Janteloven: hvorfor folk hater deg fordi du skiller deg ut

Mennesker har mange motsetninger. En av disse er å ikke være i stand til å sette pris på andres evner, uten å føle seg truet eller plaget av dem. Dette er ikke det samme som misunnelse. Dette er janteloven.

Janteloven viser oss at folk som skiller seg for mye på et område skaper hat fra andre. Dette hatet kan ikke kalles misunnelse. Det har heller å gjøre med at andres suksess får egne begrensninger til å bli mer synlige og fremtredende.

Begrepet finnes også i andre land. På engelsk er det for eksempel kjent som “tall poppy syndrome”. Logikken bak det navnet handler rett og slett om at en klipper ned de blomstene som vokser raskere enn resten slik at enkelte ikke taper når de blir sammenlignet.

Hvor kommer denne loven fra?

Selv om janteloven fikk navnet sitt i Aksel Sandemoses bok, En flyktning krysser sitt spor, vil enkelte vil si at janteloven har sine røtter tilbake til Aristoteles. Ifølge boken Herodotus sendte herskeren et bud for å be rådgiveren Thrasybulos om råd når det gjaldt beste måte holde kontrollen over imperiet. Budet spurte Thrasybulos, men han begynte bare å gå rundt omkring på åkeren. Hver gang han fant et strå som var høyere enn resten klippet han av det toppen og kastet det på bakken. Men han sa ikke et ord.

Da budet kom tilbake til herskeren fortalte han om rådgiverens merkelige oppførsel, og herskeren forsto hva det hele betød. Han tolket det dit at han burde ta livet av alle som vokste forbi alle andre. Hvis herskeren stoppet de beste og mest fremgangsrike ville hans makt forbli enestående. Ingen ville stille spørsmål ved den.

Janteloven i dagens samfunn

At tyrannier ikke tillater fremveksten av fremragende mennesker er selvsagt. Deres overlegenhet ville jo ha truet de som har makten. Innen politikken er det veldig vanlig å prøve å diskreditere de som forsøker å skape endring eller stille spørsmål ved det etablerte. Når det er sagt handler ikke janteloven kun om politikk.

I det daglige livet kan vi alle se at vi oppfordres til å skille oss fra andre. Samtidig må vi holde oss innen enkelte faste grenser. Disse grenene forteller oss hva det er som gjør at vi for eksempel blir suksessfulle. For eksempel er det ikke alltid slik at månedens ansatte er den som vokste mest eller kom med de beste forslagene til endring. Ofte er månedens ansatte bare den personen som gjennomførte de korrekte oppgavene.

Men det er i seg selv ikke noe problem. Planten som her har vokst lengst ville ikke bli kuttet ved roten. Den har jo bare gjort det gartneren ønsket! På den andre siden: Hvis noen kommer seg opp og frem av andre årsaker enn det som anses korrekt vil det føre til misnøye.

Janteloven fungerer på to måter

Janteloven skaper konsekvenser i to dimensjoner. Det ene er det vi allerede har nevnt. Det er en naturlig tendens å ikke tillate at noen skiller seg ut for mye ettersom det skaper usikkerhet eller en følelse av å bli truet. Derfor vil de som skiller seg ut bli kritisert. Mye. Eller så forventer vi ekstra mye av dem. En tredje mulighet er å fremstille evnene deres som mindre verdt.

Den andre konsekvensen av janteloven er at det gjør folk redde for å skille seg ut. På grunn av de tingene vi allerede har nevnt lærer folk at det å skille seg ut medfører risiko. Risiko for hva, spør du? Risiko for å bli avvist, stilt spørsmål ved og kritisert.

Derfor er det mange som antar at det korrekte er å ikke skille seg ut koste hva det koste vil. Derfor holder enkelte hodet lavt og hater tanken på å bli lagt merke til. På en eller annen måte ender de opp med å bli opplært til å ikke utfordre det eksisterende. Dette er selvsagt synd ettersom mange viktige evner går tapt. Genuine talent blir etterlatt og suksess blir oversett.