Jane Austen: En empatisk forfatter
Hvis du er kjent med arbeidet til Jane Austen, vil du vite hvordan du alltid har den samme følelsen når du begynner å lese noen av bøkene hennes. Du føler at du bokstavelig talt går inn i livene til karakterene hennes og finner ut av deres mest intime hemmeligheter. Det spiller ingen rolle at hun døde for over 200 år siden og at hennes verden var veldig annerledes enn vår i dag.
Selv om de historiske og sosiale kontekstene hun skildret var vidt forskjellige, forblir de menneskelige behovene de samme. Derfor er det veldig lett å ha empati med mange av karakterene i Austens bøker. For eksempel kan du identifisere deg med Elinor Dashwood i Fornuft og følelser. Hun er en karakter som er vant til å holde inne følelsene sine, siden hun alltid prioriterer de til søsteren sin, Marianne.
Så er det hennes mest elskede kvinnelige figur av alle. Den skarpe og avantgarde Elizabeth Bennet. Hun appellerer til leseren for sin sterke personlighet og, selvfølgelig, for å være dratt mellom lidenskap og stolthet i forholdet til Mr. Darcy. Bemerkelsesverdige er også de mannlige karakterene. For eksempel, George Knightley i Emma som er fascinerende for sin følsomhet og vennlighet.
Jane Austen skrev utvilsomt om menneskelig psykologi. Vi kan alle identifisere oss med kartet over følelser og behov hun tegnet via sine virkelig overbevisende karakterer.
«Det er få mennesker som jeg virkelig er glad i, og enda færre som jeg bare tenker godt om. Jo mer jeg ser til verden og menneskene, jo mer utilfreds blir jeg med dem. Hver dag bekreftes min mening om hvor upålitelig de fleste menneskers karakter er …»
– Jane Austen, Stolthet og fordom, 1813 –
Jane Austen og empati
Selv om Jane Austen ga de fleste av romanene sine idylliske lykkelige slutter, var dette ikke tilfelle i hennes eget liv. For eksempel skulle hun gifte seg, men det ble avlyst. Dessuten døde hun i en alder av 41, og hennes død forblir skjult i mystikk. Faktisk har en kriminalforfatter antydet at hun kan ha dødd av arsenikkforgiftning.
Lindsay Ashford, en britisk romanforfatter og kriminaljournalist har antydet at arsenikkforgiftning godt kunne vært årsaken til Austens død. På den tiden var arsen praktisk talt overalt: i vann, vin, klær og mange medisiner. Imidlertid hevder en nyere studie at hun kunne ha lidd av Addisons sykdom, en type endokrin lidelse.
Uansett var hennes siste år ikke lette. Da hun døde i 1817, og hennes eldre bror arrangerte at hennes postume roman (Overtalelse) skulle gå i trykken, bestemte han seg for å skrive et memoar om henne til hennes ære. Han beskrev henne som en munter, følsom og velvillig sjel.
Akkurat som Brontë måtte Jane Austen gi ut alle bøkene sine under et pseudonym. I tillegg hadde hun en ubestridelig evne til å fange kompleksiteten i menneskelig psykologi.
«Enkelte mennesker er slik at jo mer du gjør for dem, jo mindre vil de gjøre for seg selv.»
– Emma –
Helt ufullkomne karakterer
Mange tror kanskje at Austens romaner bare er romantiske såpeoperaer. Det er sant at kjærlighet er det sentrale elementet som forener og motiverer de fleste av karakterene hennes. Du trenger imidlertid bare å studere hovedpersonene hennes for å innse hvor rikt beskevet de er.
Hun gjorde det lett for leseren å oppfatte snobberiet og underdanigheten til mange av karakterene som omgir hennes helter og heltinner. Hennes skildring av latent hykleri både overrasker og gleder leseren. Hun skildret også grådighet og de evige fordommene som skaper avstander mellom elskere.
Realiteter som fungerer som et speil
Jane Austens historier er en fantastisk øvelse i å vekke empati hos leseren. De fungere som et speil for oss for å få kontakt med våre egne behov, følelser, mangler og ønsker. Tenk for eksempel på Fanny Price, heltinnen i Mansfield Park. Hun er en liten, lite attraktiv jente som lider av betydelige traumer takket være tante Norris.
Tanten hennes oppdro henne, og fikk henne til å tro at hun ikke fortjente noen oppmerksomhet, siden søskenbarna hennes var bedre enn henne. Fanny er imidlertid en sterk karakter. Hun er ærlig, lar ingenting knuse henne, og hun er alltid tro mot samvittigheten sin. Som leser knytter du deg til denne rike og fascinerende karakteren fra bokens første sider, akkurat som med mange av Austens kvinneskikkelser.
Jane Austen lærte oss at kvaliteten på relasjoner vises når vi ser ting i perspektiv, dropper fordommene våre og oppdager andre slik de virkelig er.
Verdien av kjærlighet i alle dens former
Elizabeth Bennet og Darcy, Emma Woodhouse og Mr. Knightley, Fanny Price og Edmund Bertram. Det er ingen tvil om at Jane Austens romaner får deg til å tro på ekte kjærlighet. Det er imidlertid ikke bare romantisk kjærlighet hun hyllet. Hun skrev også om kjærligheten mellom venner, søstre og foreldre til barna sine.
I Fornuft og følelser skildret hun empatien mellom Dashwood-søstrene. Elinor er så fornuftig, mens Marianne er lidenskapelig og noen ganger overfladisk. Austen beskrev også, på en utsøkt og sjarmerende måte, vennskapet mellom menn og kvinner. For eksempel forholdet mellom Emma og Frank Churchill.
Bøkene hennes lar deg, gjennom andres liv, utforske dine egne følelser, som alltid er en interessant og nyttig øvelse.
Det er åpenbart at Jane Austens romaner plasserer deg i ekstremt forskjellige konvensjoner og sosiale kontekster enn dagens samfunn. Når det er sagt, pleier mange av kampene hun skildret fortsatt å oppleves i dag. Vi må alle ta en titt på våre biaser, fordommer og restriksjoner som begrenser motet vårt og hindrer oss i å virkelig elske.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Austen-Leigh, James Edward. A Memoir of Jane Austen. Richard Bentley & Son, 1871. Project Gutenberg. Web. 8 April 2016.
- Goodheart, Eugene. “Emma: Jane Austen’s Errant Heroine.” The Sewanee Review 116.4 (2008): 589-604. JSTOR. Web. 16 Feb. 2016.
- Upfal A. Jane Austen’s lifelong health problems and final illness: New evidence points to a fatal Hodgkin’s disease and excludes the widely accepted Addison’s. Med Humanit. 2005 Jun;31(1):3-11. doi: 10.1136/jmh.2004.000193. PMID: 23674643.
