Integrert psykoterapi og schizofreni

Hvordan brukes integrert psykoterapi i behandlingen av schizofreni? Les mer om dette.

For øyeblikket har vi en rekke ulike metoder for psykologisk intervensjon når det gjelder behandlingen av schizofreni. Disse formene for intervensjon har tatt en uvanlig retning de seneste årene. En ny metode som kalles for integrert psykoterapi (IPT) har dukket opp på feltet. Men hva er det egentlig og hva går denne behandlingen ut på?

De siste årene har de ovennevnte intervensjonene vært dominert av en pessimistiske og svært organisert visjonen av psykiatri og psykiatrisk behandling, representert ved Kraeplins psykoanalyse . Han anså blant annet demens for å være en narsissistisk nevrose der overføring og analytisk behandling ikke var mulig.

En forandring i psykologiske behandlinger

Som et resultat av dette har det oppstått en endring i terapeutisk omsorg og behandling. Til å begynne med fokuserte man bare på behandlingen av schizofrenien i seg selv, eller på rehabiliteringen av pasienter etter en forverring i deres tilstand. Nå har derimot en rekke terapier også begynt å behandle symptomene. En av behandlingene er Roder og Brenners integrerte psykoterapi (IPT) for schizofreni.

De viktigste fremskrittene innenfor behandlingen for schizofreni har blitt utviklet og forfinet på bakgrunn av en sårbarhet-stress-modell. Dette er et rammeverk som viser hvordan ulike eksterne stressfaktorer interagerer med biologisk sårbarhet.

Vi kan begynne med antagelsen om at personer med schizofrene lidelser viser tegn på svakheter og mangler på flere ulike nivåer av sin oppførsel. Disse nivåene er; intensjonell-observasjon, kognitive, mikrososiale og makrososiale. Mangler på et nivå kan ha en negativ påvirkning på de andre, noe som indikerer et visst hierarkisk forhold mellom de ulike nivåene.Og det er ut ifra fra denne hypotesen som Brenner og hans kolleger har utviklet penetrasjonsmodellen.

Dette har fungert som et grunnlag for å forklare symptomer på schizofreni og for å utvikle integrert psykoterapi. Fra dette punktet har vi kunnet bevitne hvordan forandringer på et kognitivt nivå har en direkte påvirkning på en persons adferd.

Integrert psykoterapi for schizofreni og dens fremste kjennetegn

Denne behandlingen anvendes i et gruppeformat med mellom 5 og 7 pasienter. Eksperter har spesielt utviklet denne terapiformen for personer som har en schizofren lidelse. Målet med terapien er å forbedre pasientens kognitive og sosiale ferdigheter. Behandlingen varer mellom 30 og 60 minutter og finner sted tre ganger i uken over en periode på tre måneder.

Behandlingen er ideell for pasienter som er:

• mellom 18 og 40 år gamle
• dom ikke bruker narkotiske stoffer eller tar sterke medisiner (i så fall bare sporadisk)
• en person som bor med familien
• en person som ikke har tilbragt for mye tid på sykehus
• en person som har en mild til moderat pannelapplidelse

Eksperter har prøvd ut denne behandlingsformen på over 700 pasienter i ulike sosio-kulturelle kontekster. Resultatene bekrefter at det virkelig er en effektiv terapiform (sett fra et psykologisk perspektiv) for behandlingen av  symptomer på schizofreni.

De fem delprogrammene

Integrert psykoterapi for schizofreni består av fem delprogrammer. Gjennom disse programmene forsøker man å forbedre de kognitive avvikene og manglene i sosiale ferdigheter og atferd som er så karakteristiske for denne lidelsen. Disse programmene er hierarkisk rangert i følgende rekkefølge.

• De første stadiene er rettet mot grunnleggende kognitive ferdigheter.
• De mellomliggende stadiene transformerer de kognitive ferdighetene til verbale og sosiale responser.
• I de siste programmene trenes pasienten i å løse de mer komplekse, mellommenneskelige problemene.

Hvert program er utformet slik at etter hvert som terapien utvikles så forventes stadig mer av pasienten. Framskritt gjøres ved å begynne med enkle og forutsigbare oppgaver for å så bli vanskeligere og mer komplekse med tiden.

Samtidig skjer en gradvis oppløsning av selve strukturen i behandlingen. I begynnelsen har behandlingen en svært strukturert tilnærming som gradvis blir løsere og mer spontan. Hvert program starter også med materiell som ikke krever for mye emosjonell innlevelse. Utover behandlingen øker terapeuten langsomt den emosjonelle byrden.

De terapeutiske delprogrammene i behandlingen av schizofreni

Her følger en presentasjon av de fem delprogrammene som tas i bruk innen integrert psykoterapi:

• Kognitiv differensiering. Dette fokuserer først og fremst på ferdigheter knyttet til oppmerksomhet og formingen av konsept. For å implementere dette programmet vil terapeuten bruke kort og øvelser der verbale konsepter er en av hovedteknikkene i behandlingen. Etterpå følger en diskusjon av betydningen av de ulike situasjonene.
• Sosiale oppfatninger. Her er målet selve analysen av sosial stimuli. For å oppnå dette vil terapeuten bruke en beskrivelse av sosial stimulering for å deretter tolke denne stimuleringen.
• Verbal kommunikasjon. Terapeuten trener her pasientens samtaleevner. Dette gjøres ved bruk av verbale repetisjoner, analogier, spørsmål og diskusjoner rundt spesifikke tema samt generelle samtaler.
• Sosiale ferdigheter. Dette delprogrammet fokuserer på pasientens sosiale kompetanse, et svært viktig tema for personer med schizofreni. Ved bruk av blant annet rollespill, jobber man seg gjennom flere ulike sosiale situasjoner.
• Mellommenneskelig problemløsning. Pasienter lærer her hvordan de kan bruke teknikker for problemløsning i sine egne relasjoner. Teknikkene som brukes er; identifiseringen og analyseringen av problemer, kognitiv restrukturering og anvendelsen av disse løsningene i eget liv.

Det første av delprogrammene som retter seg mot kognitiv differensiering forbedrer de elementære kognitive prosessene hos pasienter. Eksempel på dette er evnen til å fokusere og opprettholde oppmerksomheten, samt deling av ideer. På dette punktet vil allikevel resultatene ligge under de normale nivåene.

Effektene av integrert psykoterapi

Så langt finnes ikke nok tilgjengelig data som kan bekrefte effektiviteten av penetrasjonshypotesen innen integrert psykoterapi for schizofreni. For effektene på kognitive variabler produserer ikke alltid konsistente og jevne forbedringer i en persons oppførsel.

Evnen til å prosessere informasjon rett er svært viktig, men det er ikke alt som skal til for å kunne skape det vi kaller for “normal” oppførsel.

Det er mulig at foranderlige faktorer som selvbilde kan fungere som et hinder for penetrasjonsmodellen. Allikevel har man i andre studier oppdaget at det også kan fungere i motsatt retning.

Om vi begynner med sosial rehabilitering så er det mulig å sette igang en mer betydelig nedgående effekt rettet mot grunnleggende kognitive funksjoner. Dette vil så aktivere mestring evner, utvikle ikke-svekkede kognitive prosesser og forbedre selvbildet.

Innenfor feltet for integrert psykoterapi finnes nå en rekke nye programmer og behandlingsformer. En av disse programmene er trening i emosjonell mestring. Her er målet å redusere påvirkningen dysfunksjonelle emosjonelle tilstander har på kognitive og sosiale funksjoner.

Eksperter har også utviklet et treningsprogram for egenskaper man trenger både på fritiden og på jobb. De har utviklet disse programmene for å tilrettelegge for en generalisering av evnene de har utviklet under terapi. Målet er at de selv skal kunne skape mestringsevner basert på psykologiske utdanningsprogrammer. Målet er også å forandre måten vi håndterer og ser på pasienter med schizofreni.