Toleransevinduet vårt: Hva er det og hvordan påvirker det oss?
Tenk deg at du husker de fleste av dine personlige erfaringer med en ukontrollerbar emosjonell oversvømmelse. Når vi er i en hyper- eller hypoaktiv tilstand, er vi utenfor toleransevinduet vårt. Å være inne i vinduet hjelper oss å yte på vårt optimale nivå.
Men hva er dette vinduet? Toleransevinduet vårt representerer omfanget av emosjonell intensitet som hver enkelt av oss er i stand til å oppleve. Innenfor dette området eller vinduet føler folk seg trygge, kan lære, og kan nyte livet.
Hva betyr det å være utenfor toleransevinduet?
Noen ganger renner følelsene ut av oss av forskjellige grunner. Disse grunnene inkluderer mistillit, mangel på strategier for å takle følelser, manglende evne til å reflektere, og fornektelse av behovet for å føle. Toleransevinduet har to grenser som tilsvarer to ekstreme tilstander for optimal aktivering:
- Hyperaktivering. Hyperaktivering er en tilstand der vi føler visse følelser sterkt (frykt, sinne, glede, skam). Det tilsvarer en økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet.
- Hypoaktivering. Hypoaktivering er en tilstand av å unngå følelser. Vi gjør dette av forskjellige grunner. For eksempel, en indre erfaring som blokkerer oss eller deaktiverer oss fra å føle nye berikende erfaringer. Det tilsvarer økt aktivitet i det parasympatiske nervesystemet.
Vi er alle sammensatt på en unik måte for å oppleve livet på forskjellige måter basert på våre egne spesifikke livserfaringer. Folk blir reaktive av forskjellige grunner. Et eksempel på å være reaktiv er å lide av panikkanfall eller ekstremt raseri. På det andre ytterpunktet er folk som er koblet fra kroppen og/eller sinnet sitt. Dette får tankene til å flyte sakte, noe som gjør det vanskelig for disse menneskene å engang bevege seg.
Kroppen jobber for å overleve i farlige eller traumatiske situasjoner. For å gjøre dette setter den mekanismer i bevegelse som noen ganger ikke kommer tilbake til sin “normale tilstand”. Vanligvis er menneskene som er utenfor toleransevinduet de som har problemer med slike situasjoner. Deres basale tilstand av sikkerhet og avslapping er endret.
“Det spiller ikke så stor rolle hva som skjedde med oss, men heller hva vi vil gjøre med det som skjedde med oss.”
– Jean Paul Sartre –
Hvordan holder vi oss innenfor toleransevinduet vårt?
Nevrovitenskapsforskning har vist at den eneste måten å forandre hva vi føler er gjennom bevissthet. Vi må være klar over vår indre erfaring og respektere den slik at vi kan lære av den og leve med den. Å praktisere mindfulness beroliger nervesystemet vårt og hjelper oss til å bedre gjenkjenne og kontrollere våre følelser.
Lærere som Pat Ogden og Peter Levine har utviklet kroppsterapi. Kroppsterapi er en psykomotorisk psykoterapi og somatisk eksperimenteringsteknikk som brukes til å gjenopprette normal funksjon. Peter Levins terapeutiske tilnærming begynner med teorien om at det som skjedde med oss, går bakerst i hjernen vår for å utforske fysiske opplevelser. Denne prosessen med å forsiktig gå inn i og forlate indre følelser og traumatiske minner kalles “pendelprosessen”. Den bidrar til å gradvis utvide toleransevinduet vårt.
Å åpne toleransevinduet vårt kan gjøre oss roligere og mer fokusert på øyeblikket. På den måten kan vi begynne å nyte nye erfaringer og ikke føle oss så overveldet i bestemte situasjoner. Ulike strategier kan hjelpe oss:
- Mentalisering.
- Begrensning: Gjennom bruk av mentale bilder, for eksempel.
- Å skape indre sikkerhetsfornemmelser.
- Positive rutiner: fysisk trening, avslapping, etc.
- Kognitiv stimulering.
7 grunnleggende trinn for å praktisere emosjonell regulering
“Grensene til toleransevinduet vårt” er et konsept som Siegel (Cf. Simón, 2011) utviklet. Det er relatert til praksis med mindfulness og lar oss holde oss innenfor toleransevinduet vårt. Mindfulness utvikler prefrontale strukturer som letter både emosjonell modulasjon og emosjonell balanse. Denne praksisen innebærer sju trinn som ikke trenger å gjøres i rekkefølge:
- Stoppe.
- Puste inn dypt for å roe seg ned.
- Bli oppmerksom på følelsene.
- Godta opplevelsen og selve følelsen.
- Gi deg selv kjærlighet.
- Gi slipp på eller frigi følelsene.
- Velg å handle eller ikke, avhengig av omstendighetene.
“Sinnets visjon lar oss styre strømmen av energi og informasjon mot integrasjon. Denne prosessen innebærer fravær av sykdom og tilstedeværelse av velvære.”
– Siegel –
Til slutt er vår tilknytningshistorikk hva som skaper vårt toleransevindu. Vi kan se denne historien i våre retningslinjer for selvbeherskelse. Positiv selvhjelp anses å være en holdning eller mental tilstand der personen aksepterer seg selv. Det er rom for personlig vekst og utvikling. Således, å leve innenfor toleransevinduet vårt lar oss nyte et hyggelig og meningsfylt liv.