3 interessante ideer om hypotesen om parallelle universer
Nesten alle har hørt om den imponerende hypotesen om parallelle universer. Selv om ideen tilhører fysikkens verden, er dens ideer og implikasjoner så brede at de overlapper nesten alle andre fagområder.
Når man diskuterer hypotesen om parallelle universer kan diskusjonen til og med dreie seg inn på selve meningen med livet. Det er fordi hypotesen om parallelle universer setter spørsmålstegn ved våre grunnleggende antagelser om liv og død.
“Alle beviser peker mot at Gud faktisk var litt av en gambler, og at universet er et flott kasino, hvor terninger kastes, og ruletthjulet dreies hver gang.”
– Stephen Hawking –
Hypotesen om parallelle universer er en unik kombinasjon av relativitetsteorien og kvantefysikk. Sagt på den enklest mulige måten er ideen at det ikke bare finnes ett univers, men flere universer som eksisterer samtidig, i samme rom og tid. Det finnes mange interessante ideer om emnet. La oss se nærmere på 3 av dem.
1 – Alle har et uendelig antall liv
I følge hypotesen om parallelle universer kan en persons eksistens utvikle seg på uendelig mange måter. Akkurat som i en “velg ditt eget eventyr”-historie, vil man oppleve et visst sett av opplevelser hvis man tar til høyre i et gitt veikryss. Tar man til venstre vil det medføre et helt nytt sett av opplevelser og hvert valg skaper et nytt univers.
I følge hypotesen lever vi alle et uendelig antall simultane liv. En og samme person kan være rik i et univers og en tigger i et annet. De kan til og med dø i noen universer, mens de holder seg i live i andre.
Merkelig nok eksisterer ikke døden i hypotesen om parallelle universer. Hvis noen dør i ett univers, er de fremdeles i live i mange andre. Hvis det er et uendelig antall universer er også livet uendelig. Dette er kanskje en av de mest forstyrrende implikasjonene med hypotesen.
2 – Parallelle universer er ikke mulige å sanse
Noen fysikere tror vi ikke er i stand til å sanse parallelle universer, enkelt og greit på grunn av våre begrensede sanser. Vi har bare 5 av dem og klarer ikke å bruke noen av dem til å oppdage alternative virkeligheter.
Våre menneskelige sanser lar oss handle i 3 dimensjoner. Men i følge hypotesen om parallelle universer finnes det mange fler dimensjoner. Vi har rett og slett ikke evnene til oppfatte eller oppdage disse andre dimensjonene.
Det har også blitt teoretisert om at alternative universer kan ha helt forskjellige fysiske lover. For eksempel kan tyngdekraften eller elektromagnetismen virke annerledes. Derfor kan vår forståelse for verden være ubrukelig eller irrelevant under slike omstendigheter. Derfor er det i bunn og grunn umulig for oss å oppdage parallelle universer.
3 – Parallelle universer samhandler aldri
Akkurat som navnet indikerer eksisterer parallelle universer parallelt. Som parallelle linjer, krysser de aldri hverandre, selv om de begge eksisterer samtidig. Det har blitt foreslått at en kollisjon mellom to parallelle universer kunne ha forårsaket noe som Big Bang. Noe som ville ført til en umåtelig kraftig eksplosjon som ville skapt enda flere universer.
Noen fysikere arbeidet sammen for å skape M-teorien som foreslår at universet eksisterer i tredimensjonelle membraner kalt braner. For å gi et eksempel på dette, forestill deg en kinosal. Selv om kinogjengeren er i en tredimensjonell verden virker det som om filmen hun ser på befinner seg i en todimensjonell virkelighet. Hvis hun hadde vært i stand til å gå inn i filmen, ville hun ha vært i en tredimensjonell virkelighet, men de andre i kinosalen ville fortsette å se filmen som en todimensjonell virkelighet.
I følge M-teorien er universet som den kinosalen, med et enormt utvalg av projeksjoner. Forskjellige filmer blir vist på samme tid, men de er fullstendig uavhengige av hverandre. Følger man denne tankegangen er et multivers en gruppe sameksisterende, men uavhengige universer.
Beskrivelsen vi har lagt fram her om parallelle universer er åpenbart en veldig elementær og grunnleggende forklaring. Det er en veldig kompleks hypotese, som mange folk anser som nærmere science fiction enn virkeligheten. Men når det er sagt har mange viktige, nåværende fysikere dedikert mange år på å studere det. Blant dem var Stephen Hawking, som arbeidet på hypotesen da han plutselig døde. I alle fall i dette universet.
