Ingenting er ditt: livet er lånt, så nyt det mens du har det
Vi forstår tilknytning som et meget sterkt bånd som bestemmer hvordan personligheten vår utvikles, hvordan vi ser på livet, og hvordan vi relaterer til alt og alle som er rundt oss. Men å bli knyttet til noe har en ulempe – ingenting er ditt.
Visse typer av tilknytning er nødvendig. En tilknytning til en stabil figur i våre første år av livet er nødvendig for riktig kognitiv og emosjonell utvikling. På den andre siden fyller usikker tilknytning oss med angst og frykt når vi blir møtt med personen som vi er så usikkert knyttet til. Faktisk, alle forhold opprettholder en del av tilknytning, selv om ikke alle typer er sunne.
Noen forhold forårsaker angst når vi snakker om å miste dem. For å unngå dette må vi huske at uansett hva livet gir oss, er det bare et lån. Å være takknemlig er det første steget til å opprettholde en sikker tilknytning med menneskene rundt deg. Det samme prinsippet funker også for arbeid, ferie, og hvilken som helst situasjon du er i.
Ingenting er ditt. Livet er lånt
Å ha forhold hvor vi føler oss trygge er ikke en gave, men en kunst som trenger vilje og øving. Når bare vaner holder et forhold sammen og det ikke er noe annet som gir forholdet mening, står vi ovenfor en usikker tilknytning.
Hvis vi ikke lærer å dra vekk, hvis vi ikke slipper taket, vil det være noen svært negative konsekvenser. Hvis forholdet er for sterkt for oss og vi forblir bundet, sitter fast i våre drømmer, fantasier og illusjoner, vil lidelsene som følger vokse ubarmhjertig sammen med vår tristhet. Buddha, i en av hans kjente sitater, påpekte at opprinnelsen til lidelse er nettopp i forhold.
Men alle forhold er ikke dårlige, og det er noen sunne og nyttige forhold. Et sikkert forhold er basert på å vite hvordan du kan nyte det vi har i øyeblikket. Hvis vi ser på hva som forårsaker av vi lider med en ny enkelhet, kan vi forstå at det ikke er objektet som forårsaker smerte, men hvordan vi klamrer oss til det.
Problemet vårt med tilknytning er at vi oppfatter ting som permanente enheter. I et forsøk på å nå våre mål bruker vi aggresjon og konkurranse. Disse er angivelig effektive verktøy, men de får oss til å ødelegge oss selv under prosessen. For å unngå dette, er det nødvendig å forstå at ingenting er ditt. Livet låner seg til deg.
Avhengighet mot uavhengighet
Vår kulturelle kontekst inviterer oss til å leve livet avhengig av andre: foreldre, barn, par. Siden vi var unge fikk vi innplantet en idé om romantisk kjærlighet. I denne typen kjærlighet kan ikke, og bør ikke, parets medlemmer leve uten hverandre. Denne avhengigheten av romantiske forhold kan være svært skadelig. Det kan føre oss til å være helt følelsesmessig inkompetente.
Avhengighet, som enhver annen konstruksjon, er hverken bra eller dårlig. I en viss grad er det alltid tilstede i livene våre. Det er noe vi alle må innrømme for verden og for oss selv. Denne innrømmelsen vil tillate oss å gjenkjenne og skaffe oss flere sunne relasjoner.
På dette tidspunktet er det en tendens i å se avhengighet med en viss grad av forakt, som om avhengighet var et tegn på svakhet. Men hvis vi stopper og tenke vil nesten alle aspekter i livet vårt være et resultat av andres innsats. Vår dyrebare og storslåtte uavhengighet kan være mer som en illusjon eller fantasi enn et konkret faktum. For å nyte et tilfredsstillende liv, trenger vi venner, god helse og materielle goder. Interessant nok er dette alle områder der vi er avhengige av andre.
Vårt behov for andre er paradoksalt. Samtidig som vår kultur promoterer den sterkeste uavhengigheten, ønsker vi også intimitet og tilknytning til en spesiell og elsket person. Hemmeligheten er da å elske, men ikke å trenge. Så husk: ingenting er ditt. Livet låner seg til deg. Begynn å nyte det du har.