Det er ikke noe ondt i familiens svarte får: de er bare annerledes
Det er ikke lett å være familiens svarte får. Vi bryter balansen i gruppen og blir syndebukken som mottar all skyld. Dersom du føler deg identifisert med dette bør du stille deg følgende spørsmål. Vil du egentlig være en del av flokken med de hvite sauene?
Mennesker former sosiale grupper: familier, venner, arbeidsmiljø … Det eksisterer derfor nesten alltid en implisitt norm hvor medlemskapet innebærer å måtte utstede de samme dommene, like verdier … osv. Tilfeldighet blir faktisk ofte tatt som en indikator for samhold.
Det svarte fåret er ikke ondt, ikke klønete eller innbilsk. Hun eller han er bare litt annerledes, en som har lært hvordan man skal manøvrere seg mellom steinene, tenke på en annen måte og som alltid har visst hvilken retning hun eller han vil ta, og ikke følge flokken av hvite sauer.
Innenfor psykologien er disse personene kjent som “identifiserte pasienter”. Dersom vi ikke klarer å håndtere disse situasjonene tilstrekkelig, vil det være vi som viser symptomene til den dysfunksjonelle familien eller dette stygge scenariet.
Ikke la dette skje. Dersom de behandler deg som familiens svarte får, bør du lære å finne en stolthet i det, da dette viser en evne til å tenke annerledes. Dette er faktisk et privilegium …
Virkningen av det svarte fåret
Sosialpsykologen Henri Tajfel er kjent for å innføre begrepet «virkningen av det sorte fåret». Dette er en idé som vi uten tvil kan identifisere oss med, både på familienivå og i andre sosiale kontekster:
- Favorisering innad i gruppen forklares med at fordommene som lages om andre grupper generelt er negative da de søker å beskytte sin egen gruppe, det som definerer dem (mitt fotballag er best, min klasse er den smarteste, min familie er den lykkeligste …)
- Det er vanlig at det finnes høye krav til medlemmene i din egen gruppe. For eksempel: faren vår kan kritisere naboene og hvordan andre oppdrar barna sine. Med oss er faren vår derimot alvorlig og krevende da han streber etter å ikke bryte den interne balansen.
Effekten av det svarte fåret forteller oss at mer kritikk og psykologisk press utøves på gruppens egne medlemmer enn de du finner utenfor gruppen. I noen tilfeller går medlemskapet i en sosial kontekst hånd i hånd med dominans og kontroll.
I det øyeblikket vi sier “nei” eller “dette definerer ikke meg”, ser de på oss med bekymring og redsel da vi har gått over grensen av hva som er akseptabelt, sunt og dydig.
Når det å være familiens svarte får er et privilegium
Når man kommer frem til at man er familiens svarte får har man to alternativer: å drukne eller reagere. Vi tror på det og det er ikke mange personer som på grunn av en svært skjør identitet aksepterer det emosjonelle misbruket, kritikken og fornærmelsene.
Personen som har fått merkelappen som ond eller annerledes enn resten av familiens medlemmer, tar innover seg en skadelig og dysfunksjonell atmosfære. Resten av familien vil med tiden befinne seg i en komfortabel situasjon da de er fratatt alt ansvar: Det har oppstått en status quo hvor alle spiller sin rolle.
For å unngå slike ekstreme situasjoner der vårt selvbilde krenkes i så stor grad, er det verdt å reflektere over disse dimensjonene:
Å være ulik andre: en trussel for andre, men ikke for deg
Med en gang du viser andre måter å tenke, kle deg og leve på, vil de andre sette merkelappen på deg som «det svarte fåret», fordi de føler at de mister kontrollen over deg.
- I alle sosiale grupper og i alle familier er det alltid et medlem som er mer problematisk enn andre. Det er vanlig å tenke en enkel ting om enhver oppførsel som går utover grensene for hva som forventes.
- Man blir ikke født som et svart får. Det er faktiske de sosiale omgivelse som gjør oss til det når vi reagerer på dem. Dette i seg selv er en tapper handling.
Å følge flokken gjør deg ikke lykkelig: finn din egen vei
I mange tilfeller er det et privilegium å være det svarte fåret. For å komme frem til dette må man derimot frigjøre seg for mange lag:
- Første lag: du er i forpliktet til å være lik foreldrene dine, til å tenke slik som vennen dine, og oppføre deg slik som de andre forventer at du gjør.
- Andre lag: Føl deg bra fordi du har egne verdier og for at du hever stemmen din. Verden er full av forskjellige tanker, meninger og fordommer. Det finnes ingen universal sannhet, og hver og en må kunne skape seg selv.
- Tredje lag: aksepter de andre uten hat eller sinne. Aksepter deg selv som forskjellig fra dem. Se for deg denne separasjonen som en form for frigjøring. Du aksepterer familien for hvem de er, og dersom de er vise nok vil de gjøre det samme med deg.
