Ikke alltid behandle noen slik du selv vil bli behandlet
Å behandle andre slik du selv vil bli behandlet, er et moralsk prinsipp mange mennesker og ideologier deler. Filosofer, religiøse ledere og innflytelsesrike mennesker fremmer denne ideen som en veiledning for menneskelige forhold. Nesten alle er kjent med “den gylne regel”, selv om det kanskje ikke er ved det navnet. Gitt hvor universelt dette konseptet er, kan det overraske deg å høre at å leve etter dette ikke alltid er den beste tilnærmelsen i sosiale samhandlinger.
Vi har alle hatt øyeblikk da en mottaker av våre handlinger har fullstendig feiltolket dem. Eller verre, at våre velmente handlinger har vært ødeleggende for deres interesser. Det virker litt urettferdig at noens genuine bekymring for andres velvære kan ha en negativ innvirkning, men det skjer hele tiden. Årsaken kan være at du baserer dine handlinger på feil perspektiv: ditt eget.
Er det bra å behandle andre slik du selv vil bli behandlet?
“Gjør mot andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg” er et veldig kjent utsagn fra bibelen. Og det virker som et flott premiss. Det impliserer gode intensjoner og en stor bevissthet rundt hvordan du oppfører deg mot andre.
Dersom du tilegner deg dette, vil du sannsynligvis være mer ærlig, forståelsesfull, støttende og snill. Dette moralske prinsippet kan motivere deg til å gjøre en venn en tjeneste når du egentlig ikke føler for det, eller tenker deg om to ganger før du kritiserer noen.
Ønsker og forventninger er ikke universelle
Når du beveger deg bortenfor de generelle konseptene om godhet og forståelse, til et mer praktisk og konkret plan, fungerer ikke den gylne regel så bra. Forestill deg for eksempel at du kjøper en dyr klokke i gave til din beste venn på hans bursdag. Når du gir ham gaven og ser det skuffede uttrykket hans, kan du bli forvirret eller til og med sint.
Kanskje vennen din håpte på en gave av følelsesmessig betydning eller en hjemmelaget gave. Eller kanskje forventet han en middag eller en delt opplevelse i stedet for en materiell gave.
Denne formen for feilkobling kan foregå i alle aspekter ved livet ditt. Disse misforståelsene skjer ofte mellom foreldre og deres barn for eksempel. Kanskje du er en far som ser din sønn gå gjennom en komplisert eller stressende situasjon. Du prøver å hjelpe ham ved å sette problemet hans i kontekst så han ser at det ikke er et så stort problem som det han tror, eller at konsekvensene ikke vil være så store. Selv om du hadde reagert bra på denne formen for støtte, kan det hende at sønnen din ikke føler det på samme måte. Kanskje tror han at du bare prøver å få ham til å glemme situasjonen slik at han slutter å bry deg.
På samme måte kan vi også si at du for eksempel kranglet med kjæresten din og innser at du tok feil, så du bestemmer deg for å ringe ham eller besøke ham slik at dere kan snakke. Når du ringer, er han imidlertid irritert og vil ikke ha en samtale med deg. Hva skjer her? Kanskje ser du på telefonsamtalen eller besøket ditt som en utstrakt hånd, men det er bare for tidlig for partneren din. De trenger tid alene for å håndtere sinnet sitt.
Ta andre menneskers behov i betraktning
Vi prøver ikke å si at å behandle andre slik du selv vil bli behandlet er feil. Det er et godt utgangspunkt, men vi vil legge til påminnelse: Du vil at andre skal ta din personlighet og dine behov i betraktning, så det er akkurat det du skal gjøre for andre.
Tenk på den andre personens preferanser, behov og ønsker. Gi dem gaven med din evne til å se ting fra deres ståsted. Ikke fokuser så mye på hva du selv ville likt. Tenk i stedet på hva de kanskje vil. Tross alt er det selvsagt at alle er unike.
Du kan foretrekke at andre er helt direkte og ærlige med deg, men personen du samhandler med trenger takt, forståelse og diskresjon. Kanskje foretrekker du å være alene etter en krangel, men du vet at partneren liker å ha din tilstedeværelse, selskap og dialog. Om du prøver å følge den gylne regel, bør du holde deg unna partneren din etter en diskusjon.
Menneskelige forhold er komplekse. Det handler ikke om å balansere ønskene dine og tankene dine med de rundt deg. Dersom du vil vite om den beste måten å behandle andre mennesker, bør du likevel endre perspektiv og se ting fra deres ståsted. For å konkludere, bør du behandle andre slik de vil bli behandlet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Moya-Albiol, L., Herrero, N., & Bernal, M. C. (2010). Bases neuronales de la empatía. Rev Neurol, 50(2), 89-100.
- Singer, T., & Klimecki, O. M. (2014). Empathy and compassion. Current Biology, 24(18), R875-R878.