Ikke-farmakologisk behandling for demens

september 21, 2019
Har du hørt om ikke-farmakologisk behandling for personer med demens? I denne artikkelen vil vi fortelle deg om andre alternative behandlinger.

Før vi setter i gang med å definere hva Alzheimers sykdom er, og hva ikke-farmakologisk behandling består av, må vi først se nærmere på demens. Norsk Helseinformatikk definerer demens som «en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd.»

Vi kan begrense definisjonen, ved å si at demens har ulike årsaker og vil vanligvis innebære sviktende hukommelse, kommunikasjon og oppmerksomhet. Videre, er det vanligvis en kronisk tilstand som fører til et gradvis tap av autonomi og livskvalitet.

Med denne definisjonen i tankene, kan vi definere Alzheimers sykdom som en nevrodegenerativ sykdom preget av tilstedeværelse av nedsatt kognitiv og atferdsfunksjon. På samme måte har de en gradvis begynnelse og blir gradvis verre. Det forekommer vanligvis i voksen alder, hovedsakelig hos eldre mennesker.

For øyeblikket finnes det ingen effektiv behandling for å stoppe eller reversere forløpet av denne sykdommen. Imidlertid har fagpersoner utviklet ulike typer intervensjoner som kan hjelpe til med å bremse fremgangen av demens.

Et godt eksempel på dette er ikke-farmakologisk behandling. Dette er former for terapi som består av alternative behandlinger som kan forbedre pasientens livskvalitet.

Ikke-farmakologisk behandling vil ikke kurere demens, men kan gi pasientene bedre livskvalitet.

Ikke-farmakologisk behandling har mange fordeler:

  • Opprettholder og/eller stimulerer de gjenværende kapasitetene til pasienten.
  • Fremmer pasientenes autonomi og uavhengighet.
  • Forbedrer sosiale relasjoner.
  • Forbedrer selvbilde, og derfor selvfølelse.
  • Styrker pasienter som lider av demens.
  • Forbedrer livskvaliteten til pasienten og menneskene som tar vare på dem.

Hverdagslige aktiviteter

Under administreringen av ikke-farmakologisk behandling vil en profesjonell være tilstede og evaluere pasientens ytelse.

Evalueringen er avhengig av pasientens avhengighetsnivå og behov for støtte. Det endelige målet med denne typen behandling er å utsette eller redusere nedgangen i evnen til å utføre hverdagslige aktiviteter.

Musikkterapi

Ifølge World Federation of Music Therapy, er musikkterapi «den profesjonelle bruken av musikk og dens elementer som et inngrep i medisinske, pedagogiske og hverdagslige miljøer med enkeltpersoner, grupper, familier eller lokalsamfunn som ønsker å optimalisere livskvalitet og forberede deres fysiske, sosiale, kommunikative, emosjonelle, intellektuelle og åndelige helse og velvære«.

Musikkterapi er bare en av mange ikke-farmakologiske behandlinger. Du kan, for eksempel, også inkludere danseterapi og fysioterapi og integrere alle disse ulike behandlingene i fellesøkter. Du må alltid huske på å ta hver pasients kapasitet i betraktning.

Latterterapi som en form for ikke-farmakologisk behandling

Teknikker for latterterapi er basert på teorien om at latter er en form for emosjonell uttømming og inkongruitetsteorien om humor. Målet for denne typen terapi er å utløse spontan og ekte latter hos pasienten. Imidlertid vil falsk eller stimulert latter også ofte forekomme under slik terapi.

Gjennom denne behandlingen, som er ikke-farmakologisk, vil pasienten bruke og øve på ulike kroppsuttrykk, lek, dans og pusting. Alle disse tingene kan hjelpe til med å lindre stress som demens kan generere.

Sanserom (Snoezelen)

Anne Jean Ayres utviklet denne typen sensorisk stimuleringsterapi. Hovedmålet for denne typen terapi er at pasienten skal slappe av gjennom sansene sine og ved å samhandle med menneskene rundt seg.

Et sanserom er et beroligende og stimulerende miljø som gir en god følelse av velvære hos mennesker.

Reminisens terapi

Dette er en ikke-farmakologisk behandling som blir stadig mer populær mange plasser i verden. Denne formen for terapi jobber med pasientens episodiske og selvbiografiske hukommelse.

Terapeuter bør bruke ressurser som fotografier, musikk, nyhetsartikler, videoer osv. Disse ressursene vil la pasienten huske helt spesifikke øyeblikk fra livene sine. Dermed vil de kunne «gjenoppleve» de emosjonelle aspektene av minnene, for eksempel lukter, følelser og lyder.

Reminisens terapi er en ikke-farmakologisk behandling som lar pasienter gjenoppleve gamle minner.

Ikke-farmakologisk behandling basert på virkelighetsorientering

Hovedmålet med slike behandlinger er at pasienten skal bli mer bevisst på virkeligheten sin. Derfor vil terapeuten orientere dem på tre områder:

  • Nåtid (dato og tid).
  • Plassering (hvor de er).
  • Personlig bevissthet (hvem de er).

Dette vil gi pasienten en bedre forståelse av det som skjer rundt dem og med dem. Følgelig er det et veldig nyttig verktøy når det gjelder å opprettholde persepsjonen av kontroll.

Dyreassistert terapi som en form for ikke-farmakologisk behandling

Terapi med dyr, for eksempel hunder, har store fordeler på et emosjonelt, sosialt, funksjonelt og kognitivt nivå. Videre kan denne typen terapi også generelt hjelpe på humør så vel som fysisk og psykisk helse og psykomotorikk.

Ergoterapi

Ergoterapi, som tidligere het arbeidsterapi, jobber med å rehabilitere kognitive, fysiske og sosiale ferdigheter. For dette formålet bruker pasienter tid på flere ulike aktiviteter, som for eksempel håndverk.

Kognitiv stimulering, trening og rehabilitering

Selv om de er like, har hver og en av dem hvert sitt mål:

  • Kognitiv rehabilitering omfatter aktiviteter som tar sikte på å gjenopprette svekkede kognitive funksjoner. Denne svekkelsen eller skaden kan skyldes flere ulike årsaker. For eksempel hodetraumer, mild kognitiv svikt, og depresjon, blant andre.
  • På den andre siden er kognitiv stimulering en prosess som aktiviteter gjennomføres gjennom, for å utsette kognitiv svekkelse. For eksempel når en person legger merke til at de begynner å slite med hukommelsen.
  • Til slutt har vi kognitiv trening. Dette er et sett med aktiviteter som forsøker å optimalisere eller opprettholde kognitiv ytelse. Det er en metode for å forhindre videre kognitiv svekkelse og å forbedre pasientens kognitive reserver.
Ikke-farmakologisk behandling for demens.

Det er viktig å påpeke at det kun er kvalifiserte fagpersoner som skal utføre ikke-farmakologisk behandling, og at hvert enkelt tilfelle må evalueres på forhånd. Det er også verdt å nevne at selv om disse behandlingene er populære i andre land, er det ikke sikkert alle vil tilbys i Norge.

I tillegg vil vi igjen legge vekt på at ingen av disse behandlingene kan kurere demens. De kan imidlertid redusere hastigheten på utviklingen av sykdommen. Disse behandlingene er verdt det for å gi pasienter med demens flere verktøy for å forbedre livskvaliteten sin.

  • Tipos de Terapia no farmacológica. Recuperado el 21 de de Febrero 2019 de http://www.crealzheimer.es/
  • Valls-Predet, C., Molinuevo, J L. y Rami, L. (2010). Diagnóstico precoz de la enfermedad de Alzheimer: fase prodrómica y preclínica. Revista Neurol 51, 471-80.
  • World Federarion of Music Therapy. Recuerado el 21 de Febrero de 2019 de https://www.wfmt.info/wfmt-new-home/about-wfmt/