Hypersomni: En ekstrem form for trøtthet

24 august, 2020
Hypersomni, eller overdreven tretthet, er et problem som ofte oversees eller undervurderes av mange. Det er ille ettersom dets innvirkning på livskvalitet og prestasjoner kan vise seg å være svært negative. Dagens artikkel handler om årsakene bak hypersomni og hvilke behandlingsmetoder som har vist seg vellykkede.

Hypersomni eller overdreven trøtthet, rammer i følge enkelte beregninger mellom 4-6% av befolkning. Det er et vanlig problem som ofte forblir umerket og  spesielt av de som er plaget av den. De fleste tar det for å være vanlig tretthet eller utmattelse, men det kan ha mange ulike årsaker. Derfor er også en profesjonell vurdering den beste måten å få en nøyaktig diagnose.

Konsekvensene av denne lidelsen er betydelige, selv om mange har normalisert og nærmest inkorporert tilstanden av ekstrem søvnighet i sine liv. Denne tilstanden leder ofte til en nedgang i konsentrasjonsevnen og en svekket hukommelse.

I tillegg kan det føre til humørsvingninger og ha stor innvirkning på dagligdagse aktiviteter. Fortsett å lese om du vil vite mer om denne nevrologiske tilstanden og dets mulige årsaker.

Kvinne holder hånden forran munnen mens hun gjesper

Hva er overdreven tretthet?

Hypersomni går også under betegnelsen overdreven søvnighet på dagtid. Dette er en psykologisk tilstand som på en uforklarlig måte gjør personer søvnige på dagtid. Personen opplever en subjektiv narkotisk følelse på dagtid, noe som hindrer dem i å fungere normalt. For at en lege skal kunne diagnostisere en person med hypersomni må symptomene ha vært tilstede på en daglig bases under minst tre måneder.

Det er ikke alltid lett å se hva som skjer. Enkelte tenker kanskje at de er ekstremt trøtte uten å skjønne hvorfor. For å underlette oppdagelsen av hypersomni bør du vurdere til hvilke grad du føler deg søvnig i følgende situasjoner:

  • Når du ser på TV
  • Når du sitter i passasjersetet på en bil under en kort kjøretur
  • Når du leser en bok
  • Når du slapper av etter et måltid

Om du opplever å være veldig trøtt i de fleste av disse situasjonene så er det mulig at du har dette problemet. Årsakene til denne tilstanden kan være flere og kan også variere fra en person til en annen. Det er derfor viktig å grundig undersøke opprinnelsen til problemet for å deretter kunne minimere dets konsekvenser.

Hva er årsakene bak hypersomni?

Mangelfull søvn eller dårlig søvnkvalitet

For å kunne fungere ordentlig på dagtid trenger mennesker ordentlig nattesøvn. Når en person har kronisk søvnmangel så begynner dette å ta på. Hypersomni oppstår ofte hos personer som sover maks fem timer hver natt over en lengre periode.

Det kan være et resultat av søvnløshet eller en konsekvens av en livsstil der en person begrenser nattesøvnen på grunn av arbeid eller sosiale årsaker. Dette gjør det vanskeligere for dem å komme seg opp om morgenen og gjør at de kan oppleve plutselige anslag av døsighet under dagen.

På samme måte vil avbrutt eller fragmentert nattesøvn ikke være nok for at du skal kunne våkne opp uthvilt. For personer med vedvarende søvnløshet, rastløse ben-syndrom eller med pustevansker er det vanlig å våkne flere ganger i løpet av natten. Dette innebærer en konsekvent reduksjon av deres søvnkvalitet og øker sannsynligheten for hypersomni

De viktigste søvnforstyrrelsene

Det finnes en rekke søvnforstyrrelser blant hvilke hypersomni er en av hoved symptomene. For eksempel begynner ofte narkolepsi med overdreven døsighet på dagtid. Etterhvert dukker det opp andre symptomer som katapleksi, søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner.

Andre lidelser som idiopatisk hypersomni eller Kleine-Levins syndrom deler disse symptomene. Med disse lidelsene oppstår en signifikant økning av søvntimer i tillegg til en uimotståelig trang til å sove på dagtid.

Andre årsaker til hypersomni

Blant de mange årsakene bak det overdrevne søvnbehovet på dagtid, finner man encefalopati, trauma og demens. Det kan også være et symptom på depressive episoder eller være en konsekvens av bruken av visse medisiner eller narkotiske stoffer.

For å oppsummere kan vi si at hypersomni er et symptom på en rekke organiske, nevrologiske og psykiatriske tilstander. De som berøres av det får vanskeligheter med å leve et funksjonelt og tilfredsstillende liv ettersom det påvirker deres kognitive funksjoner og emosjonelle tilstand.

Om du tror at du, eller noen du kjenner, har hypersomni så må du kontakte lege. I visse tilfeller vil disse symptomene gjøre deg bevisst på andre helseproblemer som krever tilsyn. I andre tilfeller rekker det at du tar større ansvar for, og respekter, dine søvnbehov.

  • Echeverría, A., Uribe, E. M., Álvarez, D., & Giobellina, R. (2000). Valor de la escala de somnolencia de Epworth en el diagnóstico del síndrome de apneas obstructivas del sueño. Medicina60(6), 902-6.
  • Erro, M. E., & Zandio, B. (2007). Las hipersomnias: diagnóstico, clasificación y tratamiento. In Anales del sistema sanitario de Navarra (Vol. 30, pp. 113-120). Gobierno de Navarra. Departamento de Salud.