Integrativ atferdsterapi for par - Alt du behøver å vite

I denne artikkelen vil du lære om integrativ atferdsterapi for par, en tredjegenerasjons terapi med fokus på personlige opplevelser og funksjonelle analyser av atferd.

Skrevet og verifisert av psykologen Marián Carrero Puerto.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Ifølge Riva (2012), er integrativ atferdsterapi for par en av de såkalte tredjegenerasjons-terapiene. Denne formen for terapi har et sterkt fokus på private og personlige erfaringer (følelser og tanker), aspekter og oppmerksomhet. Den legger også særlig vekt på funksjonell analyse av atferd som en måte å evaluere problemer på. Analysen inkluderer sammenhengen de oppstår i, bakgrunnen, konsekvensene av maladaptiv atferd og begge parters personlige historie.

Cordova (2002) forklarer at det kalles integrativ atferdsterapi fordi den kombinerer teknikker for aksept med de tradisjonelle teknikkene vi finner i klassisk atferdsterapi.

Når det er sagt, vurderes integrativ atferdsterapi for par som fremgang i tradisjonell atferdsterapi (Jacobson og Margolin, 1979). Årsaken til dette er at denne formen for terapi inkluderer en komponent for emosjonell aksept. Samtidig fokuserer den egentlig ikke på atferdsendring.

Enkelte studier peker ut at denne behandlingen er svært ulik fra tradisjonell atferdsterapi. I tillegg nevner de at de underliggende mekanismene for endring gjør den til et bedre verktøy for å løse parrelaterte problemer.

Integrativ atferdsterapi for par som en tredjegenerasjons terapi

Aksept

Teknikker for aksept er nyttige for å få par til å møtes i midten. Men andre ord, det lar dem jobbe gjennom sine uenigheter, slik at de ikke blir kilder til kronisk konflikt. Ifølge Dimidjian, Martell og Christensen (2008), er hovedstrategiene som bidrar til dette:

Empatisk union: Målet er å redusere parets negative atferd. For å gjøre dette, ber terapeuten paret om å uttrykke smerten som den angitte atferden forårsaker dem uten å komme med anklager eller plassering av skyld. Å få en av partene til å forstå hvordan deres handlinger påvirker deres bedre halvdel er hovedmålet med denne strategien.

Forenet atskillelse: Hovedmålet er at paret skal identifisere interaksjonene som gir opphav til deres individuelle frustrasjoner. Målet er å hjelpe paret til å se problemene sine fra et annet perspektiv. I denne strategien analyserer terapeuten hva som forsterker atferden som skaper problemer. For å gjøre dette, oppfordrer terapeuten paret til å snakke om disse problemene som om de var tilskuere.

Toleranse: Dette er teknikken terapeuten vil ty til dersom de nevnt ovenfor ikke fungerer. Terapeuten hjelper paret med å utvide sine toleransenivåer. Det handler ikke om å gå tilbake til “idealiseringsstadiet” der paret først forelsker seg i hverandre. I stedet oppfordrer det paret til å være rettferdige med hverandre og å erkjenne den andres kvaliteter.

Mindfulness (oppmerksomt nærvær)

Mindfulness er en relativt ny teknikk som baserer seg på svært gamle tilnærminger. Det er forankret i forskjellige religioner samt østlige og vestlige filosofier. Buddhismen er imidlertid den religionen som utøver størst innflytelse over denne teknikken. Det referer til å være observant og oppmerksom på her og nå uten å gjøre noen form for bedømmelse.

O’Kelley og Collard (2012) beskriver hvordan parforhold blir utsatt for forskjellige tester over tid. Med denne typen terapi vil personer være i bedre stand til å håndtere disse situasjonene ved å redusere effekten som ovennevnte tester provoserer frem i forholdet. I tillegg hjelper det hver person med å være oppmerksom på hvordan de vanligvis forholder seg til den andre i spesifikke emosjonelle tilstander. Det forbedrer også en persons evne til selvkontroll. Denne modellen er basert på naturlig forsterkning (et smil, en hyggelig kommentar, osv.).

Studier om integrativ atferdsterapi for par

Jacobson, Christensen, Prince, Cordova og Eldridge (2000) sammenlignet tradisjonell atferdsterapi med integrativ atferdsterapi. Dataene som ble samlet gjennom deres studie indikerer at deltagerne som ble behandlet med integrativ atferdsterapi viste større tilfredshet i forholdet sitt enn de som ble behandlet med tradisjonell atferdsterapi.

Perissutti og Barraca (2013) fant lignende resultater i en senere studie. De analyserte 12 ulike studier og fant en liten forbedring hos pasienter som fikk behandling med integrativ atferdsterapi, både ved behandlingens slutt og opptil et år senere. Imidlertid fant de same forfatterne også at etter 5 år med oppfølging, gir integrativ atferdsterapi og tradisjonell atferdsterapi svært like resultater.

Konklusjon

Denne typen terapi kombinerer kognitive terapiteknikker med nye strategier for å oppmuntre til aksept. Det tillater begge parter å bli bedre kjent med seg selv og hverandre. Integrativ atferdsterapi tar høyde for at folk er emosjonelt reaktive overfor sin partners ulike typer atferd. Det er derfor målet er å forbedre tillit, intimitet og medfølelse i forholdet.

En ting er sikkert: Når det er større aksept, er folk mer villige til å gjøre endringer for forbedring, å tilpasse seg andre, kommunisere bedre og løse konflikter.