Jeg gjør kanskje mange sprø ting, men jeg er ikke gal
Å gjøre sprø ting er et tegn på frihet som ikke har noe med å være gal å gjøre. Det gir deg bare muligheten til å gå en annen vei enn den de fleste anser som normal. I disse spontane, kaotiske situasjonene, kan du fly høyere enn du kunne ha gjort ellers. Alle, absolutt alle, har gjort en aller annen sprø ting i livet, fordi det å slippe seg løs og få en slump med adrenalin er nødvendig og naturlig.
For de fleste mennesker blir det “å være gal” assosiert med en mental ubalanse og et fordreid syn på virkeligheten. Mangel på selvkontroll , hallusinasjoner eller absurde og tåpelige handlinger.
Men, “å gjøre noe sprøtt” i hverdagen, har en helt annen betydning. Vi trenger litt galskap i livene våre, hvis ikke vil vi aldri tørre å kutte navlestrengen og være fri til å gjøre ting som ikke nødvendigvis er helt logiske.
Folk er absolutt så gale, at det ville være galskap ikke å være gal.
Grensen mellom å være et geni og det å gjøre sprø ting
Ikke alle genier er gale, og ikke alle som er gale eller som gjør sprø ting er genier. Et geni er noen som har ekstra ordinære evner, ekspertise på et bestemt felt eller i et emne. Evnen til å oppdage og uttrykke nye idéer. Med andre ord, de skaper noe.
De er ikke nødvendigvis syke, selv om når de er det, vet de å utnytte det, for å skape fantastiske ting. Studier har vist at kreative evner finnes hos mentalt syke mennesker før sykdommen viser seg.
Noen mennesker stempler andre som gale, bare fordi de har spesielle evner og genitendenser. Noen ganger avskriver vi ting vi ikke forstår av frykt eller overlegenhet. Men grensen mellom å være et geni og galskap er større enn det noen klarer å se.
Genialitet ser ut til å være genetisk, selv om det har blitt gjort lite forskning på emnet. Samtidig, spiller miljø også en stor rolle. For eksempel hvis Mozart eller Einstein hadde blitt isolert ute i jungelen, ville de ikke blitt de geniene de ble. Vi ville heller ikke hatt det bildet av dem som vi har i dag. Studier viser at 75% av hjernens oppbygning avhenger av miljø.
Kreativitet blir også assosiert med en følelsesmessig konflikt. Det ser ut til at misnøye er det som får genier til å skape, og at det har en nevrologisk forklaring. Å være et geni er ikke en mental lidelse. Men når begge eksisterer sammen, vet personen hvordan han/hun skal utnytte galskapen til å skape noe vakkert.
Genier er som tårn: langt unna, kan du se hvor høyt de rekker, men når du står ved siden av dem er det umulig å måle høyden og beundre storheten.
Normal og gal
Galskap er faktisk en mangel på resonnement og god dømmekraft. Problemet er at fram mot slutten av 1800 tallet, ble galskap assosiert med avvisning mot etablerte sosiale normer. Av den grunn, sees fortsatt folk som ikke følger visse sosiale normer på som gale.
De fleste samfunnslag lager modeller for oppførsel som strekker seg over forskjellige stadier av menneskelig utvikling. Hvis man setter kulturelle forskjeller til side, forventer de fleste samfunn at folk blir født sunne og friske, vokser opp uten helseproblemer, går på høyskole eller spesialiserer seg innenfor et felt med stor avkastning. Så gifter de seg og starter en ny familie i et nytt hjem. Det er som regel ikke plass til å gjøre sprø ting.
Dette er bare normer. De fleste aksepterer dem kanskje som det som er normalt og tror at enhver idé eller holdning som krysser disse grensene er feil eller galskap.
“For noen er middelmådig normalt, og å se forbi det er galskap.”
-Charly Garcia