Instrumentell aggresjon: Aggressivitet som et middel til et mål

Instrumentell aggresjon er i motsetning til den reaktive typen som er diktert av følelser, kaldere, overlagt og søker et middel for å nå et mål. Det er den typen som ofte brukes av psykopater.
Instrumentell aggresjon: Aggressivitet som et middel til et mål

Siste oppdatering: 02 august, 2022

Instrumentell aggresjon er en form for aggresjon der målet ikke akkurat er å forårsake fysisk smerte. Den er mer subtil. I dette tilfellet er atferden kald, følger en etablert plan, og søker fremfor alt å oppnå et mål. Den som utøver denne typen atferd er motivert av ytre forsterkninger og en rekke fordeler som de håper å oppnå.

Av åpenbare grunner er atferdsvitenskap spesielt interessert i denne typen profiler. Tross alt vet vi at for å eliminere aggresjon, må vi forstå motivene som driver den. Den typen som er blottet for enhver følelse av moral og utelukkende søker å oppnå fordeler fra andre er den mest problematiske. Den er også farlig.

Menneskene som gjør mest mulig ut av denne typen instrumentalisering er de som er definert av den mørke triaden. De scorer høyt på narsissisme, psykopati og machiavellisme og manipulerer andre for sosiale, seksuelle og, selvfølgelig, økonomiske fordeler. La oss ta en titt på disse typene individer.

“Vold er de inkompetentes siste tilflukt.”

– Isaac Asimov –

Seriøs kvinne som tenker på instrumentell aggresjon
Instrumentell aggresjon er et middel til et mål. For å oppnå det spares ingen midler og strategier.

Instrumentell aggresjon

Instrumentell aggresjon kontrollerer, i motsetning til den reaktive eller impulsive typen, følelser og impulser ekstremt godt. Det er ikke en hissig form for aggressivitet. Det er et middel til et mål. Et eksempel på dette er kriminelle som forsøker å begå underslag eller frarøve en person sparepengene sine etter å ha opprettholdt et emosjonelt forhold til vedkommende.

Et klassisk eksempel som ofte blir gitt i forbindelse med denne typen oppførsel, er hendelsen som skjedde noen måneder før OL på Lillehammer i 1994. Noe helt uventet skjedde i kunstløpsarrangementene. Ut av det blå slo en overfallsmann til kunstløperen Nancy Kerrigan med en politibatong i knehøyde. Atleten ble forslått, selv om kneet hennes ikke var brukket og hun vant en olympisk medalje.

Den påfølgende etterforskningen avslørte den bisarre historien bak hendelsen. De oppdaget at konkurrenten til Nancy, Tonya Harding, sammen med eksmannen hadde ansatt noen til å utføre den aggressive handlingen for å få rivalen hennes av banen. Siden den gang har Hardings personlighet blitt fremstilt i en rekke filmer. Videre har hun vært gjenstand for mer enn én studie om emnet instrumentell aggresjon.

Instrumentell aggresjon er preget av gjennomtenkt og nøye planlagt atferd som søker å oppnå en rekke svært spesifikke fordeler.

Den mest sofistikerte formen for aggresjon

Instrumentell aggresjon har sitt eget repertoar av atferd som skiller den fra enhver annen type aggresjon. Disse menneskene forårsaker sosial, emosjonell og fysisk skade, som er konsekvensen av å bruke visse midler for å nå sine mål. Det som betyr noe for dem er å oppnå sin “premie” på alle mulige måter.

Dette er egenskapene som definerer instrumentelt aggressive mennesker:

  • Deres oppførsel er orientert mot langsiktige mål.
  • De er i stand til å lage sofistikerte planer for å få det de vil ha.
  • De vil bruke alle midler for å nå målet, selv om det er amoralsk eller kriminelt.
  • De inntar alltid en posisjon med autoritet over andre.

Psykologi støtter ideen om at instrumentell aggresjon forstås gjennom Skinners teori om operant betinging (Holland & Skinner, 1961). Dette er en læringsmetode som kun konsolideres gjennom assosiasjon av forsterkninger (belønninger) og straff med en viss oppførsel.

Dehumanisering av ofre for å oppnå et mål

Carleton University (Canada) utførte forskning som hevder instrumentell aggresjon og psykopati er relatert. Den sier faktisk at slik “rovdyrnatur” er vanlig hos denne personlighetstypen.

Det mest slående er de mentale mekanismene som får disse menneskene til å bruke den typen vold som er ekstremt smart, men overlagt på samme tid.

  • I mange tilfeller “dehumaniserer de ofrene sine”. Med andre ord fratar de dem følelsene, rettighetene og behovene sine. Dette gjør det enkelt for dem å ty til hvilken som helst strategi for å oppnå det de ønsker. De vil bedra, forråde, forlate eller utøve enhver form for skade for å oppnå det de ønsker.
  • De viser instrumentell empati. Dette betyr at de er klar over hvordan andre har det, men at de ikke bryr seg om de lider eller er redde. Å koble seg til andres følelser er nyttig for dem fordi det betyr at de kan manipulere dem.
  • Det er en klar moralsk frakobling og en fullstendig mangel på anger eller skyld.

Folk som bruker instrumentell aggresjon har en tendens til å erstatte følelser som skyld eller skam med følelser som stolthet. Derfor behandler de enhver uærlig handling de begår for sine egne formål som positive.

jente som anklager gutten for instrumentell aggresjon
Ubalanse i visse hormoner, som testosteron og kortisol, kan forklare denne typen vold.

Mulig opphav til instrumentell aggresjon

Hvordan kan denne typen atferd forklares? Hva motiverer disse menneskene? Hvorfor vises det hos noen mennesker og ikke hos andre? Som alltid i atferdsspørsmål, koker det ned til en kombinasjon av dimensjoner. I dette tilfellet er det tre:

  • Miljøfaktorer som oppvekst, utdanning og virkningen av traumatiske opplevelser i barndommen.
  • Psykiske faktorer. Som vi nevnte tidligere, er den mørke triaden knyttet til instrumentell aggresjon. Det er også kynttet til bipolar lidelse og borderline personlighetsforstyrrelse (BPD).
  • Biologiske triggere. Mount Sinai Medical School (USA) utførte forskning som gir én teori. Den hevder at det er abnormiteter i hormoner som testosteron og kortisol, samt nevrotransmittere som serotonin og dopamin. Dette vil oppmuntre til atferd hos de med en predisposisjon for instrumentell aggresjon.

Denne formen for planlagt atferd som søker spesifikke mål og overstyrer andres grunnleggende rettigheter forekommer på daglig basis. Det finnes faktisk mange forskjellige typer vold, og dessverre ser vi dem ikke alltid komme.

Det kan interessere deg ...
Nevrobiologien bak aggressiv atferd
Utforsk Sinnet
Les det hos Utforsk Sinnet
Nevrobiologien bak aggressiv atferd

Aggressivitet utvises hos de fleste levende skapninger. Derfor er det viktig å forstå nevrobiologien bak aggressiv atferd.



  • Hartmann, D. P. (1969). Influence of symbolically modeled instrumental aggression and pain cues on aggressive behavior. Journal of Personality and Social Psychology, 11(3), 280.
  • Holland, J. G., & Skinner, B. F. (1961). The analysis of behavior: A program for self-instruction.
  • Matthies, S., Rüsch, N., Weber, M., Lieb, K., Philipsen, A., Tuescher, O., … & van Elst, L. T. (2012). Small amygdala–high aggression? The role of the amygdala in modulating aggression in healthy subjects. The World Journal of Biological Psychiatry, 13(1), 75-81.
  • Walsh, Z., Swogger, M. T., & Kosson, D. S. (2009). Psychopathy and instrumental violence: facet level relationships. Journal of personality disorders23(4), 416–424. https://doi.org/10.1521/pedi.2009.23.4.416