Intrakranielt aneurisme – Typer og behandlinger

november 8, 2019
10 av 10 000 mennesker kan lide av et intrakranielt aneurisme i løpet av livet. Selv om den er asymptomatisk, har denne tilstanden noen risikofaktorer du bør huske på. Finn ut mer her!

Et intrakranielt aneurisme er en utposning på en av hjernens blodårer. Det mest utfordrende med denne vaskulære tilstanden, er at den ofte vil være asymptomatisk, altså at det ikke er noen klare symptomer på problemet. Så litt etter litt, og uten at den berørte personen legger merke til det, vokser dette området som i verste fall kan sprekke. Hvis du ikke handler raskt i et slikt tilfelle, kan konsekvensene være livsfarlige.

De fleste av oss kjenner noen som har vært i denne delikate situasjonen. Det er mennesker som, takket være tidlig identifikasjon av problemet, har kommet seg gjennom det med hurtig inngrep. Et klassisk eksempel på et slikt inngrep er embolisering. Personer som oppdager problemet tidlig kan være i stand til å fortsette å leve normalt, uten vesentlige konsekvenser. Andre pasienter derimot, må leve med effektene av en sprukket aneurisme.

Uansett hvilket tilfelle du befinner deg i, er det et noe informasjon du ikke bør glemme. Dette er en tilstand som har en tendens til å oppstå hyppigst hos personer mellom 40 og 65 år. Allikevel kan det også ramme yngre mennesker, og til og med barn. Noen ganger kan visse genetiske problemer eller arteriovenøse misdannelser føre til disse farlige forandringene på hjernens blodårer.

Hvem som helst, uavhengig av alder og kjønn, kan bli utsatt for et intrakranielt aneurisme. Imidlertid er det mer vanlig at de forekommer hos personer som er over 40 år. De har også en tendens til å ramme flere kvinner enn menn.

En utposning på blodårene i hjernen kalles en intrakranial aneurisme.

Hva er et intrakranielt aneurisme?

Et intrakranielt aneurisme er en vaskulær endring som kan oppstå på en arterie, eller blodåre, i hjernen. Blodstrømmen vil akkumuleres i dette området, som dermed ender opp med å forårsake en utvidelse av blodåren. Dette området utvides deretter i form av en boble, eller utposning.

En studie utført av instituttet for kirurgi ved College of Medicine ved University of Oklahoma forklarer at nesten 85% av alle aneurismer er lokalisert til det same området i hjernen. De er vanligvis plassert nederst i hjernen, nære hjernestammen. Dette er også der vi finner Willis’ arterielle sirkel.

Avhengig av formen, størrelsen, og plasseringen, er det vanlig å skille mellom tre ulike typer av intrakranielle aneurismer:

  • Sakkulært aneurisme. Denne formen for aneurisme vises på arterievegger. De er ikke medfødte, og de vil fortsette å utvikle seg og å vokse gjennom livet til pasienten. Dette er den vanligste typen av aneurismer.
  • Fusiformt aneurisme. Denne typen er mye vanskeligere å både oppdage og behandle. I stedet for å være formet som en boble, har de en tendens til å påvirke en stor del av hjernearterien, og å forårsake trombose.
  • Tørr aneurisme. Denne typologien er mindre vanlig og rammer yngre mennesker. De kan forårsakes av arvelige sykdommer, infeksjoner, leddgikt, fibromuskulær dysplasi, og aterosklerose, blant andre.

Hva er symptomene på et intrakranielt aneurisme?

Som vi nevnte i begynnelsen av artikkelen, er det vanlig at et intrakranielt aneurisme er asymptomatisk. Når det er sagt, vil de imidlertid manifestere symptomer dersom de sprekker. Dersom dette skjer, må du handle raskt. Husk følgende symptomer, de kan indikere at du lider av et sprukket aneurisme:

  • Plutselig og alvorlig hodepine. Mange mennesker beskriver det som den verste migrenen de har opplevd. Den vil være intens og lammende, forårsake stivhet i nakken, og kan også føre til revner i et øye, eller til og med lammelse i et øye.
  • På samme måte er oppkast og svimmelhet vanlig.
  • Følsomhet for lys.
  • Problemer med koordinasjon og bevegelser.
  • Vanskeligheter med å tenke klart.
  • Taleforstyrrelser (afasi).
  • Tap av bevissthet.

Diagnostisering av et intrakranielt aneurisme

Leger har ulike skalaer for å evaluere alvorlighetsgraden av et intrakranielt aneurisme. De vanligste er Glasgow-skalaen (brukes dersom personen har mistet bevisstheten) og Hunt and Hess-skalaen. I tråd med sistnevnte vil legen vurdere følgende:

  • Grad av hodepine og stivhet i nakken.
  • Søvnighet og grad av mental forvirring.
  • Presentasjon av hemiparese (lammelse av den ene siden av ansiktet, eller i verste fall den ene siden av hele kroppen).
  • Koma. Dette er tilstanden med høyest alvorlighetsgrad og verst prognose.

Hvis du har en familiehistorie der denne tilstanden har vært tilfelle, anbefaler eksperter at du går til kontroll og får gjort diagnostiske undersøkelser. Den vanligste måten å identifisere tilstedeværelsen av et intrakranielt aneurisme på  før det sprekker, er ved å gjennomføre:

  • En CT-skanning.
  • En angiografi av hjernen.

På den andre siden, er det også noen gode nyheter for folk med denne tilstanden. Det er mange mennesker som går gjennom hele livet uten noen gang å vite at de har en aneurisme. Med andre ord, ikke alle disse cerebrovaskulære endringene ender opp med å sprekke. Sannsynligheten er ikke veldig høy. Allikevel er det alltid en viss risiko for at den vil sprekke.

Behandling

Når man behandler et intrakranielt aneurisme, er det mange faktorer å vurdere. Den første er å vurdere om aneurismet allerede har sprukket eller ikke.

Faktorer på andre nivå inkluderer størrelsen på aneurismet, plasseringen, pasientens alder og om pasienten har ande nevrologiske problemer i tillegg. Likevel, den gode nyheten er at når en lege har oppdaget aneurismen tidlig, kan behandlinger være veldig effektive. I tillegg er operasjonen som kreves for behandlingen vanligvis ikke så veldig komplisert. En endovaskulær tilnærming er ofte nok. Dette er de vanligste typene behandlinger:

Endovaskulær embolisering

Denne prosedyren består i å introdusere et lite kateter gjennom pasientens lyske, og deretter følge arterien helt til hjernen. Når kateteret når plasseringen, kan kirurgen blokkere aneurismen.

For selve blokkeringen, vil kirurgen bruke stenter, et kirurgisk instrument som kan kontrollere og kanalisere disse patologiene.

Cerebral revaskularisering (bypass)

Dersom en intrakranial aneurisme blir oppdaget i tide, vil pasienten ha gode prognoser etter behandling.

Cerebral revaskularisering (cerebral bypass) krever at pasienten oppholder seg på sykehuset mellom 3 til 5 dager. For denne prosedyren er intervensjonen litt mer komplisert enn emboliseringen. Dette er fordi dette inngrepet krever at det foretas en liten kraniotomi for å administrere behandlingen. Det endelige målet er at revaskulariseringen skal regulere og redusere den unormale blodstrømmen til den påvirkede arterien eller blodåren.

Kirurgisk blokkeringsprosedyre

Til slutt, for de mest alvorlige tilfellene, kan legen velge et inngrep som innebærer et innsnitt i hodeskallen. Når det er sagt, er selve prosedyren raskt gjort, og relativt enkel å gjennomføre. Det settes inn titaninstrumenter som vil kanalisere og behandle aneurismen.

Uansett hva tilfellet måtte være, er alle disse behandlingene svært effektive når aneurismen ikke har sprukket enda. Samtidig er det viktig å huske på at ikke alle vil være like heldige. Mange vil ikke være klar over problemet før det er for sent, da tilstanden vil være asymptomatisk. Allikevel er det viktig å huske på informasjonen om symptomene som oppstår når den først har sprukket. Din kunnskap kan være det som utgjør forskjellen mellom liv og død.

  • Pisklakov, S. V. (2013). Cerebral aneurysm. In Rapid Review Anesthesiology Oral Boards (pp. 130–135). Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139775380.030
  • Jacocks, MA (1999). Aneurismas cerebrales. Cirugía actual . Elsevier Inc. https://doi.org/10.1016/S0149-7944(99)00070-7