Kan stress føre til hukommelsestap?

· mai 29, 2018

Stress er en av de største fiendene vi har. Selv om det er mange strategier for å minske det, hvis du sliter med mye stress, kan du faktisk lide av hukommelsestap.

Det er to typer av stress som kan føre til hukommelsestap: akutt og kronisk. Hvorfor skjer dette? Fordi stress har en stor innvirkning på hukommelse. Dette påvirker både nye minner samt bevaring og tilbakekalling av gamle minner.

På den andre siden har godt håndtert stress en god side. Faktisk så er det akkurat det Yerkes-Dodson-loven sier. Denne loven forklarer at ved kontrollerte nivåer kan stress forbedre hukommelsen og intellektuell prestasjon. 

Det er det vi kaller for en «omvendt U» i psykologi. Hvis vi svarer på kravene til samfunnet med moderat stress blir vår prestasjon bedre og hukommelsestap minsker.

Stress-graf

Men hva med det akutte og kroniske stresset som vi nevnte? Er disse positive uttalelsene virkelig positive?

Alt er avhengig av situasjon og hvilken type stress det er. Nå skal vi se på hvordan vi kan passe alt dette sammen på en forståelig måte.

Akutt stress og hukommelsestap

Hva mener vi med akutt stress? Det er stress som er midlertidig og intenst. Det varer kun i en kort periode. Og det vil ikke vare lenger enn nødvendig, ellers vil vi dø.

La oss si, for eksempel, at vi er på jobb og et hasteprosjekt må utføres. Vi blir kanskje stresset på grunn av mengden av arbeid vi har. Men når vi er ferdig vil stresset forsvinne.

En av karakteristikkene av denne typen stress er «tunnelsyn». Det er at fokuset vårt er på visse stimulus som øker vårt ubehag. Vi klarer ikke å se situasjonen med perspektiv, så fokuset blir til stress. Men, denne typen «syn» er midlertidig.

Kvinne med nøkkel i ryggen har hukommelsestap

«Tunnelsyn» er ikke like negativt som det høres ut som siden det hjelper oss med å befeste minnerFaktisk, ifølge Yerkes-Dodson-loven, kan denne typen stress forbedre skapelse av nye minner så lenge spenningen ikke blir for høy.

Studenter, for eksempel, er av og til flinke til å ta fordel av denne effekten når de driver med pugging før en prøve og på en eller annen måte klarer å huske alt.

Akutt eller midlertidig stress påvirker bare minner som allerede er der, da det ikke har noen innvirkning på skapelse av nye.

Men når disse tidene av intenst stress blir vanligere, slutter det å ha god påvirkning på hukommelsen din og blir negativt i stedet. Spesielt i skapelsen av nye minner og konsolidering av de gamle.

Kronisk stress: den mest skadelige typen av stress

Kronisk stress fører til betydelige endringer i hukommelsen og kan til og med føre til «kronisk» skade på hjernen. I tilfellet vi nevnte tidligere kan stress bli sett på som et engangstilfelle.

Men hva skjer hvis det varer over lenger tid? For eksempel, hvis stress på jobb hindrer oss i å få søvn. Hvis vi fortsatt ikke kan nyte å være hjemme eller være på fest… Da har vi kanskje kronisk stress.

Når vi sliter med akutt stress føler vi intens angst som går bort. Det betyr at etter stresset blir det roligere; mer eller mindre, men vi slapper av. Dette skjer ikke med kronisk stress.

I dette tilfellet får vi hodepiner og andre symptomer som påvirker kroppen vår. Nivået av stress er ikke like intenst, men du klarer ikke å slappe av.

Jente i blomsterhuske

Denne typen stress kan ha store konsekvenser. Det kan føre til depresjon, sosial isolasjon, manglende evne til å ha det gøy Jobb, hvis det er snakk om kronisk arbeidsstress, blir tortur.

Vi får følelsen av at vi ikke vokser i samfunnet, vi blir faststående og samtidig lider vi av alvorlig hukommelsestap.

Kronisk stress øker risikoen for hjertesykdommer.

Selv om akutt stress kan være positivt, gi oss energi, og forbedre prestasjonen og effektiviteten vår, er det viktig å huske at hukommelsestap kan oppstå.
På samme måte er det viktig å vite hvordan man differensierer mellom akutt og kronisk stress, siden den siste krever alt fokuset vårt. Effektene er mye vanskeligere å se med en gang men blir mer merkbare på sikt.

Hvis det fortsetter fører det ikke bare til konstant depresjon og ubehag, men også til mulig demens senere. Her er hukommelsestapet påført av stress mye mer alvorlig og merkbart. 
Derfor må vi prøve å minimere vårt daglige stress. La oss prøve å dempe det og samtidig jobbe for å få ulike redskaper til å holde det unna.

Det er sant at stressende situasjoner er en del av livet, men det er også sant at vi kan slappe av eller bidra til å forhindre noen av disse «naturlige» stressfaktorene.