denne tilstanden pasientenes livskvalitet. Derfor er det ekstremt viktig å være klar over pasientens symptomer og ha en riktig behandlingsplan som er veiledet av en spesialist.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Benaiges, I.C. & Farret, C. A. (2007). Papel de la logopedia en el tratamientoo de la disartria y la disfagia en la enfermedad de Parkinson. Neurol Supl, 3 (7), 30-33.
- González, R.A. & Bevilacqua, J.A. (2012). Las disartrias. Revista del hospital clínico universitario de Chile.
- Lami Alvarez, L. Disartria. Hospital Hermanos Ameijeiras. Recuperado de: http://www.sld.cu/galerias/pdf/sitios/rehabilitacion-logo/disartria.pdf