Jeg sluttet å vente på toget, nå er jeg motoren

Jeg har sluttet å vente på tog med navnet mitt på dem. Borte er dagene med knuste håp og drømmer som aldri kommer i oppfyllelse. Fordi nå er det jeg som gjør bevegelsen, jeg som skaper veien.

Alle som ønsker å dra på denne oppdagelsesreisen med meg, er velkomne. Men hvis du ikke vil, kan du også gå av ved neste stasjon.

Å ta på denne enkle, men modige holdningen vil være et godt skritt i vår personlige vekst og stadig skiftende følelsesmessig balanse.

Men la oss innrømme det, hvis det er en ting vi er vant til å gjøre, er det å vente. Vi fyller ventingen med desperate drømmer og perfeksjonens meisel som bare er urealistisk.

En viktig ting å merke seg: det er samfunnet selv, med sine klissete tentakler over alt, som fører oss til livets venterom.

Til tross for det, kan ingen ta bort vår holdning. Ingen kan stjele motoren, brannen i oss.

Så det spiller ingen rolle om alle togene ser ut til å gå i motsatt retning ved første øyekast. Fordi du er fast og klar på din vei, dine drømmer og dine idealer. Du kan ikke vente. Du kan ikke stoppe.

Når “å vente” føles som om livet vårt er på pause

Det er tider når vi føler at noen trykker på pauseknappen i livet vårt.

Kanskje det er å ikke være i et forhold, å være arbeidsledig, å ha mislyktes personlig eller å ha blitt avvist profesjonelt eller følelsesmessig.

Disse eksemplene er sannheten for mange av oss. De festes i dybden av vårt vesen til de immobiliserer oss.

Nå må vi forstå at livet aldri er på pause. Livet er stadig vibrerende og spirer og beveger seg. Men det som stoppet oss er vår ånd, vår viljestyrke og motivasjon.

Bernice Neugarten var en av de første psykologene som studerte utvikling hos voksne. Hun studerte de komplekse periodene i livssyklusen der folk virkelig føler at livet deres har stoppet opp. Fryst i en grå, ubevegelig, kjedelig ramme.

Neurgarten etablerte teorien om “Livet på pause” som en overgang som vi alle bør lære å møte. Det største problemet ligger i at vi ofte har en framtidsvisjon som er for tvetydig, usikker eller til og med pessimistisk.

Tanker som “toget har allerede passert, jeg kommer ikke til å finne den rette fyren” eller “det er åpenbart at jeg ikke kommer til å finne en god jobb”. Disse portretterer en tankestil som vil forlenge denne ventefasen enda mer. Det gjør også overgangen til noe bedre enda vanskeligere.

Hvordan forlate perrongen med drømmer som aldri kommer i oppfyllelse

Vi lever i verden av “kom tilbake i morgen”, “jeg ringer deg”, “når du gjør dette, får du dette”. Vi lever i evige venterom. For alltid å spørre oss selv om den tingen som kalles lykke er et bedrageri eller kanskje en premie du vinner når du får nok poeng.

Tog passerer, muligheter kommer og går, men ingen av dem ser ut til å ha navnet vårt på dem. Hvordan kan vi overleve i denne verden, da, i dette usikkerhetsscenariet?

Videre vil vi gi deg noen enkle ting å reflektere over.

3 nøkler for å få livet ditt i bevegelse

• Den første nøkkelen er enkel: du må være tydelig med målene dine, punktet ditt i horisonten. Det er imidlertid bra å gjøre det til et presist, realistisk mål som passer dine evner. Men undervurder aldri potensialet ditt.
• Det andre aspektet som Bernice Neugarten gir oss i sine teorier om livsendringer, er nødvendigheten av å øve for vår fremtid hver dag. Det er ikke nok å drømme det.

Hvis jeg lengter etter å ha en god partner, vil jeg først ta vare på meg selv som en person, vokse og bli det jeg ønsker å finne i andre mennesker. Hvis jeg ønsker å ha en god jobb, vil jeg investere daglig i å forberede meg profesjonelt og mentalt.

• Den tredje delen av denne planen er like interessant. Vi må føle oss som proaktive, kreative hovedpersoner. Vi må slutte å føle oss som underordnede til noe eller noen. Hvis samfunnet ikke har et sted for meg, er kanskje jeg den som må skape det stedet for meg selv.

Kanskje jeg burde oppfinne noe nytt, tilby noe nytt til arbeidsstyrken. Kanskje jeg burde være det ene toget i bevegelse, omgitt av uendelighet …

For å konkludere, noen sa en gang at livet ikke bare handler om å unnslippe døden, det handler om å nyte vår eksistens hver dag. Det handler om å ikke begrense oss til å puste og la ting skje av seg selv.

La oss være motoren til vår egen vekst. La oss være aktive, håpefulle og realistiske, men optimistiske vesener. Vesener med en utrolig kraft som er i stand til å gi verden fantastiske ting.

Samtidig, la oss skape vår egen lykke, den vi virkelig fortjener.