Kan man reversere hukommelsestap?
Et velkjent faktum ved menneskelig liv er at hukommelsen pleier å forverres med alderen. Nylige studier har imidlertid vist at det kan finnes en måte å reversere hukommelsestap på.
Nye teknikker som transkraniell magnetisk stimulering (TMS) kan være i stand til å reversere effekten av hukommelsestap forårsaket av aldring. En undersøkelse utført av Robert MG Reinhart og John A. Nguyen viser at denne teknikken kan restaurere eldre menneskers hukommelse slik at det virker som en mye yngre persons. La oss ta en nærmere titt!
“Hukommelsen, hjernens vokter.”
– William Shakespeare –
Hukommelsestap ved aldring
Når mennesker når en viss alder, klager de ofte over å ha problemer med å huske andres navn, datoer, eller enkel hverdagsinformasjon.
En av de vanligste symptomene er tap av arbeidsminnet (også kalt operativt minne). Dette er minnetypen som hjelper deg med dagligdagse oppgaver som å huske telefonnumre, kalkulere, bestemme deg for noe, og håndtere dagligdagse situasjoner. Arbeidsminnet lar deg midlertidig lagre og manipulere informasjon.
Over årene forringes arbeidsminnet, noe som kan gjøre det vanskelig å komme seg gjennom dagen.
Nevroner mister kontakten med hverandre
Hvorfor forringes arbeidsminnet selv om man ikke har en nevrodegenerativ sykdom? Forskere vet ennå ikke svaret på dette spørsmålet.
En nyere undersøkelse som er publisert, fant ut at synkroniteten mellom nevroner når de blir stimulert er viktig for en velfungerende hukommelse.
Nevroner er celler som svarer på stimuli og viderefører deretter informasjonen til andre nevroner. Men dersom de er ute av “synk”, vil det ligne det å lytte til et orkester der individuelle medlemmer spiller i sin egen rytme. Resultatet blir kaos. Noe lignende skjer med nevroner. Når de blir usynkroniserte, begynner hukommelsen å svikte.
Å reversere hukommelsestap på kun 25 minutter
I en studie publisert i magasinet Nature, brukte forskere transkraniell magnetisk stimulering for å stimulere nevronene og prøve å reversere hukommelsestap. Det var to grupper med deltakere i undersøkelsen: Den første gruppen var mellom 60 og 70 år gamle og den andre var rundt 30 år yngre.
Forskere stimulerte forskjellige deler av deltakernes hjerne tilknyttet hukommelsen i 25 minutter. Mens de stimulerte hjernen, merket de at nevronene fikk tilbake synkroniteten i disse områdene.
Overraskende nok fikk deltakerne på 60-70 år tilbake mental smidighet på nivå med de mye yngre deltakerne etter stimuleringen. Uheldigvis varte denne fantastiske reverseringen av hukommelsestap kun i rundt 50 minutter etter stimuleringen. Etter dette returnerte hukommelsen deres tilbake til normalt.
En håpefull behandlingsform for å reversere hukommelsestap
Selv om effektene kun var midlertidige, mener forskere at dette eksperimentet viser at hukommelsestap ikke er irreversibelt.
Transkraniell magnetisk stimulering kan også være et lovende alternativ for mennesker som lider av kognitiv svekkelse forårsaket av Alzheimers.
Å reversere hukommelsestap: Mer enn hukommelsen
I tillegg til å stimulere nevroner for å forbedre hukommelsen, kan denne behandlingsformen bli brukt for andre helseproblemer i tillegg.
For eksempel bruker noen leger dem for å korrigere dysfagi etter skade (vanskeligheter med å svelge). De stimulerer området i hjernen som stimulerer muskulaturen i spiserøret for å forbedre evnen til å svelge.
Til slutt, ettersom forskere jobber med å perfeksjonere transkraniell magnetisk stimulering, vil de utvilsomt oppdage nye bruksområder for denne innovative teknologien. Kanskje de vil oppfinne “mobile” enheter som mennesker kan bruke hjemme for å behandle alle slags helseproblemer i nær fremtid.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Reinhart R y Nguyen J. Working memory revived in older adults by synchronizing rhythmic brain circuits. Nature Neuroscience [Internet]. 2019 [consultado el 16 de agost de 2022]; 22: 820–827. Disponible en: https://www.nature.com/articles/s41593-019-0371-x